NTNU er størst

Statistisk sentralbyrå har laget en flott ny temaportal om utdanning. Der kan man få oppdatert kunnskap og finne statistikker om de fleste temaer som har med alle typer utdanning å gjøre.

Der finner man oversikter over befolkningens utdanningsnivå i Norge, hvor mange barn som går i offentlige og private barnehager, hvor mange elever det er i grunnskolen, hvor mange av disse som har nynorsk som hovedmål, hvor stor andel av lærerne som er kvinner og hvor stor andel av de 44 546 lærlingene som var på de ulike yrkesfaglige studieretningene.

En statistikk jeg synes er særlig interessant, fordi det har skjedd så store strukturendringer i sektoren de siste årene, er oversikten over hvor mange studenter som går på de ulike universitetene og høyskolene. De største er med i grafen over. Klikker man seg videre finner man også en tabell som viser antall studenter på alle universitetene og høyskolene i Norge.

Det har skjedd noen viktige endringer de siste årene. Klart størst er NTNU med 39 464 studenter. NTNU har studenter i Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Deretter følger tre institusjoner som har hovedsete i Oslo, Universitetet i Oslo med 27 513 studenter, Handelshøyskolen BI med 20 533 studenter og OsloMet - storbyuniversitetet (tidligere høgskolen i Oslo og Akershus) har 20 203 studenter. Bak disse fire som alle har over 20 000 studenter følger det ytterligere to som har over 15 000 studenter, de to "gamle" universitetene i Bergen med 16 079 studenter og i Tromsø (nå Norges arktiske universitet) med 16 001 studenter. Disse største seks skulle dermed ha omkring halvparten av alle studentene i Norge.

Fordi disse studenttallene er fra 2016 er det også slik at noen av institusjonene lenger ned på listen senere har rykket oppover som et resultat av sammenslåinger gjennomført etter 2016 og er minst like store som noen av de største seks. For eksempel Høyskolen i Sørøst-Norge (tidligere høyskolene i Buskerud, Vestfold og Telemark) som til sammen har rundt 18 000 studenter og Høgskulen på Vestlandet (tidligere Bergen, Haugesund/Stord og Sogn og Fjordane) som har omkring 16 000 studenter. Mens Høgskolen i Innlandet gjennom en sammenslåing har vokst til omkring 13 000 studenter, mens Universitet Nord, med studiesteder i Bodø, Levanger, Mo i Rana, Namsos, Nesna, Sandnessjøen, Steinkjer, Stjørdal og Vesterålen, har 12 000 studenter.

Hvor er studentene mest fornøyde?

På nettsidene til Statistisk Sentralbyrå kan man i dag finne en interessant nyhetssak om en ny statistikk med overskriften "Hvilke studenter er mest fornøyde med undervisningen?". De skriver at det i gjennomsnitt er slik at 65 prosent av studentene er fornøyde eller svært fornøyde med undervisningskvaliteten, men at forskjellene er svært store.

Det er studentene ved Norges Handelshøyskole og ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som i følge undersøkelsen er mest fornøyd. SSB skriver:

"Det er Norges Handelshøyskole som har den høyeste andelen studenter som er fornøyde med kvaliteten på undervisningen i 2016, med 86 prosent. (...) Resultatene gjenspeiler dermed trekkene vist i figur 2: de to vitenskapelige høgskolene Norges Handelshøgskole og Handelshøyskolen BI er i toppen når det gjelder studentenes evaluering av undervisningskvaliteten. 

Blant universitetene er det Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås i Akershus som har den høyeste andelen studenter som er fornøyde med kvaliteten på undervisningen i 2016, med rundt 80 prosent. Også ved universitetene i Oslo, Agder, Bergen og ved NTNU er andelen av studentene som er fornøyde over gjennomsnittet på 65 prosent i 2016. Universitetene i Tromsø og Stavanger og Nord universitet ligger under gjennomsnittet, både i 2013 og 2016. Det samme gjelder også høgskolene som er med i figuren. Ved Høgskolen i Bergen er det bare 52 prosent av studentene som er fornøyde med undervisningskvaliteten i 2016, en forskjell fra Norges Handelshøyskole på 34 prosentpoeng."

