Regjeringen 5 år

I dag har det gått utrolige fem år siden regjeringen til Erna Solberg overtok. Og fem år siden bildet til venstre av en svært forventningsfull ny politisk ledelse preget KMDs nettforside.

Kvelden 16. oktober 2013 var det feiring sammen med stortingsgruppene, statsrådene og alle de nye politiske medarbeiderne, så det ble ikke tid til å blogge. Men kvelden etter skrev jeg den første bloggposten som ny statssekretær. Og i januar i år ble det et et nytt innlegg i samme sjanger da en ny statsråd med en fornyet politisk ledelse overtok KMD.

Fem år er ganske lang tid i politikken. Vi har lagt frem seks statsbudsjetter, fem kommuneproposisjoner, en rekke stortingsmeldinger, lovforslag og handlingsplaner. En ny kommunelov er vedtatt 26 år detter den forrige. 119 kommuner gjennomfører sammenslåinger og bygger nye kommuner sammen med andre. Både kommunekartet og fylkeskartet vil se ganske annerledes ut i 2020.

Jeg er spesielt fornøyd med at vi har gitt digitaliseringspolitikken en ny og tydeligere retning gjennom stortingsmeldingen Digital Agenda for Norge, et arbeid som også har resultert i viktige nye virkemidler og strategier. Dette har også lagt grunnlaget for en betydelig satsing på digitaliseringstiltak i statsbudsjettene, som i 2019 blir høyere enn noen gang. Vi også brukt de siste fem årene til å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor for å skape en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv. Tempoet er høyere enn før, samarbeidet mellom stat og kommune er bedre enn før og arbeidet med omstilling og innovasjon er langt mer opptatt av å ta utgangspunkt i brukernes behov og ikke bare offentlig sektors egne organisasjonskart.

Regjerings nettsider har en god oversikt over mange av de viktigste forenklingene som er gjennomført de siste årene. Det er viktig å feire endringer som er gjennomført, men det er enda viktigere å se fremover. Vi kan få til enda mer. Vi har en ambisiøs regjeringsplattform fra Jeløya som skal gjennomføres og mye hardt arbeid ligger foran oss når vi skal fortsette å fornye, forenkle og forbedre.

Fornyet strategi for boligmarkedet

For tre år siden la regjeringen frem en Strategi for boligmarkedet (jeg blogget om den her). Den var spesielt opptatt av å få til raskere, enklere og billigere boligbygging for å få bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet, og listet opp en rekke konkrete tiltak for å oppnå dette.

Blant tiltakene var bedre og raskere planprosesser, forenklinger i byggtekniske krav, tiltak for å øke boligbyggingen i pressområder og digitalisering av tinglysing og byggesaksbehandling. Denne pakken av ulike tiltak har bidratt godt til at boliger bygges raskere og rimeligere og at vi de siste årene har hatt en rekordstor boligbygging i Norge.

Før sommerferien i år kom det et nytt dokument fra regjeringen om boligpolitikk, en Fornyet strategi for boligmarkedet (lenke til selve dokumentet er nederst i saken). Dokumentet går igjennom de 31 tiltakene i forrige dokument og beskriver hva som er gjort. I tillegg er det beskrevet en del nye tiltak og pågående prosesser som skal bidra til å et enda mer velfungerende boligmarked.

Mens den forrige strategien var særlig opptatt av å øke tilbudet på boliger, er den nye strategien også opptatt av å bedre informasjonen og øke tryggheten i bolighandelen og å bedre regelverket for kommunale gebyrer. Tiltak for å styrke forbrukernes stilling i boligmarkedet og finansmarkedet vil bli behandlet i en stortingsmelding om forbrukerpolitikk som skal legges frem i 2019 og den nye boligstrategien lister opp noen av temaene det arbeides med der.

Her er Fornyet strategi for boligmarkedet i PDF-format.

Flere elever velger yrkesfag

Arbeidslivet kommer til å trenge flere folk med yrkesfaglige utdanninger i årene som kommer. Mye av veksten i etterspørselen etter mer kompetanse i bredden av norsk næringsliv, i byggenæring, varehandel, transport, service og reiseliv, handler om yrkesfag.

