Om klimaforskning og usikkerhet

The Economist tar i siste nummer opp den økende skepsisen som har sneket seg inn i klimadebatten i det siste. En skepsis som dels skyldes noen feil og unøyaktigheter hos noen klimaforskere. Men også at noen forskere har vært så overbevist om hva konklusjonen er på forhånd at de har underkommunisert opplysninger som trekker i en annen retning.

Men sannsynligvis er det ikke selve forskningen som er hovedårsak til denne opplevelsen av unøyaktigheter og overdrivelser, men politikere som overforenkler når de bruker forskningsresultater til politiske formål. The Economist skriver i lederartikkelen:

"But the ambiguities of science sit uncomfortably with the demands of politics. Politicians, and the voters who elect them, are more comfortable with certainty. So “six months to save the planet” is more likely to garner support than “there is a high probability—though not by any means a certainty—that serious climate change could damage the biosphere, depending on levels of economic growth, population growth and innovation.” Politics, like journalism, tends to simplify and exaggerate."

Er det nå blitt slik at unøyaktighetene er så store at hele klimaproblemet er overdrevet? At politikken går for langt i å gjennomføre tiltak for å redusere klimagassutslipp? At tiltakene er helt hinsides i forhold til problemene som skal løses? The Economist har en meget edruelig gjennomgang av hva forskningen egentlig sier i en lengre artikkel. Og konklusjonen deres i lederartikkelen er:

"Plenty of uncertainty remains; but that argues for, not against, action. If it were known that global warming would be limited to 2°C, the world might decide to live with that. But the range of possible outcomes is huge, with catastrophe one possibility, and the costs of averting climate change are comparatively small. Just as a householder pays a small premium to protect himself against disaster, the world should do the same."

Dette perspektivet er jeg helt enig i. Det er ingen grunn til å underslå at det er stor usikkerhet og at det er komplekse sammenhenger, men usikkerheten går begge veier. Det kan hende klimaendringene blir såpass små at vi fint klarer å tilpasse oss. Men det kan også hende vi setter i gang noen kjedereaksjoner som gjør at tilpasning blir ekstremt kostbart og kanskje umulig. Derfor er sammenligningen med å investere i en brannforsikring god. Forsikringspremien er billig i forhold til prisen vi må betale dersom ting går veldig galt.

Tre nye Stabæksanger fra Bare Egil Band

Som oppvarming til dagens store kamp på Telenor Arena mellom Stabæk og Vålerenga kan dette morsomme videoklippet med Bare Egil på Stabæk TV anbefales. I intervjuet forklarer han hvordan gode fotballsanger er skjevt fordelt mellom lagene, og hvordan han i ren sympati med Stabæk har hele tre Stabæksanger på sin nye CD I Fyr og Flamme.

På Bare Egil Bloggen forklarer han hva slags personlig krise det har påført en mann fra Bøler å skrive sanger for en klubb på vestkanten han ikke kan fordra.

Bare Egil har gravd fram den gamle Stabæk bandyklassikeren "Krutt i Kølla", en sang som opprinnelig ble laget en gang tidlig på 90-tallet for Stabæks Bandy. Refrenget lyder: "Kutt i kølla/spillere av stål/med krutt i kølla stormer vi mot mål". En sang det hevdes er skrevet at Dag Ingebrigtsen tidlig på 90-tallet. Så har vi "Innkast til Stabæk", en sang skrevet i sympati med et lag som ikke scorer mål, men kan synges hver gang man får et innkast.

Og så er det Stabekk Kino, en slags Stabækversjon av Vålerenga kirke, om enn noe mindre dramatisk. Den handler om hvordan lerretet i Stabekk Kino ble tilgriset og måtte sendes til rens i Tyskland slik at de viste film rett på veggen. Noe som førte til at publikum ikke kom lenger og Kinoen gikk konkurs. Det er jo bare å takke Bare Egil Band for bidraget. Her er Stabekk Kino med en forklaring av hva den handler om fra YouTube:

Smart grønn vekst med Kronprinsen på besøk

Onsdag arrangerte Abelia Næringslivskonferansen NÅ, konferansen om smart grønn vekst. Det ble en inspirerende og begivenhetsrik dag. Blant annet overrakte vi Abelias Manual for smart grønn vekst til næringsminister Trond Giske. Innholdet i den er noe jeg vil komme tilbake til her på bloggen, og som man kan lese mer om på Abelias webesider.