Undersøkelsen analyserer også forskjeller i tilfredshet mellom studenter på ulike fagfelt og slår fast at:

"Studenter i bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag, samt studenter som tar naturvitenskapelige fag, matematikk eller informasjons- og datateknologi og studenter i humanistiske og estetiske fag, har de største andelene av studenter som er (svært) fornøyde med undervisningskvaliteten.(...) Studenter i tekniske fag, ingeniørfag eller håndverksfag, helse eller sosialfag samt studenter som tar en lærerutdanning, eller pedagogikk er minst fornøyde."

Dessuten er det, kanskje ikke helt overraskende, slik at studenter som tar et masterprogram eller en 5-6-åring profesjonsutdanning er langt mer fornøyd med undervisningen enn studenter som er i gang med en bachelor, et årsstudium eller tar enkeltemner.

Verdens fem største byer 1600 - 2100

Og her er fortsettelsen på videoen fra forrige bloggpost. Denne begynner i 1600 og går frem til i dag, og så videre til 2100 basert på prognoser for hvordan verdens største byer vil vokse. Som en ser flytter tyngdepunktet seg flere ganger, der både Paris, London, Beijing, Tokyo og New York er størst i perioder, men der det er gigantbyer i Sør-Asia og Afrika som er i ferd med å bli verdens største.

Verdens fem største byer 3000 f.Kr - 1600

YouTube er full av spennende pedagogiske ressurser. YouTube-kanalen til Ollie Bye har tatt mål av seg til å forklarer verdenshistorien gjennom korte og pedagogiske videoer som viser hvordan kartene har endret seg over tid. Der kom jeg over denne videoen som viser hvilke fem byer i verden som var de fem største gjennom fra 3000 f.Kr til år 1600.

En strategi for Norge som datasenternasjon

Det er flere gode grunner til at vi skal arbeide for at datasentre og annet dataintensivt næringsliv skal etablere seg i Norge. Vi har rikelig med fornybar energi som egner seg til å drive store maskinparker, vi har en natur og et kjølig klima som egner seg til slik virksomhet, vi er et stabilt og trygt land, vi har en arbeidsstyrke som er teknologisk kompetent og vi har bedrifter som er innovative og stadig er på jakt etter hvordan de kan bruke teknologi for å effektivisere arbeidsprosessene.

Men, kanskje viktigst av alt, så har vi fått på plass en pakke med gode virkemidler som gjør det attraktivt å lokalisere denne type næringsliv i Norge. Det er bakgrunnen for at regjeringen i går lanserte strategidokumentet "Norge som datasenternasjon" (her er pressemeldingen).

Dokumentet sier mye klokt om hvorfor dette er en næring som vil bli stadig viktigere framover, hvilke typer datasentre og aktører som finnes i bransjen, hva slags ringvirkninger slike etableringer kan føre med seg, og ikke minst hvorfor Norge allerede er godt posisjonert som et attraktivt land å drive datasentre i, både for norske og utenlandske aktører i dette markedet.

Et viktig poeng i rapporten er at store datasentre i dag ikke bare handler om å tilby store virksomheter et sted å lagre store mengder data for seg selv og kundene, men om å tilby mer eller mindre komplette tjenesteplattformer i form av tjenester og programvare, eller rett og slett tilgang til verktøykasser for innovasjon og utvikling, som også lar små og mellomstore bedrifter få tilgang til avanserte it-løsninger som tidligere bare var forbeholdt de største og mest ressurssterke bedriftene. Som tilgang til store databaser med sanntidsdata du kan bruke til å utvikle nye tjenester, eller tilgang til "kunstig intelligens" som en tjeneste du kan abonnere på og ikke i form av en datamaskin du eier selv.

"Norge som datasenternasjon" lister opp alle Norges konkurransefortrinn på dette området, både de vi har fra naturens side, men også de forbedrede rammebetingelsene vi har sørget for de siste årene gjennom å vedta en mer næringslivsvennlig politikk. Blant de politiske endringene som listes opp i i strategien, og som har gjort Norge mer konkurransedyktig de siste årene, er:

• Skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer er i perioden 2013-2018 redusert fra 28 til 23 pst.  For å ytterligere bidra til at norsk kapital i større grad kan bli kanalisert mot næringsvirksomhet er det i formuesskatten innført en verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler. I 2018 er denne rabatten økt til 20 pst.
• Elektrisk kraft som leveres til store datasentre ble fra 1. januar 2016 ilagt redusert sats i el-avgiften. Formålet med avgiftsreduksjonen var å gjøre Norge attraktivt for store datasentre. Vilkåret for redusert sats satt ned til uttak over 0,5 MW fra 1. januar 2017.
• I statsbudsjettet for 2018 er det vedtatt at «verk og bruk» skal skattlegges som annen næringseiendom, uten å inkludere «produksjonsutstyr og –installasjoner». Dette kommer datasentre til gode.
• Gravekostnadene utgjør gjerne 70–80 pst. av kostnadene for fremføring av fiber. Samferdselsdepartementet har fastsatt nye regler for ledninger i offentlig veggrunn. De nye reglene gir mer forutsigbare rammebetingelser slik at det kan bygges ut høyhastighetsbredbånd til flere.
• Det er bevilget 40 mill. kroner i 2018 til en pilot for alternativt kjernenett. Målet er å etablere et fungerende marked for alternativt kjernenett som samfunnskritiske virksomheter og andre benytter. I tillegg bevilges det totalt 100 mill. kroner som skal legge til rette for flere fiberkabler til utlandet.
• Regjeringen har lenge vært opptatt av å forenkle regleverket og korte ned tidsbruken i planprosesser. Dette arbeidet fortsetter, blant annet ved å utarbeide veiledning for aktører som planlegger å etablere datasentre, og ved å gjøre mer informasjon om regelverk og planprosessene tilgjengelige på engelsk.
• Det er regjeringens politikk at det offentlige ikke selv skal gjøre oppgaver som markedet kan gjøre bedre og mer effektivt. Regjeringen la i 2016 fram en strategi for bruk av skytjenester der det slås fast at statlige virksomheter skal vurdere skytjenester når de skal anskaffe nye IKT-løsninger
• Tilgangen på fornybar, fleksibel og sikker vannkraft til konkurransedyktige betingelser er et stort norsk konkurransefortrinn. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet, og over 75 pst. av produksjonskapasiteten er regulerbar.

En mer fullstendig oversikt over de ulike endringene som er kommet på plass finnes i kapittel 7 i dokumentet "Norge som datasenternasjon". Dette er en totalpakke som gjør at Norge kan hevde seg godt i konkurransen om flere etableringer og flere arbeidsplasser i datasenterbransjen.

Stadig raskere bredbånd

Det er vekst i antall bredbåndsabonnementer, men som en kan forvente i et land der de fleste husholdninger allerede har bredbånd har den flatet ut sammenlignet med den kraftige veksten for noen år siden. Den store nyheten nå er den kraftige økningen i hastigheten på bredbåndet.

For å ta antall abonnenter først. Statistisk Sentralbyrås nye bredbåndsstatistikk viser at vi for første gang har passert 2 millioner private bredbåndsabonnementer i Norge:

"I 4. kvartal 2017 var det 2 151 000 faste breibandsabonnement i Noreg. Av desse var talet på private abonnement 2 022 000. Talet på private abonnement har auka med 57 000 det siste året, og 13 000 sidan 3. kvartal. I tillegg var det 129 000 breibandsabonnement for verksemder, som er ein nedgang på 2 600 det siste året. Det var 85 private breiband per 100 hushald i 4. kvartal 2017, mot 83 i det same kvartalet 2016."

Men det virkelig interessante tendensen i denne statistikken fra SSB er ikke utviklingen i antall abonnementer, men den sterke veksten i hastighetene folk velger å abonnere på. Bare siste kvartal har gjennomsnittshastigheten økt 21 prosent. Det investeres mange milliarder i året i infrastruktur for mobil og bredbånd i Norge, og disse tallene viser at det er det må investeres mye. Folk bruker internett på andre måter enn før, for eksempel til strømming av film. Bredbåndet vi har hjemme er etter hvert blitt langt raskere enn det de har tilgang til på jobb. SSB skriver:

"Medianverdien for hastigheita til private breiband i Noreg var i 4. kvartal 2017 43,2 Mbit/s, viser statistikken internett-målinga. I 4.kvartal 2016 var det tilsvarande talet 27,7 Mbit/s. For verksemder har medianhastigheta auka frå 14,3 Mbit/s i 4.kvartal 2016, til 17,1 Mbit/s eitt år seinare. Trenden med sterk auke i breibandshastigheiter dei siste åra held dermed fram. Gjennomsnittshastigheita for private breiband har auka frå 67,2 Mbit/s til 81,1 Mbit/s berre i løpet av det siste kvartalet. Dette gjev ein auke på 21 prosent."