Og aller mest vekst i etterspørsel etter nye ansatte vil vi få i helse- og omsorgssektoren, ikke minst i den kommunale eldreomsorgen. Å få flere unge til å velge yrkesfag er en viktig forutsetning for å til en god balanse i arbeidslivet.

Derfor er det gledelig å se at det nå er like mange av de som begynner i videregående skole som søker seg til yrkesfagene som til studiespesialisering. Aftenposten skriver i sin nyhetssk i dag at:

"Totalt er det i underkant av 69.500 elever som skal begynne på det første året i videregående opplæring i høst, og for første gang på mange år er det like mange som begynner på studiespesialisering og yrkesfag. De fire siste årene har yrkesfagandelen ligget på mellom 48 og 49 prosent. – Det er svært gledelig at flere velger yrkesfag. Vi trenger mange flinke fagarbeidere i årene fremover, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H). Han mener at tallene viser at utviklingen går i riktig retning."

På Utdannningsdirektoratets nettside finner vi en interessant oversikt over hele søkermassen til videregående skole fra høsten, ikke bare de som søker VK1, I alt er det 175 631 personer som har fått tilbud om plass i videregående skole fra høsten. Studiespesialisering er det største utdanningsprogrammet med 72 500 som er tilbudt plass. Deretter følger helsefag med 18 300, idrettsfag med 12 200, Teknikk og industriell produksjon med 10 300, elektrofag med 9600, bygg/anleggsteknikk med 8200, og service/samferdsel med 7500. Mens studiespesialisering går ned sammenlignet med i fjor er det vekst i søkingen til blant annet helsefag og byggfag

Regjeringen har de siste årene gjort mye for å fornye og forbedre yrkesfagutdanningene, og det kan se ut som det begynner å gi gode resultater. Noen av dem er tiltak som er i ferd med å bli gjennomført nå, og vil kunne gi en ytterligere vekst i søkingen til yrkesfagene i årene som kommer: På Kunnskapsdepartementets nettside trekker de frem disse tiltakene spesielt. 

• Fornyer strukturen for yrkesfag. Fra 2020 vil elevene få tidligere spesialisering.
• Fornyer fellesfagene i videregående opplæring som vil gi en sterkere yrkesretting av fellesfagene slik at de er i tråd med det ungdommene møter i sin arbeidshverdag.
• Innfører et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen for gi flere elever mulighet til yrkesretting tidligere.
• Fortsette satsingen på etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere gjennom yrkesfaglærerløftet, styrke hospiteringsordningen for yrkesfaglærere og videreføre lektor 2-ordningen for yrkesfag.
• Gitt yrkesfagelever rett til påbygg etter ferdig fagbrev. Gjør veien fra yrkesfag inn til høyere utdanning enklere.
• Økt lærlingtilskuddet med 21 000 kroner per kontrakt. Gjør det lettere for bedrifter å ta inn lærlinger.
• Skjerpet kravet om bruk av lærlinger overfor bedrifter som vil vinne offentlige anbud.
• Laget en egen strategi for å øke antall lærlinger i statlige virksomheter.

Statsminister i 4 år, 6 måneder og 26 dager

I dag har Erna vært statsminister i 4 år, 6 måneder og 26 dager. Med det har hun slått en historisk rekord. Hun er den statsministeren fra Høyre som har sittet lengst, ikke bare i etterkrigstiden, men fra parlamentarismen ble innført i Norge og Høyre ble etablert i 1884.

Det er bare å gratulere. Noe også den gamle rekordholderen Kåre Willoch gjør på Høyres facebook-sider i dag, der han blant annet ønsker seg dette:

"Så ønsker jeg at du må slå tidligere rekorder riktig grundig, for det vil være til det beste for fedrelandet."