Men det største høydepunktet på konferansen var naturligvis besøket til Kronprins Haakon. Vi hadde en svært hyggelig lunsj der en gruppe næringslivsledere fikk anledning til å fortelle om hvorfor og hvordan de jobber med smarte og grønne tjenester. Så fikk Kronprinsen anledning til å møte Team Extreme, seks trettenåringer fra Brandbu som skal forsvare Norges ære i finalen i First Lego League i Istanbul. Møtet mellom Kronprinsen og Team Extreme kom på Dagsrevyen onsdag kveld.

Kronprins Haakon var også med i selve konferansen og hørte på noen presentasjoner av forretningsideer som er kommet ut av smart grønn vekst-prosjektet. Han brukte også litt av sin tid til å fortelle om sitt engasjement for for miljøet og andre store globale utfordringer. På kongehusets websider er det laget en flott nyhetssak om konferansen der de blant annet skriver:

"Kronprinsen fikk først anledning til å svare på spørsmål fra ordstyrer Jan Henjesand om hvorfor det er viktig å engasjere seg i fremtiden akkurat nå og hva turen til Grønland i 2009 hadde gjort med han. Smart Grønn Vekst handler om forretningsmodeller som utnytter ressursene bedre og gjør livet smartere. Kronprinsen overvar presentasjonen av tre ulike tjenestekonsepter. Disse er et direkte resultat av et næringslivsmøte på Soria Moria i november som samlet 50 toppledere fra ulike sektorer og bransjer."

Det er en konsis og god oppsummering. Soria Moria toppmøtet i november som samlet 48 næringslivsledere kan man lese mer om her og her. Onsdagens konferanse ble en flott markering som fikk vist fram det som kom ut av denne prosessen. Styreleder Terje Wold i Abelia skriver om konferansen på sin blogg i dag. Og også Teknisk Ukeblad har skrevet om konferansen og er opptatt av hvordan næringsminister Trond Giske skal innrette næringspolitikken slik at Norge ikke står stille mens resten av verden bruker finanskrisen til omstilling:

"Giske er tilhenger av uttrykket «Never waste a good crisis».– EU konkluderer at såkalt smart grønn vekst vil bli morgendagens kunnskapsbaserte økonomi i Europa. Også USA og Kina satser tungt på nye, grønne tjenester og teknologier. Overgangen kan komme raskt, fordi mange land og globale aktører trolig vil handle samtidig, sa Giske."

Facebook har passert Google i USA

Facebook.com passerte i forrige uke google.com, målt i antall besøkende i USA. Og fordi Facebooks vekstrate er langt brattere, slik grafen til venstre fra Hitwise viser, er nok dette noe som kan vedvare.

Det er med andre ord slik at disse to store nettsidene står for til sammen fjorten prosent av alle nettbesøk i USA. Legger man sammen de ulike nettstedene til Google (YouTube, Google Maps, gmail osv) er situasjonen litt annerledes. Da står Google for 11 prosent av alle nettbesøk i USA, Yahoo (inkludert Yahoo mail og Flickr) har også 11 prosent og Facebook har 7 prosent, i følge Financial Times.

Financial Times er inne på noen mulige forklaringer og skriver at dette handler om kampen om å være størst på sosiale medier, noe Facebook er er blitt verdensledende på, mens Google ikke har lykkes like godt. Men lite er sikkert når det gjelder fremtiden innenfor sosiale medier:

"Facebook’s trajectory suggests it will soar ahead of Google.com in the coming months. However, social networking sites have fallen back in the past. Google.com had led since September 2007, when it overtook News Corp’s MySpace.com. Internet users worldwide spent more than five and half hours a month on social networking sites such as Facebook and Twitter in December 2009, an 82 per cent increase over the previous year, according to the Nielsen Company research firm."