Den store forenklingsoversikten

Fra regjeringsskiftet 2013 og fremover har en viktig del av regjeringens og departementenes arbeid vært å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor med sikte på skape en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv.

Men hva har vi egentlig gjort? Finnes det noen god oversikt over alt som er gjort av forenklinger på ulike områder? Svaret er ja. Kommunal og moderniseringsministeren har fått hjelp av sine kolleger i regjeringen til å velge ut de viktigste forenklingstiltakene i alle sektorer og departementsområder. Hele denne store forenklingsoversikten ligger på regjeringens nettsider.  I alt er over 90 konkrete tiltak beskrevet.  Monica Mæland skriver innledningsvis dette om hva denne oversikten viser:

"Da Erna Solbergs regjeringen tiltrådte i 2013 var regjeringsplattformen opptatt av å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Mange av tiltakene handler om å forenkle lov- og regelverk, fjerne tidstyver, forenkle rutiner, lage digitale selvbetjeningsløsninger og øke valgfriheten for innbyggerne. Arbeidet med å konkretiserer og gjennomføre forenklingstiltak har vært gjennomført i alle departementsområder og sektorer. Men det er ikke nok å peke på hva som bør gjøres, vi har vært minst ilke opptatt av å øke gjennomføringskraften slik at moderniseringsarbeidet ikke forblir ambisjoner og slagord, men handler om konkrete forbedringer for innbyggere og næringsliv.

Denne oversikten beskriver de viktigste forenklingstiltakene som er gjennomført de siste fire årene. Mange tiltak har vært lettere å gjennomføre fordi vi har fått hundrevis av innspill fra de som kjenner problemene best, medarbeidere, kommuner, innbyggere og næringsliv, om hvilke tidstyver som bør fjernes og hvordan offentlig sektor kan bli mer brukervennlig. Dette arbeidet er ikke ferdig. Vi må fortette å bygge en kultur for innovasjon og omstilling, der vi detaljstyrer mindre og bygger på tillit. Vi må være opptatt av at både næringsliv og kommuner kan bruke mer tid på å skape verdier og mindre tid på papirarbeid. Jeg er stolt av de resultatene som er oppnådd og ser frem til å jobbe videre med nye forenklinger."

Som nevnt er dette ikke noe vi blir ferdige med. Vi må alltid være mer opptatt av det som ligger foran oss av nye utfordringer og muligheter enn av det som er gjennomført. Men det er også viktig å lære av det arbeidet som allerede er gjort. Andre kan ha stor nytte av å lære fra andres erfaringer, enten det er tidsstyvjakt, enklere regelverk, klart språk eller digitalisering. 

Her er den store forenklingsoversikten.

Nasjonalsanger vi ikke får høre i OL (4)

Et annet land som har en bra nasjonalsang og er gode på dette med følelsesladde avsynginger av den, men som garantert ikke for oppleve det i vinter-OL, er Wales. Om det er noen fra Wales med i OL vet jeg ikke, men de representerer i så fall Storbritannia (eller egentlig UK) og ikke Wales. Når de spiller fotball og rugby kan vi imidlertid oppleve øyeblikk som dette.



Wales nasjonalsang heter "Hen Wlad Fy Nhadau", eller, i engelsk oversettelse, "Land of my fathers". Den er skrevet på 1850-tallet, men ble en uoffisiell walisisk nasjonalsang fra 1905. I en rugbykamp mellom Wales og New Zealand det året innførte Wales som de første i verden tradisjonen med at tilhengerne synger nasjonalsangen ved begynnelsen av kampen. Og de er fortsatt blant de som gjør det best.

Nasjonalsanger vi ikke får høre i OL (3)

Jeg tar allerede nå sjansen på å si at vi heller ikke får høre Brasils nasjonalsang i Vinter-OL i Korea. De har riktignok en OL-tropp på 9 personer, og de deltar i toer-bob og firer-bob som ennå  ikke er gjennomført, men Brasil har deltatt i åtte vinter-OL og aldri vunnet en medalje. En niende plass i snowboard i 2010 er beste plassering. Litt synd, for Brasil har fin nasjonalsang, her fra FIFA Confederationan Cup i fotball i 2013



Brasils nasjonalsang består av to vers som er ganske lange. Historiske har de også hatt ganske strenge regler knyttet til at man ikke skal lage tilpassede versjoner. Hvis det er en vokalversjon så skal også begge versene synges. Og også når instumentalversjonen spilles på idrettsarrangementer kan man risikere at brasilianere i publikum fortsetter å synge lenge etter at orkesteret har gitt seg. Som her før en en landskamp i fotball mellom Brasil og Argentina.