Men hvilke andre statsministere er det som har sittet lenger og som det er mulig å slå ved å sitte enda lenger? Hvis vi holder oss til etterkrigstiden, fra Einar Gerhardsen og fremover, er det slik at Erna har passert Thorbjørn Jagland, Lars Korvald og Jan P. Syse på listen, som alle satt omkring et år. Oscar Torp og Trygve Bratteli var norske statsministere i litt over tre år. Og Kåre Willoch var som nevnt statsminister i 4 år, 6 måneder og 25 dager.

Litt lenger opp på listen, men helt klart innenfor rekkevidde med det mandatet Erna fikk fra velgerne ved forrige valg, er Oddvar Nordli, som var statsminister i 5 år og Per Borten, som var statsminister i litt over fem år og 20 dager, og Per Borten, den lengstsittende statsministeren fra Senterpartiet som satt i 5 år, 5 måneder og 5 dager. Deretter kommer Kjell Magne Bondevik, den lengstsittende statsministeren fra KrF, med 6 år, 4 måneder og 28 dager.

Hva så med Venstre? Siden 1935 har det ikke vært noen statsminister fra Venstre, men før det var det flere, og noen av dem satt også ganske lenge. Johan Sverdrup som ble statsministrer i 1884 satt i 5 år og 17 dager. Johannes Steen som første gang ble statsminister i 1891, satt i 6 år, 3 måneder og 30 dager, Johan Ludwig Mowinkel var statsminister i 6 år, 10 måneder og 21 dager. Venstre-rekorden har imidlertid Gunnar Knudsen som satt i 9 år 3 måneder og 4 dager. Det siste er naturligvis også en rekord Erna kan slå, men det vil kreve en valgseier til i 2021.

Det blir også nødvendig med flere valgseire for å slå de tre statsministrene i etterkrigstiden som har sittet aller lengst, Jens Stoltenberg med 9 år, 7 måneder og 2 dager, Gro Harlem Brundtland med 10 år, 3 måneder og 5 dager og ikke minst Einar Gerhardsen, som har den norske rekorden og som var statsminister i 17 år og 17 dager. Akkurat den siste blir en krevende rekord å slå.

Her er en oversikt på regjeringens nettsider over de statsministrene som har sittet lengst i etterkrigstiden. Og Wikipedia har en god oversikt over hele perioden fra parlamentarismen og partisystemet ble innført i Norge i 1884.

En strategi for Norge som datasenternasjon

Det er flere gode grunner til at vi skal arbeide for at datasentre og annet dataintensivt næringsliv skal etablere seg i Norge. Vi har rikelig med fornybar energi som egner seg til å drive store maskinparker, vi har en natur og et kjølig klima som egner seg til slik virksomhet, vi er et stabilt og trygt land, vi har en arbeidsstyrke som er teknologisk kompetent og vi har bedrifter som er innovative og stadig er på jakt etter hvordan de kan bruke teknologi for å effektivisere arbeidsprosessene.

Men, kanskje viktigst av alt, så har vi fått på plass en pakke med gode virkemidler som gjør det attraktivt å lokalisere denne type næringsliv i Norge. Det er bakgrunnen for at regjeringen i går lanserte strategidokumentet "Norge som datasenternasjon" (her er pressemeldingen).

Dokumentet sier mye klokt om hvorfor dette er en næring som vil bli stadig viktigere framover, hvilke typer datasentre og aktører som finnes i bransjen, hva slags ringvirkninger slike etableringer kan føre med seg, og ikke minst hvorfor Norge allerede er godt posisjonert som et attraktivt land å drive datasentre i, både for norske og utenlandske aktører i dette markedet.

Et viktig poeng i rapporten er at store datasentre i dag ikke bare handler om å tilby store virksomheter et sted å lagre store mengder data for seg selv og kundene, men om å tilby mer eller mindre komplette tjenesteplattformer i form av tjenester og programvare, eller rett og slett tilgang til verktøykasser for innovasjon og utvikling, som også lar små og mellomstore bedrifter få tilgang til avanserte it-løsninger som tidligere bare var forbeholdt de største og mest ressurssterke bedriftene. Som tilgang til store databaser med sanntidsdata du kan bruke til å utvikle nye tjenester, eller tilgang til "kunstig intelligens" som en tjeneste du kan abonnere på og ikke i form av en datamaskin du eier selv.

