Man Utd - Inter 2-0

Fortjent? Kanskje ikke. Spennende? Veldig. Og godt å vinne en så viktig kamp.

Det er litt av et stjernegalleri Inter har med Zlatan, Adriano, Figo, Vieira. Men mål av Vidic helt i starten av første omgang og av Ronaldo helt i starten av andre omgang avgjorde en kamp der Inter  dominerte første omgang. 

Jeg er imponert over Uniteds evne til å vinne jevne kamper i år. Ikke alltid med storspill. Men veldig ofte uten å slippe inn mål. Man United har har med denne seieren også satt ny rekord med 21 kamper på rad uten tap i europacupen.

Ellers ser det ut som dette nok en gang kan bli Englands år i Champions League. I fjor var det to engelske lag i finalen (som United vent over Chelsea) og tre av fire lag i semifinalen var engelske. I år er både Liverpool (slo ut Real Madrid), Chelsea (slo ut Juventus) og United klare for kvartfinale. Men i år tror jeg Barcelona (slo ut Lyon) blir en vanskelig motstander.

Oppdatering kl 23:32: Så er det klart at det blir fire engelske lag i kvartfinalen etter at Arsenal slo ut Roma og John Arne Riise i straffekonkurranse. I tillegg er to spanske, et tysk og et portugisisk lag med videre. Alle de italienske er ute.

Å løfte seg selv opp etter håret

På Tomsnakk, Tom Therkildsens blogg kan man lese et godt innlegg om USAs krisetiltak med følgende innledning: 

"På tegningen ser vi Baron Karl Friedrich Hieronymous von Munchhausen (1720-97) i det han løfter både seg selv og hesten opp av vannet. Som vi ser gjør han det ved å dra seg selv, og hesten, opp etter håret. Det er ikke kjent om andre har vært i stand til å foreta et slikt løft, men det er nok mange som har forsøkt - i alle fall i overført betydning."

Tom har vært rådgiver i Nærings- og Energidepartementet, statssekretær i Finansdepartementet og på Statsministerens kontor og han har jobbet mange år i Statoil, blant annet som rådgiver for Harald Norvik. Tom er en person jeg har hatt gleden av å jobbe sammen med for rundt ti år siden. Og han skriver en av de beste bloggene om politikk og samfunn i Norge.

Innlegget om USAs krisetiltak heter fra G20 til G2. Der skriver Tom blant annet:

"I lang tid har amerikanerne hatt et forbruk som har vært ute av balanse med sparingen i landet. I lang tid har USA bygget opp et rekordstort handelsunderskudd. Og i flere år har de amerikanske statsfinansene gått med rekordstore underskudd. Disse tre elementene:

- for høyt forbruk, og for lite sparing

- for mye import, og for lite eksport
- for store offentlige utgifter, og for små skatteinntekter

burde i alle fall gi en viss indikasjon om hvilken vei den økonomiske politikken burde gå. Mer sparing, lavere forbruk. Mindre import, mer eksport. Høyere skatter eller reduserte offentlige utgifter.

Hvis en del av problemet er at forbruket har vært for høyt, er det vanskelig å tro at løsningen ligger i å forbruke enda mer. Hvis en annen del av problemet er at statens underskudd er for stort er det vanskelig å se at løsningen ligger i å gjøre det enda større. Men det er faktisk hva president Obama legger opp til. Budsjettet vil stimulere forbruket, redusere sparingen og øke budsjettunderskuddet til nok en verdensrekord. Denne politikken kan på enkelte måter sammenlignes med å dra seg selv opp etter håret."

Og så har Tom funnet en fantastisk illustrasjon på størrelsen på dagens krisepakker i USA sammenlignet med en inflasjonsjustert Marshallhjelp:

Det er jo helt utrolig hvor liten Marshallhjelpen egentlig var i forhold til det Obama og USA nå står overfor. 8,5 trillion dollars. En amerikansk trillion tilsvarer en norsk billion og har tolv nuller bak. Eller en million millioner om man vil.

Kunnskapssamfunnet

Sunnmørsposten har skrevet en god lederartikkel om hvorfor våre politikere må bli mer opptatt av hva vi skal leve av i fremtiden. Blant annet skriver de at:

"Mange politikarar har ikkje forstått alvoret, kor store utfordringar norsk næringsliv står overfor. Etter finanskrisa handlar det om omstilling og nyskaping i retning av eit meir kunnskapsbasert produksjonsliv. Abelia ønskjer seg at ei sterkare satsing på å utvikle ein kunnskapsøkonomi bør kome høgare opp i den politiske debatten, og det gjeld også på partia sine landsmøte til våren. Det er grunn til å helse ein slik trend velkomen. Sjølve byggesteinane i eit kunnskapssamfunn er forsking og utvikling, og her blir det satsa altfor lite. 

Professor Victor D. Norman ved Norges Handelshøyskole kom med vektige tankar i ein kronikk i Dagens Næringsliv laurdag, då han slo fast at det viktigaste vi kan etterlate oss er dei realressursane vi utstyrer barna og barnebarna våre med. Genane kan vi ikkje kontrollere, men utdanning og kunnskap kan vi gi dei. Han viste til kor mykje vi har tapt på den internasjonale aksjemarknaden, og skriv at ei finansiell formue lett blir flyktig. Ein million varer ikkje lenge om du tar til å bruke av han. Kunnskapskapitalen, det vi kan og det vi har funne ut og skapt, det er varige verdiar, og den viktigaste ressursen vi har."