En feiring for forvaltningsnerder

Anne-Karin og Aase Marthe feirer Finnmark og Troms

Torsdag var dagen det ble satt historisk rekord i antall medaljer vunnet på en dag i et vinter-OL, tre gull, to sølv og en bronse. Men mens nye norske medaljer ble feiret over hele landet, ikke minst på medaljevinneres hjemsteder, som Nannestad, Stryn, Vinstra, Kjeller og Molde.

Men det var ikke denne sportslige suksessen som utløse forslaget fra to av mine kolleger om å åpne en flaske champagne, betalt med egne penger, i Kommunal og moderniseringsdepartementet torsdag kveld. Man vet at man jobber sammen med genuine forvaltningsnerder når det vi feirer er at Troms og Finnmark fylkeskommuner har klart å bli enige om en avtale som legger grunnlaget for hvordan den nye felles fylkeskommunen skal være organisert.

Nå er det ikke bare i Troms og Finnmark det skjer endringer i fylkesgrenser som har vært uendret i over 100 år. Etter at Stortinget gjorde vedtak som en ny regioninndeling i juni i fjor har det flere steder vært friske debatter om blant annet navn og lokalisering av ulike administrative funksjoner. Dette er beslutninger de folkevalgte i fylkestingene selv har ansvar for å ta og som det er nødvendig å få avklart for å komme videre og bygge nye og fremtidsrettede fylkeskommuner.

Jeg var selv til stede og åpnet det felles fylkestingsmøtet for Vestfold og Telemark i november, der det var mye uenighet i forkant, men der stemningen på møtet ble svært god og uenighetene ble ryddet av veien. De er godt i gang med å begge en ny felles fylkeskommune. Det samme er Oppland og Hedmark, Buskerud, Østfold og Akershus, Aust Agder og Vest-Agder og Hordaland og Sogn og Fjordane. I Trøndelag ligger de foran alle de andre og er allerede i full gang som Trøndelag fylkeskommune fra 1. januar i år.

I Troms og Finnmark tok det lengre tid å bli enige og Knut Storberget tok på seg oppgaven med å mekle mellom de to fylkeskommunene da de ba om bistand. Den jobben gjorde han på en helt utmerket måte og avtalen var klar torsdag kveld. Det er all mulig grunn til å feire at det ble enighet om veien videre. Alternativet ville vært at departementet måtte gått inn og detaljstyrt noe som de folkevalgte både har ansvar for og har langt bedre kunnskaper og forutsetninger for å bestemme selv.

Så når mine gode forvaltnigsnerdkolleger  fra hver sin ende av landet, Anne-Karin Olli fra Finnmark og Aase Marthe Horrigmo fra Vest Agder, feirer så er det fordi det virkelig er grunn til å feire en historisk avtale. I min ordliste er dessuten nerd en hedersbetegnelse. Vi vet jo at teknologinerdene er i ferd med å overta verden. Forvaltningsnerder er også bra folk som man både kan ha meningsfulle diskusjoner om offentlige utredninger eller kommuneinntektsystemet med, eller rett og slett feire sammen med når det blir tatt gode beslutninger om styringen av landet.

Fortsatt vekst i næringslivets forskning

En oversikt litt lenger ned til høyre på denne siden viser antall blogginnlegg jeg har skrevet med ulike "tagger". Den viser at hele 221 innlegg er merket med "forskning". Flere av disse innleggene handler om forskning i næringlivet og om SSBs årsstatistikker over utviklingen i næringlivets forskning.

SSBs statistikk kommer to ganger i året, først foreløpige tall for næringslivets forskning som kommer i oktober året etter og deretter endelige tall i februar i det påfølgende året. Jeg mener at  disse tallene en viktig indikator på om vi er på rett vei med politikken. Mesteparten av forskningen i næringlivet betales av næringslivet selv, ikke av statlige tilskudd. Men hvor mye næringslivet velger å forske sier også noe om hvor god tilstanden er i næringslivet og hvor gode rammevilkår politikken vår gir for forskning og innovasjon i næringslivet.

