USA: Flere døde av covid enn av spanskesyken

USA har passert noen nye dystre milepæler når det gjelder covid-19. De har nå passert 700 000 registrerte koronadødsfall. Det betyr også at antall personer som har covid-19 som dødsårsak er høyere enn de 675 000 som døde av spanskesyken i 1918.

Nå er naturligvis befolkningen i USA langt større i dag enn i 1918, så sammenligningen er ikke helt presis, men det er ingen tvil om at det er et svært høyt tall, spesielt med tanke på at det i motsetning til i 1918 finnes en effektiv vaksine. Dessuten er ikke denne pandemien over enda. 

Det er flere grunner til at USA skiller seg ut negativ i en global sammenligning, og akkurat nå handler det aller mest om at mange velger å ikke bli vaksinert. Mens befolkningen i USA er 4,2 prosent av verdens befolkningen er USAs andel av koronadødsfallene i verden hele 14 prosent. Hvor nær er vi så den mest dødelige hendelsen i USAs historie, uavhengig av årsak til at folk dør? I følge bioteknologi og livsvitenskapsnettstedet "Stat" er borgerkrigen årsaken til aller flest dødsfall i historien, men covid-19 er ikke særlig langt unna. De skriver:

"Whether the Covid pandemic will qualify as the deadliest event in U.S. history is perhaps a question for Civil War historians. The long-accepted toll of the War Between the States was 620,000, which this pandemic has already surpassed. But in 2011, David Hacker, a historian at Binghamton University in New York State, published an article in the journal Civil War History arguing the true number of deaths in the Civil War was more likely around 750,000."

Koronafyrt varehandel mot normalt

Som jeg har vært inne på her på bloggen flere ganger er det slett ikke alle i næringslivet som har tapt på at det har vært pandemi. Dagligvarehandelen, men også enkelte andre innenfor varehandelen har gjort det svært bra.

Nå når vi den siste tiden har avviklet de fleste smitteverntiltakene ser vi også hvordan varehandelens omsetning beveger seg tilbake mot normalen. fortsatt høyt, men mer normalt enn det har vært siden mars 2020. Det er SSBs nye statistikk for detaljhandelen som slår fast at omsetningen har falt for tredje måned på rad. De skriver:

"Nye tall fra varehandelsindeksen viser en betydelig nedgang i det sesongjusterte omsetningsvolumet for detaljhandelen i august, og er den største nedgangen i indeksen siden desember 2020. Pandemien og tilhørende restriksjoner har bidratt til at nordmenn har brukt mindre penger på kjøp av tjenester, og mer på varekonsum. I tillegg har vi handlet mer i Norge grunnet begrensningene på grensehandel og reising.

– Endringene i nordmenns handlemønster har ført til store utslag i de sesongjusterte tallene, og omsetningsvolumet i detaljhandelen ligger fortsatt langt over nivåene som var før pandemien. I takt med at samfunnet nå åpnes helt opp forventer vi at deler av disse endringene reverseres, sier førstekonsulent Marie Skjeldås i SSB."

Det er særlig dagligvarebransjen som har hatt den største oppgangen under pandemien, også som har den største nedgangen nå:

"Det desidert største bidraget til nedgangen i omsetningsvolumet i detaljhandelen i august kom fra dagligvarebutikkene. Dagligvarebransjen hadde en nedgang i sesongjustert omsetningsvolum på 5,8 prosent fra juli til august. Næringen står for rundt 39 prosent av omsetningen i detaljhandelen. Etter at koronapandemien traff Norge i mars 2020 har dagligvarebransjen omsatt på et mye høyere nivå enn før pandemien, med en topp i juli 2020."

Influensa og covid-19

Høsten 2020 var mange eksperter bekymret for at kombinasjonen av ny smittebølge med covid-19-pandemi og en kraftig vinterinfluensa av den årlige sorten, ville kunne sende antall alvorlig syke og døde til himmels. Men som vi vet nå skjedde ikke dette i 2020. Det ble ikke noen influensaepidemi i det hele tatt forrige vinter. 

Årsaken til denne "vinteren uten influensa" på den nordlige halvkulen i 2020-21 var alle smitteverntiltakene som hindret viruset i å spre seg i i befolkningen. Denne doble gevinsten av smitteverntiltakene, i stedet for dobbelt smitte, er beskrevet av The Economist i artikkelen "Measures to prevent the spread of covid-19 have also fended off flu". 