Venturebeat.com har en interessant analyse av veksten til Facebook i det siste og mener at det ikke bare handler om kontakt via sosiale medier, men at en avgjørende tilleggsårsak til den eksplosive vesten er sosiale spill generelt og Farmville spesielt:

"In early 2008, there were reports of Facebook’s traffic plateauing, but now it doesn’t seem like the site needs to worry about that too much. I would attribute the major rise in Facebook’s traffic in 2009 to the release of Farmville in June, and similar social games throughout the year. Looking at the graph above, there’s a distinct rise in traffic starting in June. In late August, we reported on Zynga’s claims that Farmville was the fastest growing social game ever. In little over two months, Farmville had acquired over 11 million active users. As of today, the game has over 83 million active users."

Jeg tror dette er et viktig poeng. I følge en presssemelding fra Zynga som lager disse lettere irriterende spillene som Farmville og Mafia Wars, er det i løpet av under ni måneder blitt 85 millioner som spiller Farmville løpet av en måned og 30 millioner daglige spillere. Ganske utrolige tall for noe som ble lansert så sent som i juni 2009.

Hvorfor Lehman Brothers kollapset

I januar 2008 la Lehman Brothers frem et årsresultat for 2007 som viste en rekordomsetning på 60 milliarder dollar og 4 milliarder dollar i overskudd. 15 september 2008 var Lehman Brothers konkurs. Og ikke bare litt konkurs, det var den største konkursen i amerikansk historie. En begivenhet så alvorlig at den utløste den globale finanskrisen.

Men hvordan kunne det gå så galt så raskt? Fredag ble det lagt fram en rapport på 2200 sider skrevet av Anton Valukas for en amerikansk domstol som forsøker å gi noen svar på dette.

Rapportens konklusjoner er ganske rystende. Et sentralt grep Lehman Brothers brukte var noen spissfindige transaksjoner som flyttet eierandeler og gjeld ut av balansen på slutten av regnskapsåret. Effekten av dette var å å skjule verdien av eierandeler og dermed også den reelle gjeldsgraden. Bloomberg beskriver det slik:

"Unbeknownst to shareholders, the firm was hiding $50 billion in assets through off-balance-sheet transactions known as Repo 105s that temporarily removed holdings until days after the quarter closed, according to Valukas."

Rapporten til Valukas beskriver disse finansielle instrumentene som skulte den reelle situasjonen i selskapet slik:

"Lehman employed off‐balance sheet devices, known within Lehman as “Repo 105” and “Repo 108” transactions, to temporarily remove securities inventory from its balance sheet, usually for a period of seven to ten days, and to create a materially misleading picture of the firm’s financial condition in late 2007 and 2008. Repo 105 transactions were nearly identical to standard repurchase and resale (“repo”) transactions that Lehman (and other investment banks) used to secure short‐term financing, with a critical difference: Lehman accounted for Repo 105 transactions as “sales” as opposed to financing transactions based upon the overcollateralization or higher than normal haircut in a Repo 105 transaction. By recharacterizing the Repo 105 transaction as a “sale,” Lehman removed the inventory from its balance sheet."

Parallellen til Enronskandalen er naturligvis helt oppe i dagen her, noe blant annet Huffington Post og Financial Times minner oss om. I Enron var det også såkalte "off-balance sheet devices" som var helt sentrale og som gjorde at regnskapstallene ga et misvisende bilde av tilstanden i selskapet (boken The Smartest Guys in the Room kan anbefales om Enron). Og interessant nok hevder tidligere konsernsjef Richard Fuld i Lehman Brothers at han ikke visste om disse transaksjonene, akkurat slik konsernsjef Kenneth Lay i Enron hevdet han var helt uvitende om det som skjedde der.

Nå er ikke rapporten til Anton Valukas del av noen straffesak mot ledere, regnskapsførere eller revisorer i Lehman Brothers, og det er visst uklart om noen slik sak vil bli reist av påtalemyndighetene i USA. Men det er reist en hel rekke sivile søksmål mot ledere i Lehman, så posisjoneringen for å vise at man ikke visste noe er godt i gang.