"Norge som datasenternasjon" lister opp alle Norges konkurransefortrinn på dette området, både de vi har fra naturens side, men også de forbedrede rammebetingelsene vi har sørget for de siste årene gjennom å vedta en mer næringslivsvennlig politikk. Blant de politiske endringene som listes opp i i strategien, og som har gjort Norge mer konkurransedyktig de siste årene, er:

• Skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer er i perioden 2013-2018 redusert fra 28 til 23 pst.  For å ytterligere bidra til at norsk kapital i større grad kan bli kanalisert mot næringsvirksomhet er det i formuesskatten innført en verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler. I 2018 er denne rabatten økt til 20 pst.
• Elektrisk kraft som leveres til store datasentre ble fra 1. januar 2016 ilagt redusert sats i el-avgiften. Formålet med avgiftsreduksjonen var å gjøre Norge attraktivt for store datasentre. Vilkåret for redusert sats satt ned til uttak over 0,5 MW fra 1. januar 2017.
• I statsbudsjettet for 2018 er det vedtatt at «verk og bruk» skal skattlegges som annen næringseiendom, uten å inkludere «produksjonsutstyr og –installasjoner». Dette kommer datasentre til gode.
• Gravekostnadene utgjør gjerne 70–80 pst. av kostnadene for fremføring av fiber. Samferdselsdepartementet har fastsatt nye regler for ledninger i offentlig veggrunn. De nye reglene gir mer forutsigbare rammebetingelser slik at det kan bygges ut høyhastighetsbredbånd til flere.
• Det er bevilget 40 mill. kroner i 2018 til en pilot for alternativt kjernenett. Målet er å etablere et fungerende marked for alternativt kjernenett som samfunnskritiske virksomheter og andre benytter. I tillegg bevilges det totalt 100 mill. kroner som skal legge til rette for flere fiberkabler til utlandet.
• Regjeringen har lenge vært opptatt av å forenkle regleverket og korte ned tidsbruken i planprosesser. Dette arbeidet fortsetter, blant annet ved å utarbeide veiledning for aktører som planlegger å etablere datasentre, og ved å gjøre mer informasjon om regelverk og planprosessene tilgjengelige på engelsk.
• Det er regjeringens politikk at det offentlige ikke selv skal gjøre oppgaver som markedet kan gjøre bedre og mer effektivt. Regjeringen la i 2016 fram en strategi for bruk av skytjenester der det slås fast at statlige virksomheter skal vurdere skytjenester når de skal anskaffe nye IKT-løsninger
• Tilgangen på fornybar, fleksibel og sikker vannkraft til konkurransedyktige betingelser er et stort norsk konkurransefortrinn. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet, og over 75 pst. av produksjonskapasiteten er regulerbar.

En mer fullstendig oversikt over de ulike endringene som er kommet på plass finnes i kapittel 7 i dokumentet "Norge som datasenternasjon". Dette er en totalpakke som gjør at Norge kan hevde seg godt i konkurransen om flere etableringer og flere arbeidsplasser i datasenterbransjen.

Den store forenklingsoversikten

Fra regjeringsskiftet 2013 og fremover har en viktig del av regjeringens og departementenes arbeid vært å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor med sikte på skape en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv.

Men hva har vi egentlig gjort? Finnes det noen god oversikt over alt som er gjort av forenklinger på ulike områder? Svaret er ja. Kommunal og moderniseringsministeren har fått hjelp av sine kolleger i regjeringen til å velge ut de viktigste forenklingstiltakene i alle sektorer og departementsområder. Hele denne store forenklingsoversikten ligger på regjeringens nettsider.  I alt er over 90 konkrete tiltak beskrevet.  Monica Mæland skriver innledningsvis dette om hva denne oversikten viser:

"Da Erna Solbergs regjeringen tiltrådte i 2013 var regjeringsplattformen opptatt av å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Mange av tiltakene handler om å forenkle lov- og regelverk, fjerne tidstyver, forenkle rutiner, lage digitale selvbetjeningsløsninger og øke valgfriheten for innbyggerne. Arbeidet med å konkretiserer og gjennomføre forenklingstiltak har vært gjennomført i alle departementsområder og sektorer. Men det er ikke nok å peke på hva som bør gjøres, vi har vært minst ilke opptatt av å øke gjennomføringskraften slik at moderniseringsarbeidet ikke forblir ambisjoner og slagord, men handler om konkrete forbedringer for innbyggere og næringsliv.