I den rødgrønne perioden skrev jeg flere blogginnlegg der jeg var skuffet over utviklingen, for eksempel da jeg i oktober 2011 skrev om Stagnasjon i næringslivets forskning om tallene for 2010. Jeg kritiserte de rødgrønnes forskningsmelding våren 2013 for å være opptatt av tiltak som fremmer all annen forskning enn næringslivsforskning, selv om næringslivet står for mest forskning i Norge.

Både hos meg og mange andre tror jeg det var en sterk forventning om at denne manglende interessen for å fremme forskning i næringlivet og stagnasjonen i næringslivets forskningsinnsats måtte snus med et nytt politisk flertall. Og tallene viser at det ganske raskt skjedde en positiv utvikling, noe jeg har blogget om flere ganger i løpet av disse årene. For eksempel skrev jeg om "God vekst i næringlivets forskning" i oktober 2015, om "Kraftig vekst i næringslivets forskning" i oktober 2016, da tallene for 2015 viste en vekst i næringlivets forskning på hele 13,3 prosent sammenlignet med 2014.

Fra 2015 til 2016 har næringslivets forskningsinnsats økt med ytterligere seks prosent, noe jeg først blogget om her i oktober da de foreløpige tallene kom og det samtidig kom frem at den samlede norske forskningsinnatsen for første gang i historien var på over 2 prosent av BNP. Nå har nettopp de endelige tallene for næringslivets forskning i 2016 kommet fra SSB, som skriver at:

"Næringslivet utførte forskning og utvikling (FoU) for om lag 29,5 milliarder kroner i 2016. Dette er en vekst på 6 prosent sammenlignet med 2015.(...) Foretak i tjenesteytende næringer har de siste årene hatt betydelig vekst, denne utviklingen fortsetter i 2016. Kostnadene til egenutført FoU økte med 1,5 milliarder kroner eller 10 prosent sammenlignet med 2015. Litt over halvparten av næringslivets FoU ble utført i tjenestenæringene. IKT-tjenester er den enkeltnæringen med mest FoU, og de har hatt en vekst på 19 prosent."

Hva er så grunnen til denne kraftige veksten i forskning i næringslivet de siste årene? Mye skyldes naturligvis at næringsstukturene er i endring og at både i eksisterende næringer og i nye og fremvoksende næringer må investeres mer i innovasjon og forskning for å kunne konkurrere. Særlig i tjenestesektoren ser vi en kraftig vekst i bedriftenes forskningsinnsats. Men veksten har også med politikk å gjøre. I forrige periode skjedde det blant annet store forbedringer i SkatteFunn, skattefradragsordningen for FoU-prosjekter i næringlivet. I 2016 blogget jeg om den kraftige veksten som har skjedd i bruken av SkatteFunn.

Også andre næringsrettede ordninger er blitt styrket i løpet av de siste årene. Det er rett og slett så enkelt som at bedre rammevikår for forskning i næringlivet har bidratt til mer forskning i næringslivet. Politikk virker.

Flere lærlinger i offentlig sektor

På Kunnskapsdepartementets nettsider finner vi noen svært gledelige tall når det gjelder utviklingen i antall lærlinger de siste fem årene.

I 2017 fikk 20 800 elever læreplass. Dette er det høyeste antallet som er registrert siden målingene begynte i 2011. De siste fem årene har kommunal sektor fått 32 prosent flere lærlinger. Statlig sektor har hatt en økning på 25 prosent. Til sammenligning har økningen i privat sektor for samme periode vært på 16 prosent.

Det er privat næringsliv som tar inn klart flest lærlinger, men det er svært gledelig å se at den største veksten er i kommune og stat. I staten har det vært en egen strategi for å øke antall lærlinger og Jeløya-plattformen sier også at det skal stilles klare krav til det offentlige om å ta inn lærlinger.

Det er ikke tilfeldig at antall læreplasser har økt mye de siste årene. Det handler om politiske prioriteringer. Lærlingtilskuddet økt med 21 000 kroner per kontrakt, noe som gjør det mer lønnsomt for bedriftene å ha lærlinger, og det kommet krav om bruk av lærlinger i bedrifter som vil vinne offentlige anbud. Og når resultatene blir bedre er det fordi politikken virker.