Listen over verdens rikeste blir mer global

Forbes offentliggjorde i dag listen over de rikeste personene i verden. Den viser at globalisering også setter sitt preg på millardærlisten. Av de fem øverste på listen er det nå en fra Mexico, to fra USA og to fra India.

Verdens rikeste mann er den meksikanske telecomentreprenøren Carlos Slim Helu. Så følger Bill Gates og Warren Buffet. På fjerdeplass finner vi Mukesh Ambani, eier av Indias største selskap Reliance Group. Og på femteplass er Lakshmi Mittal, en inder bosatt i London som eier stålprodusenten ArcelorMittal.

Det er i alt 1011 dollarmillardærer i verden. Av disse kommer 403 fra USA. Men landet med nest flest millardærer er Kina med 89 navn på listen. Landet med tredje flest millardærer er Russland med 62 personer. I India er det blitt 49 millardærer, og 18 millardærer kommer fra Brasil.

Øverste nordmann på denne listen er John Fredriksen som har klatret til en 88 plass. Men her er han oppført som en kypriotisk borger bosatt i London. De fire norske på listen er Stein Erik Hagen, Olav Thon, Kjell Inge Røkke og Arne Wilhelmsen. Fra Danmark er det to på listen og fra Finland er den bare en, Antti Herlin som eier Kone Heis. Den eneste islandske millardæren, Thor Bjorgolfsson, har falt ut av listen siden i fjor. Men suveren nordisk mester i antall millardærer er Sverige. Det er i alt 10 svensker på listen og to av dem er svært rike, Ingvar Kamprad (Ikea) på 11. plass og Stefan Persson (Hennes og Mauritz) på 13. plass.

Antall dollarmillarderer er kommet opp i 1011, opp fra 793 for et år siden. Av de nye på listen kommer 104 fra Asia. Skal vi tro senior editor i Forbes Matthew Miller er denne veksten i antall millardærer svært gode nyheter for verdensøkonomien. Financial Times skriver:

Judging by the number of new tycoons, the rich have rebounded from the 2009 doldrums. “What was shocking to me was how much the global economy has recovered,” said Matthew Miller, senior editor of Forbes, who added that recovery was seen across nearly all sectors.If you look at the number of billionaires a country has and how the country is faring, they go hand in hand. The number of billionaires a country has is a leading indicator in how the country will fare in the coming year.”

Noe som tyder på at finanskrisen er i ferd med å slippe taket og at det er Asia som skal vokse sterkest i tiden som kommer.

De største fotballklubbene - målt i omsetning

Hvilke fotballklubber i verden er det som har høyest omsetning? Konsulent- og revisjonsfirmaet Deloitte lager hvert år en ligatabell der de presenterer de største fotballklubbene målt i hvor mye penger de henter inn.

Årets tabell er nettopp presentert og viser at Real Madrid er størst og den første klubben i verden med en omsetning på over 400 millioner Euro i året. På andre plass følger Barcelona som har passert Manchester United siden i fjor. Selv om Uniteds omsetning har økt, har Barcelonas fantastiske suksess det siste året åpenbart virket bra for inntektene.

Ellers er det jo interessant å se på de to største Londonklubbene og konstatere at Arsenal har passert Chelsea. Mens Arsenals omsetning har økt har Chelseas gått ned. I kampen om å være størst i Milano har Inter i år har passert AC Milan, men begge Milanklubbene er passert av Juventus (fra Torino), en klubb som var nede for telling for et par sesonger siden da de måtte ned i Serie B, men som har reist seg igjen. På Wikipedia finner man en oversikt over disse listene tilbake til 2004-05 sesongen.

For å ha sammenlignbare tall er kjøp og salg av spillere og noen kapitalkostnader ikke tatt med. Og så må man huske på at det engelske pundet er svekket kraftig mot Euro siste året, noe som bidrar til at Barcelona har passert United på listen. Deloitte skriver at dersom valutakursen i dag hadde vært slik den var i juni 2007 ville Manchester United vært øverst på listen.