Denne oversikten beskriver de viktigste forenklingstiltakene som er gjennomført de siste fire årene. Mange tiltak har vært lettere å gjennomføre fordi vi har fått hundrevis av innspill fra de som kjenner problemene best, medarbeidere, kommuner, innbyggere og næringsliv, om hvilke tidstyver som bør fjernes og hvordan offentlig sektor kan bli mer brukervennlig. Dette arbeidet er ikke ferdig. Vi må fortette å bygge en kultur for innovasjon og omstilling, der vi detaljstyrer mindre og bygger på tillit. Vi må være opptatt av at både næringsliv og kommuner kan bruke mer tid på å skape verdier og mindre tid på papirarbeid. Jeg er stolt av de resultatene som er oppnådd og ser frem til å jobbe videre med nye forenklinger."

Som nevnt er dette ikke noe vi blir ferdige med. Vi må alltid være mer opptatt av det som ligger foran oss av nye utfordringer og muligheter enn av det som er gjennomført. Men det er også viktig å lære av det arbeidet som allerede er gjort. Andre kan ha stor nytte av å lære fra andres erfaringer, enten det er tidsstyvjakt, enklere regelverk, klart språk eller digitalisering. 

Her er den store forenklingsoversikten.

Statssekretær igjen

Onsdag ble jeg utnevnt til statssekretær av Kongen i statsråd, for andre gang. Fortsatt i KMD, men denne gangen for statsråd Monica Mæland. Selve beslutningen lyder:

"Statssekretær Paul Chaffey gis avskjed i nåde som statssekretær for statsråd Jan Tore Sanner og utnevnes på nytt til statssekretær for statsråd Monica Mæland i Kommunal- og moderniseringsdepartementet."

Dette var en liten del av en større endring i regjeringen, som blant annet ble utvidet med tre statsråder og flere statssekretærer og rådgivere fra Venstre. Men også i Høyre og Fremskrittspartiet var det flere endringer. Noen nye statsråder, statsekretærer og politiske rådgivere kom inn, noen gikk ut og flere av dem som som var der fra før skiftet ansvarområde, skiftet sjef eller begge deler. 

Jeg skrev blogginnlegget "Statssekretær" etter at jeg ble utnevnt første gang 16. oktober 2013. Det var en ganske overveldende opplevelse, med en veldig bratt lærekurve. Men vi fant ut av hvordan ting fungerte ganske raskt i et fantastisk team under Jan Tore Sanners ledelse. Vi satt sammen et nytt Kommunal og moderniseringsdepartement med avdelinger som kom fra tre forskjellige tidligere departementer og brukte tiden på å fornye, forenkle og forbedre, på kommunereform, på å fange tidstyver, på digitalisering, på å få på plass byvekstavtaler, på forenklinger i plan- og bygningsloven og masse annet viktig og spennende.

Det var veldig vemodig å si farvel til Jan Tore, Kristin, Rikke og Maria som dro fra KMD for å starte arbeidet for bygge opp det nye Kunnskaps- og inkluderingsdepartementet. De er et helt enestående politisk team som jeg er stolt av å ha jobbet sammen med i over fire år. Og også Jardar, Per Willy, Anders, Anne-Karin, Grete. Bjørnar og Iris har på ulike tidspunkter vært med på dette spennende arbeidet som har bidratt til å forandre og forbedre Norge på flere områder. Det har også vært utrolig morsomt å jobbe sammen med alle disse hyggelige og flinke folkene.