Denne gode nyheten har dessverre også en mulig negativ bieffekt. Det at vi unngikk en slik dobbelt runde med både covid-19 og influensa forrige vinter, kan ha bidratt til en mer problematisk influensa denne vinteren. Det er, veldig forenklet, to grunner til det: vaksineutvikling og immunforsvar. Når det gjelder nye vaksiner mot influensa er problemet lang utviklingstid og relativt lav treffsikkerhet i forsøket på å stanse noe man i forkant ikke vet nøyaktig hva er. Mye av den kunnskapen man har kommer fra influensaen sesongen før, som denne gangen ikke ble noe av, The Economist skriver:

"This happy result has a troubling corollary. Vaccines for influenza are generally less effective than those for covid-19; they prevent about 70% of detectable infections in healthy adults and about 50% in the elderly. How well a vaccine works is a function of how well its components match the viral strains that a person actually encounters. When they are poorly matched, vaccines are less effective at preventing both infection and severe disease, resulting in worse epidemics. Given the paucity of information available about which strains of flu are circulating, the Academy of Medical Sciences (ams) in Britain reckons the likelihood of mismatches is higher this year."

Den andre årsaken til at influensaen kan bli hardere er immunforsvar. Det handler ganske enkelt om at det naturlige immunforsvaret mange normalt bygger opp når de får influensa i en normal sesong ikke skjedde forrige vinter. Det kan bety at flere blir syke, og det kan også bety at flere enn normalt vil smitte andre. Akkurat nå vet vi vel så veldig mye om hvordan dette blir, og pandemitiden har lært oss at det kan komme overraskelser. Men det kan uansett være lurt å både vaksinere seg og å opprettholde noen av de rutinene som gjorde at det ikke ble noen influensa forrige vinter, som god håndhygiene.

Bortgjemte musikalske perler (154)

Bob Dylan holder det fortsatt gående som artist og gir en gang i blant ut nye album også. Men enda høyere tempo er det i utgivelsene av gammelt materiale fra ulike epoker i karrieren hans, både sanger som ikke kom med på de ordinære albumene, en kategori det er forbløffende mange av, helt andre versjoner av sangene som er på albumene og, ikke minst, et helt enormt antall coverlåter og liveversjoner der det har vært en jevnt strøm av sanger som har kommet og fortsetter å komme på samleutgivelsene i "The Bootleg Series". De som bestemte seg tidlig i livet for å like Bob Dylan har vært heldige, for det bare fortsetter å komme,

Også YouTube nyter godt av Bob Dylans enorme produktivitet. Her er et eksempel på det, et nylig opplastet videoklipp der Dylan har med seg brant annet Mark Knopfler og Mick Taylor. Sangen er "Don't Fall Apart on Me Tonight" som kom ut på albumet Infidels i 1983.

 

Bortgjemte musikalske perler (153)

På tide med et klipp fra Howard Sterns radioprogram igjen, denne gangen fra noen år siden. Her er det Green Day som er gjester i studio og året er 1998. Green Day, eller rettere sagt Billie Joe Armstrong som er den som har med seg et instrument, fremfører sangen "Good Riddance (Time of Your Life)". Det er en sang jeg tror mange har hørt og som er brukt i ulike filmer og TV-serier, blant annet i Seinfeld, men som er så utypisk Green Day at jeg tror ganske mange ikke er klar over at det er deres sang.

Færre bekymringsmeldinger til barnevernet

I 2020 fikk barnevernstjenesten i Norge inn 56 800 bekymringsmeldinger om 49 700 barn. Det er 1 450 færre barn enn året før. Dette i følge SSBs statistikk over bekymringsmeldinger. 

Det kan jo umiddelbart høres ut som en god nyhet at det er kommet færre bekymringsmeldinger, men er det sannsynligvis ikke. Noen ganger er jo slik at det aller mest interessante med en statistikk ikke er hva tallene forteller om det de egentlig skal måle, men om de bidrar til å avdekke bakenforliggende forklaringer på hvorfor tallene utvikler seg slik de gjør.

Noen statistikker er enkle å forstå og man ser umiddelbart om det er en god eller dårlig utvikling. Når antall døde i trafikkulykker går ned er det bra, når det går opp er det dårlig. og vi vet at tallene stemmer. Når antall elever som faller fra i videregående skole går ned er det bra, når det går opp er det dårlig. Og selv om det kan være flere årsaker og litt sammensatte forklaringer, noen har for eksempel fått seg jobb, eller tatt en pause og kommer tilbake, så er det likevel lett å se om hovedtrendene er positive eller negative.