Ti år siden dot.com-boblen sprakk

Det er nøyaktig 10 år siden dot.com boblen sprakk. Den 10. mars 2000 nådde Nasdaq-indeksen 5048 poeng, etter å ha doblet seg på under et år. Det var omtrent da America Online (AOL) kjøpte Time Warner og etablerte et nytt medieselskap verdsatt til 350 milliarder dollar, den største og sannsynligvis mest mislykkede fusjonen i amerikansk historie.

Nedgangen etter mars 2000 ble minst like bratt som oppgangen. I oktober 2002 var Nasdaq nede i 1139 poeng. Selv nå, ti år senere, har ikke den teknologitunge Nasdaq-indeksen hentet seg inn igjen, men ligger rundt 2300 poeng. Under halvparten av nivået på toppen i 2000.

Det var mye galskap i dot.com tiden. Mange skulle tjene penger på svært luftige og ofte svært tvilsomme forretningsideer, som pets.com boo.com og Webvan. Bedrifter med omsetning mindre enn en middels bensinstasjon ble verdsatt som om de skulle erobre hele verdensmarkedet, bare de hadde laget seg en nettbutikk. I mediebedrifter som skilte ut nettavisen i eget selskap ble datterselskapet gjerne verdsatt høyere enn hele konsernet ellers. Selv Enron kastet på seg internettbølgen og inntektsførte fremtidig inntjening fra Enron Broadband Services. Et datterselskap som egentlig ikke hadde verken infrastruktur eller kunder, men som inngikk en avtale med Blockbuster om å distribuere leievideo via bredbånd.

Dagens Næringsliv har i dag en god oversikt over hva som skjedde med de norske it-bedriftene som var børsnotert i mars 2000. Bare seks av de 35 selskapene er på børs fortsatt, blant annet EDB Business Partner, Eltek og Atea (som het Merkantildata). Noen er konkurs. Noen er tatt av børs, men lever videre. Og flere er kjøpt av andre bedrifter, for eksempel Netcom, Tandberg, Proxima og Tandberg Television som alle er kjøpt av utenlandske bedrifter.

Det var mye snakk om "ny økonomi" rundt årtusenskiftet. Mange tapte penger på å investere i temmelig luftige forretningsideer. Men galskapen gjør at en lett glemmer at en god del av visjonene fra den tiden faktisk har slått til, selv om det kanskje tok litt lengre tid. Internett og mobilkommunikasjon har forandret verden. Bransjer har blitt fullstendig forvandlet, for eksempel finansnæring og musikkbransje. Og flere av bedriftene som vokste frem i denne perioden har satt sitt preg på næringsliv og samfunn de siste ti årene, som eBay, Amazon, Yahoo, Cisco, Nokia og Google. Og selv om mange av de egentlige dot.com bedriftene forsvant igjen like brått som de dukket opp, ble ikke det eksisterende næringslivet helt det samme igjen.

Konferansen om smart grønn vekst

Jeg har tidligere skrevet her på bloggen om hvordan Abelia samlet 48 ledere i 24 timer for å jobbe frem morgendagens miljøløsninger. Der utgangspunktet for arbeidet var at selve nøkkelen til å gjøre noe med klimautfordringene ligger i næringslivets innovasjonsevne. Politikk kan bidra til å bremse eller fremme den nødvendige omstillingen. Men politikere kan ikke skape de nye og mer miljøvennlige tjenestene og forretningsmodellene, det er det bedriftene selv som må gjøre.

I løpet av denne prosessen har det vært med ledere i bedrifter som Telenor, Hafslund, Microsoft, IBM, Teleplan, Sweco, Tandberg, Ergo Group og mange andre. Nå skal prosjektet gjøre opp status med en veldig spennende konferanse 17. mars. Her skal noen av konseptene det har vært jobbet med presenteres og det skal overrekkes en sluttrapport til næringsminister Trond Giske. I rapporten står det noe om hvordan dagens rammebetingelser på flere områder er innrettet på å beskytte mot omstilling og derfor ikke i tilstrekkelig grad fremmer grønn tjenesteinnovasjon og en overgang til grønn eksportindustri. Og så sier rapporten noe om hva vi kan gjøre for å endre på dette.