Nå har en ny eier fått nøkkelen til statsrådens kontor i KMD og vi har fått en ny politisk ledelse. Det nye teamet i KMD som skal fortette jobben skal ledes at Monica Mæland, tidligere næringsminister og byrådsleder i Bergen. Hun har lang erfaring fra kommunepolitikk og kjenner også andre områder KMD har ansvaret for godt, og beskrev på nøkkeloverleveringen det å komme til KMD som å "komme hjem". I teamet ellers (de på bildet over) er Anne-Karin Olli som jeg har jobbet sammen med i politiske ledelse i KMD i tre år, Lars Jacob Hiim som har vært statsskretær for Monica i NFD og Camilla Standskog som har vært politisk rådgiver for Monica i NFD. Alle med lang erfaring fra denne regjeringen.

Den spennende nykommeren i KMDs politiske ledelse kommer fra Sørlandet og heter Aase Marthe Horrigmo. Hun har vært politisk rådgiver for Høyre ordfører Harald Furre i Kristiansand, og har helt fersk erfaring fra gjennomføringen av en stor kommunesammenslåing, men også masse andre kunnskaper og erfaringer, blant annet innenfor forsknings og innovasjon, som vi vil få glede og nytte av i det videre arbeidet vårt med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor i Norge.  

Enighet på Jeløya

Det var tre fornøyde og stolte damer som på en pressekonferanse søndag la frem den politiske plattformen som er grunnlaget for den blå-grønne trepartiregjeringen som skal styre landet fremover.

Og de har grunn til å være fornøyde. Det er blitt et godt dokument på 85 sider med en blanding av punkter som handler om om fortsette og videreutvikle det politiske arbeidet som er påbegynt og gjennomført i forrige stortingsperiode, men også flere punkter som handler om nye politiske initiativer og og tiltak der det trengs enda bedre løsninger.

Den første overskriften i dokumentet, helt innledningsvis i innledningen er "Bærekraftig velferdssamfunn". Det handler om å finne svar på de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Den langsiktige kursomleggingen vi må gjennomføre for at vi kan levere landet videre til kommende generasjoner i enda bedre stand enn da vi overtok. Det er seks hovedutfordringer som er beskrevet i denne innledningen, og jeg siterer:

"1. Omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på. 

2. Oppfylle Norges klimaforpliktelser, slik at vi tar vår del av ansvaret for å løse klimautfordringen.

3. Skape et inkluderende arbeidsliv. Den teknologiske utviklingen skaper store muligheter for hjemflagging av arbeidsplasser, myndiggjøring av folk og effektivisering, men utfordrer også eksisterende arbeidsplasser og den enkeltes kompetanse. 

4. Sikre gode velferdsordninger. Det er gledelig at flere lever lenger, men bærekraften i velferdsordningene avhenger av at flere er yrkesaktive lenger. 

5. Redusere fattigdom. For mange rammes av fattigdom og utenforskap, uten mulighet til å skape seg sitt eget, gode liv. 

6. Gjennomføre et integreringsløft. Den internasjonale migrasjonen er svært lite forutsigbar, og vi må ha en høy beredskap for raske skiftninger. Vi må lykkes bedre med integreringen i arbeidslivet. Det er helt sentralt både for den enkelte og for bærekraften i våre velferdsordninger."

En regjering skal naturligvis måles på alt som står i en regjeringsplattform, men i disse seks punktene er det aller viktigste. Og derfor er veldig mange av de andre punktene i plattformen, i stort sett alle kapitlene, politiske tiltak som i sum bygger opp under denne helheten. 

Men, så vil sikkert noen spørre: hvis dette er det første som står i regjeringsplattformen, hva er da det  aller siste? Det punktet som står på side 85 og som avslutter det hele? Det punktet lyder:

"Opprettholde gode betingelser for Sjømannskirken."

Det er en konkret og fin avslutning på en regjeringsplattform. Mellom begynnelsen og slutten er det veldig mange andre punkter. Jeg har ikke telt opp alle løftene som er mellom, men det er ganske mange små og store tiltak som skal gjennomføres i løpet av fire år. Og akkurat det blir en viktig, spennende og morsom jobb å gå løs på.