Slik er det ikke alltid når man måler ting som bekymringsmeldinger eller antall innrapporteringer av hendelser eller situasjoner der det ikke finnes noen fullstendig oversikt og det opplagt er mørketall. I slike situasjoner kan det være slik at færre meldinger om problemer ikke betyr at det er færre problemer, men at færre problemer blir oppdaget. 

Og slik er det nok en stor mulighet for at det er med bekymringsmeldinger til barnevernet i koronatiden. Forhold det er grunn til å være bekymret over blir i mindre grad oppdaget og meldt fra om. I SSBs statistikk ser vi at det særlig er bekymringsmeldinger til barnevernet fra skoler, barnehager og helsestasjoner som har falt. SSB skriver:

"Det er nokre endringar i kven som melder når vi samanliknar 2020 med året før. Det er færre meldingar frå skole, helsestasjon/skolehelsetenesta og NAV. Medan det er ein auke i meldingar frå «andre privatpersonar», barnevernsvakt og politi. Dette fortel noko om kvar barn oppheldt seg i 2020 – mindre på skolen og meir i heimemiljøet."

Hvor mange meldinger og hvor mange barn er det egentlig snakk om i forhold til folketallet? I følge SSB er det snakk om litt over 50 bekymringsmeldinger pr 1000 barn. Det blir iverksatt undersøkelser på grunnlag av rundt 80 prosent av disse meldingene.

Dyrere mat

Globale matvarepriser er på vei opp. Noe av årsaken er forstyrrelser i forsyningskjedene på grunn og korona og andre årsaker som vil gå over, som en svineinflusensa i Kina som gitt hardt ut over grisebestanden.

Men i følge The Economist er det også noen årsaker til høyere matpriser som bruker litt lenger tid på å forsvinne enn man kanskje først trodde, som en ny runde med svineinfluensa i Kina og at det tar lenger tid å reparere forsyningskjedeproblemer etter pandemien enn man hadde håpet. Og så er det noen problemer som ikke vil gå over av seg selv, I artikkelen "High food prices are here to stay" skriver The Economist at:

"The huge backlog in shipping means hiccups will dissipate only slowly. As covid-19 cases rise, fuelled by the highly infectious Delta variant, more restrictions could come into force, delaying shipments further still. And meteorologists reckon there is a 70-80% probability that another La Niña strikes this winter. The most enduring headache, however, may be global warming. Already a rise in average temperatures is changing production patterns in some of the world’s breadbaskets, and not always in a good way."

Naturgasspriser til himmels

Energipriser er på dagsorden igjen, og ikke bare i Norge. Faktisk er det i øyeblikket prisene forbrukerne må betale for naturgass som har hatt den kraftigste veksten i år. Det merkes mest i de landene der naturgass utgjør den største delen av av energiforsyningen til husholdninger og industri. som Storbritannia, Nederland og Italia.

Hva er så årsaken til at gassprisen spretter i været i både Europa og Asia akkurat nå? Er det økt etterspørsel eller er det problemer på tilbudssiden? Det er tema i The Economists artikkel "What is behind rocketing natural-gas prices?", der de svarer at dette både handler om tilbud og etterspørsel. Og også en kombinasjon av noen strukturelle og langsiktige utfordringer og noen kortsiktige og mer tilfeldige forhold. The Economist skriver:

"Even before the recent price surge, gas was in short supply. A prolonged northern-hemisphere winter meant that European countries ran down reserves, leaving their stocks 25% below the historic average (chart 1, right panel). Disruptions of imports piped from Russia and Norway, which supply nearly half of Europe’s gas, made inventories hard to replenish. The flow from Norway was limited because of work on improving the country’s infrastructure; a fire at a processing plant in Siberia and the need to refill their own tanks after a brutal winter throttled Russian output. A lack of alternatives exacerbated the squeeze on supply. Rising demand for liquefied natural gas in Asia, as economies there have recovered from the covid-19 slowdown, has driven up prices. Meanwhile wind turbines, which generate about 10% of Europe’s power, slowed during an unusually still summer."

The Economist minner oss også på et par viktige ting som er viktige også i en norsk energi og klimadebatt. Den ene er at elektrisitetsmarkedet og gassmarkedet i Europa henger sammen. Fordi næringsliv og forbrukere bytter mellom gass og elektrisitet når prisene endrer seg, men også fordi naturgass brukes til å produsere en stor del av elektrisiteten i Europa. God og stabil gassforsyning til Europa er derfor viktig for at forbrukerne skal ha lave energipriser, også i Norge. 