Selve rapporten er klar først til konferansen om en uke, men som en oppvarming kan jeg anbefale en titt på en ganske fersk felles høringsuttalelse fra Telenor og Abelia om "det manglende kapittel 9 1/2" i NOU 2009:16 om Globale miljøutfordringer, norsk politikk.

Hovedpoenget med konferansen 17. mars er å få i gang en mer konkret diskusjon om de virkemidlene som må til for å fremme en omstilling i retning smart grønn vekst. Der poenget er å legge til rette for fremtidens konkurranseutsatte næringsliv. Vi regner med at Trond Giske har synspunkter på dette og har også invitert noen andre spennende innledere. Konferansen foregår på Vindern Konferansesenter. Og selv om det er mange påmeldte allerede er det fortsatt plass til noen flere.

Moderniseringen av India - og cricket

Skal man forstå et land må man forstå sporten de er mest opptatt av. I India er den sporten cricket. En sport som i følge dette foredraget av den indiske cricketkommentatoren Harsha Bhogle er blitt modernisert i parallell med at India selv er modernisert. Og selv om inderne i utgangspunktet har vært konservative og skeptiske til endringer i cricketsporten, omtrent som nordmenn og ski, er de opptatt av å tilpasse seg de nye reglene og vinne når endringene først er der.

En av disse endringene i cricket handler om lengden på kampene. Kamper før i tiden varte i dagevis, og fortsatt varer en ordinær landskamp i fem dager. Men for å få en mer TV-vennlig og sponsorvennlig form for cricket startet man for noen år siden med noe som heter Twenty20 cricket i England. Her varer en kamp i bare i litt over tre timer i stedet for i fem dager. Selve kampen endrer naturligvis karakter når man har mye dårligere tid. De som skal slå ballen må ta større risiko, noe som gjør det hele betydelig mer fartsfylt og offensivt. Inderne var motvillige, men de vant det første verdensmesterskapet og ble overbevist om at dette var fremtiden, i følge Harsha Bhogle.

En annen viktig endring i indisk cricket er at det nå handler om penger. Før i tiden var det prinser og fyrster som eide cricketlag. Det var en del av deres samfunnsoppdrag. I dag er det rike forretningsmenn, popstjerner og Bollywoodstjerner som sponser cricket. Cricket er blitt underholdningsindustri og big business. Forvandlingen fra et langsomt og omstendelig spill spilt av dannede menn i hvite skjorter og bukser er enorm. Nesten like stor som endringene i selve India.

Science and Engineering Indicators 2010

USAs National Science Board har nettopp gitt ut en ny utgave av Science and Engineering Indicators. En fantastisk kilde til både amerikansk og internasjonal statistikk om forskning og innovasjon som kommer ut annenhvert år.

Årets rapport virker enda mer spennende enn tidligere utgaver, både fordi det er lagt mer vekt på en nettbasert og anvendbar presentasjonsform (det er blant annet en egen side med de viktigste grafene i ulike dataformater) og fordi den inneholder enda flere interessante internasjonale sammenligninger enn før. For meg som holder en del presentasjoner om globalisering, forskning og innovasjon er dette et utrolig bra sted å hende figurer og grafer.

Der er så mye interessant stoff her at det nesten er umulig å nevne noe spesielt. Men jeg kan jo nevne underkapitlet om tilstanden i skolen, med mye stoff om TIMSS og PISA, underkapitlet med internasjonale sammenligninger av høyere utdanning og doktorgradsutdanning, underkapitlet om arbeidskraft og migrasjon innen science and engineering. Samt hele kapittel 4 som handler om forskningsinnsats, innovasjonspolitikk, teknologiutvikling, og som har flere sammenligninger av ulike lands forskningsinnsats.

Mot slutten er det et omfattende kapittel 6 som omhandler temaer som:

Knowledge- and Technology-Intensive Industries in the World Economy, Worldwide Distribution of Knowledge- and Technology-Intensive Industries og Innovation-Related Indicators of U.S. and Other Major Economies. Svært viktige oversikter som illustrerer hvilken enorm og raskt økende betydning kunnskapstjenestesektorene har i verdiskapingen i verden i dag.

Det er en del interessante poenger man kan lese ut av de ulike tabellene og grafene når det gjelder forholdet mellom USA, Europa og Asia. La meg nevne ett: forskjellen på konkurranseforholdet innen kunnskapsintensive produkter og kunnskapsintensive tjenester. Når det gjelder high-tech produkter er det slik at Kina, India og de andre asiatiske vekstøkonomiene har slått USA, Europa og Japan ned i støvlene (Trade balance in high-technology goods ). Så hvis fremtiden avgjøres av hvem som er best til å lage høyteknologiske industrivarer er det grunn til å være pessimist på USA og Europas vegne.

Men når det gjelder eksport av tjenester er situasjonen annerledes. Kunnskapsbaserte tjenester er en stadig viktigere del av verdens BNP. Kunnskapstjenester er i følge denne grafen viktigere for verdiskapingen enn high-tech varer. Og hvis vi ser på Value added of commercial knowledge-intensive services så er bildet at USA og EU fortsatt holder en klar lederposisjon. Så hvis man tror, slik jeg gjør, at evnen til å drive tjenesteinnovasjon er nøkkelen til vekst og velstand i fremtiden, så er det ikke fullt så stor grunn til å være pessimist på Europas og USAs vegne. Det er veksten innenfor de kunnskapsbaserte tjenestene som gjør at det går ganske bra selv når industrien krymper.

14 dager med uhemmet elitedyrking

OL var en god opplevelse denne gangen. Det var stor idrett, spennende TV og norske utøvere i toppen i mange ulike øvelser. Så mange at Norge til slutt ble nummer fire på medaljestatistikken. Bare slått av Canada, Tyskland og USA. Men foran Russland og Kina.

Jeg har brukt min faste kommentar i Dagsavisen i dag til å undre meg litt over hvorfor den entusiastiske elitismen mediene og nordmenn flest dyrker under et vinter OL ikke smitter over til andre områder. Vi forventer og forlanger at norske idrettsutøvere skal være best i verden. Og bruker store ressurser på å få det til:

"I idrettens jakt på å være aller best i verden er det helt greit at vi satser millioner på flotte anlegg, heltidsansatte skismørere og uker med høydetrening. Skal man vinne må man være best når det gjelder. Men det hjelper å utkonkurrerer andre ved å satse mest penger på utvikling av en elite. I et land som ellers er så opptatt av rettferdig fordeling, er det fascinerende hvor sterkt kravet er om at Northug og Bjørgen skal vinne."

Det er flott at vi har forventninger om at norske utøvere skal hevde seg blant de beste i verden og satser systematisk for å få det til. Det som er litt rart er et vi i Norge så opptatt av å få frem enere i idrett, men ikke like opptatt på å satse systematisk for å støtte opp om talenter på andre områder, områder som sannsynligvis betyr mer for samfunnet. De samfunnsmessige gevinstene ved å være ledende innenfor forskning eller næringsliv er mer opplagte enn ringvirkningene av å vinne et skirenn.

Dersom vi får fram nobelprisvinnere i medisin eller kjemi er det et signal til forskere og næringsliv verden over om at vi satser tungt på kunnskap og på å få fram framtidas vinnere innenfor områder samfunnet trenger. Og dersom vi får fram verdensledende kunnskapsbedrifter som lykkes i en tøff global konkurranse er det et signal om at Norge satser på å skape vinnere i næringslivet. Slikt blir det både skatteinntekter og spennende arbeidsplasser av.

Noen vil hevde at satsing på verdensledende utøvere eller miljøer går ut over breddesatsing. Jeg ser ikke helt motsetningen. Bredde i form av at mange driver med idrett og mange tar høyere utdanning er viktig. Men det er ikke sånn at bredde gjør at elitemiljøene kommer av seg selv. Man må jobbe systematisk for å få det til, enten der handler om idrett eller sentre for fremragende forsking. Og det er ikke slik at satsing på fremragende miljøer går ut over bredden. Det er nok heller slik at det å lykkes med å få frem verdensledende miljøer innen idrett. forskning eller innovasjon er motiverende for veldig mange andre.