Det andre er at det også er en sammenheng mellom gasskraft og kullkraft. Dyrere gass betyr økt forbruk av langt mer forurensende kull. Så minner the Economist om at det er lagt inn noen bremser på overgangen til kull, i form av økt kullbehov i Kina og høyere karbonpriser i Europa, men der et mer varig underskudd på naturgass nødvendigvis vil øke forbruket og investeringene i mer kullkraft igjen. Noe som ikke vil være gode nyheter for Europas klimaambisjoner.

The New Romantics

Her er en god dokumentarfilm fra BBC om et musikk- og motefenomen (eller kanskje omvendt) som oppstod helt på slutten av 80-tallet og som fikk navnet "New Romantic", og som i sin opprinnelse sprang ut av et nattklubbmiljø i London som arrangerte ukentlige David Bowie og Roxy Music-kvelder, Og ut av dette lille og ganske sære klubbmiljøet, som blant annet bidro med skuespillere til David Bowies musikkvideo til "Ashes to Ashes", kom det en flere kjente band og artister. 

Men dette med sjangre og historisk opphav kan være ganske komplisert og i dette tilfellet er det minst like mange kjente band og artister som gjerne blir assosiert med dette fenomenet som benekter at deres suksess hadde noen forbindelse med miljøet på nattklubbene Billys og the Blitz i det hele tatt. Som Duran Duran, som slett ikke var avantgardister fra London, men fra Birmingham. I filmen møter vi også Spandau Ballet, Boy George, Steven Stange, Adam and The Ants, Depeche Mode og Ultravox, for å nevne noen av de store som i en periode ble forbundet med New Romantics, enten de vedkjenner seg det eller ikke.

Lana Del Rey: Arcadia

 Lana Del Rey er ute med en ny sang, "Arcadia", med tilhørende musikkvideo på YouTube. Og i slutten av oktober kommer det et nytt album, "Blue Banisters". Det er ganske imponerende med tanke på at hun ga ut et album høsten 2019 og så et nytt album så sent som i mars i år (Chemtrails over the Country Club), Men for Lana har koronatiden åpenbart vært en svært produktiv periode.

79 prosent av oss handlet på nett

Netthandelen har, ikke helt uventet, gjort et stort sprang oppover i 2021. Sammenligner vi første kvartal i 2021 med første kvartal 2020, det siste før pandemien traff oss, er veksten i andelen som handler på nett på hele 11 prosentpoeng. Fra et allerede ganske høyt nivå. Og selv om de unge handler mer på nett enn de eldre, er det i de eldre aldersgruppene veksten har vært sterkest. Det er nye tall fra SSB om bruken av ikt i husholdningene som forteller om denne veksten:

"79 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år handlet på nett 1. kvartal 2021. Andelen er høyest blant de unge, mens de eldre har størst økning fra tidligere år. Andelen av befolkningen mellom 16 og 79 år som sier de har handlet på nett de siste tre månedene , har økt med 11 prosentpoeng sammenlignet med samme måleperiode i 2020. Dette fremgår av nye tall fra statistikken Bruk av IKT i husholdningene. 

Tallene viser at litt flere kvinner enn menn handler på nett, men her er forskjellene ganske små. Det er større forskjeller mellom ulike aldersgrupper, unge handler mer på nett enn eldre, men den sterkeste veksten i netthandel er nå blant de over 55 år, og særlig sterk blant de over 75 år. SSB skriver:

"Selv om det er de over 55 år som handler klart minst på nett, så er det til gjengjeld denne gruppen som har hatt den kraftigste økningen i netthandel det siste året. Samlet sett så har andelen som har handlet på nett i aldersgruppene 55-64 år, 65-74 år og 75-79år økt med hele 20 prosentpoeng sammenlignet med 2020. Vi ser altså at økningen i andelen som har handlet på nett føyer seg inn i en stigende trend de siste årene, men at det har vært en særlig stor økning siste året. Andelen som netthandler er størst blant unge og kvinner, men økningen har vært størst blant de eldre."

Stortingsvalget 2020 - hvem og hva vant?

Ved alle valg i Norge, både stortingsvalg og lokalvalg, som gjerne også har et sterkt rikspolitisk preg, foregår det en kamp om historiefortellingen. Det er viktig å være blant vinnerne, og forklare hvorfor man er blant vinnerne også når det ikke er helt opplagt at man faktisk vant. 

Men minst like viktig er det kunne forklare hvorfor man vant og hvorfor noen andre tapte. Om det var et "klimavalg", en markant "venstredreining" eller kanskje en seier for "dieselpopulismen"? Eller ikke så mye noen av delene, men mest misnøye med noe regjeringen har gjort? Eller kanskje litt av alt? 

Svaret er ikke alltid helt opplagt fordi det kan være flere, og til dels motstridende trender samtidig. Hvis innvandring får mye oppmerksomhet i valgkampen kan det være en fordel for partier som er for mer innvandring og for mindre innvandring, samtidig. Når bymiljø og bilisme er tema kan både miljøpartier, dieselpopulister og bompengemotstandere vinne på det, samtidig. Og så er svaret på hvem som har vunnet og tapt også litt avhengig av hva man sammenligner et partis oppslutning med. Forrige Stortingsvalg? Forrige kommunevalg for to år siden? Eller kanskje meningsmålingene rett før sommerferien? Alt dette kan være både riktig og relevant for fortellingen.

Hvem var det så som vant? For å ta dette med "klimavalg" først, der det også har vært mye omtale i media av at dette valget ikke innebar noen klar framgang for de mest markante miljøpartiene Venstre, SV, og i særdeleshet MDG. Nå gikk for så vidt all disse tre litt frem sammenlignet med forrige stortingsvalg, men resultatene var ikke spesielt gode sammenlignet med forventningene. Venstre er nok temmelig fornøyd med å være greit over sperregrensen etter en periode i regjering og dessuten en krevende intern partilederdebatt og helt elendige målinger i lang tid. MDG er motsatt mest misfornøyd etter en periode med stor oppmerksomhet om klima og fryktelig gode målinger, men et valgresultat som er langt unna det de regnet med.

I grafen over er det også tatt inn en sammenligning med lokalvalget i 2019, som for mange velgere ble et bompenge- og miljøvalg. MDG har gått tilbake 3,6 prosent nasjonalt sammenlignet med valget for to år siden, og mye mer i Oslo. Så i den grad et klimavalg betyr at MDG går frem har dette årets stortingsvalg ikke vært et klimavalg. Men dette en stor forenkling. Folk kan utmerket godt være veldig opptatt av klima og stemme Venstre, SV eller Høyre. Heldigvis.

Har det så vært en "venstredreining" ved valget? Det har i hvert fall ikke vært noen høyredreining sammenlignet med 2017. Høyre og FrP taper mest. til sammen omkring 8,3 prosentpoeng. Men det er samtidig heller ikke slik at det vi pleide å omtale som venstresiden i norsk politikk, AP og SV, gjør det så veldig bra nå sammenlignet med valget de tapte i 2017. Summen av en liten nedgang for AP og en liten oppgang for SV er et samlet pluss på 0,5 prosentpoeng. De går noe mer frem sammenlignet med lokalvalget i 2019. Men sammenlignet med 2019 går FrP mest frem, med 3 prosentpoeng. (En del av disse stemmene har nok kommet fra anti-bompengepartiene som preget valget i mange kommuner for to år siden).

Venstredreiningen ved valget i 2021 handler derfor ikke om AP og SV, men om at Senterpartiet og Rødt øker med henholdsvis 3,2 og 2,3 prosentpoeng. Den mandatmessige effekten er enda sterkere fordi Rødt går fra å være under til å komme over sperregrensen samtidig som KrF faller litt under. Når SV samtidig går litt mer frem enn AP går tilbake tenker jeg det er korrekt å beskrive summen av alt dette som en venstredreining, selv om både SP og SV nok hadde regnet med enda bedre resultater enn de fikk.

Hva så med "distriktsopprøret", dieselpopulismen og ønske om storstilt reversering av den avgående regjeringens reformer? Her er det litt tidlig å konkludere med hva som egentlig vant, tror jeg. At motstand mot en eller flere endringer som har skjedd de siste årene har påvirket valgresultatet er det neppe noen tvil om. Men er det virkelig slik at det er et sterkt ønske om å bruke masse krefter og penger på å omgjøre vedtatt gjort i det forrige Stortinget? Svaret på det kan ikke leses ut av valgresultatet, men vil komme som et resultat av forhandlinger mellom de partiene som har gitt uttrykk for at de vil ha en annen regjering. Og de kan komme til å mene ganske ulike ting om disse reverseringsprosessene skal settes i gang i det hele tatt.