Godt sagt. Og på Sunnmøre har de som kjent god greie på både omstilling og verdiskaping i næringslivet.

Terningkast til partiprogrammene

Abelia har lest gjennom alle de politiske partienes utkast til partiprogram foran valget til høsten og delt ut terningkast. Når Abelia vurderer politikk er det selvfølgelig kunnskapspolitikk det handler om. Ting som forskning, utdanning, kommersialisering, skatt og modernisering av offentlig sektor. 

Alle partiprogrammene er vurdert ut fra 33 ulike indikatorer som gir et ganske godt totalbilde av hvor opptatt partiene er av å være pådrivere for et kunnskapssamfunn. Det vil selvsagt være litt ulike syn på hva som er aller viktigst, men til sammen dekker disse indikatorene de viktigste tiltakene i en bredt definert kunnskapspolitikk.

Det er utkast til partiprogram Abelia har vurdert. De endelige programmene skal vedtas på partilandsmøter i ukene som kommer. Og håpet vårt er at denne lille konkurransen om hvilket parti som har det beste partiprogrammet vil bidra til at programmene blir ytterligere forbedret.

Mer om dette på Hilde Widerøe Wibes blogg og på Abelias nettsider der det også er linker til Aftenposten og VGs omtaler av evalueringen.

En søt musserende vin fra Brustad for å ansette en kvinnelig toppsjef

"Champagnen venter fortsatt" kunne vi lese i et intervju med Sylvia Brustad i Aftenposten dagen før kvinnedagen:

"I august i fjor hadde Brustad 18 styrekvinner på lunsj. Der lovte hun en flaske champagne til den første styreleder i et børsnotert selskap som ansetter en kvinnelig toppsjef. Men et drøyt halvår etter er champagnen fortsatt trygt forvart i Næringsdepartementets lokaler. Strengt tatt er den vel heller ikke definert som champagne, men som en musserende vin. Brustads Martini Asti fås kjøpt på Vinmonopolet for 109,90 kroner."

Hva er dette for noe? En søt og klissete italiensk musserende til 109 kroner er premie for å finne en kvinnelig konsernsjef til et børsnotert selskap? Dette må være straff og ikke en belønning.

Det finnes mye godt å få kjøpt i statens eget Vinmonopol. Ting som smaker godt og som har rett til å kalle seg Champagne. Og selv om det påstås i D2 at man dropper den aller dyreste champagnen i finansmiljøene nå, burde næringsministeren kunne gjøre et unntak når hun skal feire en ny kvinnelig toppleder i et norsk børsnotert selskap.

Og skulle man ikke synes det er passende med de aller dyreste champagnene kan jeg jo for eksempel anbefale en Cuvée Charlemagne Blanc de Blancs eller kanskje en Egly-Ouriet Grand Cru Brut Tradition. Til et veldig godt formål. Sånn at vinneren får følelsen av å bli satt pris på.

Høyeste arbeidsledighet på 26 år

Fredag kom de nye arbeids-ledighetstallene fra USA. De viser at 651 000 jobber ble borte i februar. Og tallene fra desember og januar som ble lagt fram tidligere er revidert oppover. Ting er enda verre enn man trodde. New York Times har laget den ganske skremmende grafikken til venstre (klikk for større bilde) og skriver at:

"The monthly snapshot of the national employment picture revealed an even bleaker picture as the government revised upward the job losses in December and January. The economy has shed at least 650,000 jobs for three straight months, the worst decline in percentage terms over that length of time since 1975. Since the recession began, the economy has eliminated a net total of roughly 4.4 million jobs, with more than half of those positions — some 2.6 million — disappearing in the last four months alone. This rapid deterioration has prompted talk that some industries are being partly dismantled."

Nå er arbeidsledigheten i USA vokst til 8,1 prosent, det høyeste tallet på 26 år. Det er en del ganske imponerende grafikk i Wall Street Journal også, som blant annet viser hvordan ulike sektorer er rammet. Antall arbeidsplasser innen construction er ned 12 prosent siden nedgangen begynte. Manufacturing er ned 9,4 prosent. På plussiden finner vi education and health services som har økt med 3,1 prosent siden krisen startet. Et bilde som ikke er så helt ulikt det vi opplever i Norge for tiden.

Nordisk bankras

E24 har en interessant artikkel om utviklingen i markedsverdien for de seks største nordiske bankene dette tiåret:

"Markedsverdien på de seks største nordiske bankene, Nordea, Svenska Handelsbanken, SEB, Swedbank, Danske Bank og DnB Nor var i begynnelsen av 2007 omtrent 850 milliarder kroner. På det tidspunktet var bankene nesten dobbelt så mye verdt som vår egen oljegigant StatoilHydro (STL), viser en graf fra ukens Holberg-graf (se graf). To år senere er situasjonen det motsatte."

Denne grafen fra Holbergfondene (klikk for større bilde) viser også at kleskjeden Hennes og Mauritz er verdt like mye som alle de seks største bankene til sammen. Og mens H&M ser ut til å klare seg helt utmerket gjennom finanskrisen er det ikke så greit for de nordiske bankene. Swedbank har akutt behov for penger etter at en av långiverne krever et milliardlån tilbakebetalt.  Og SEB gjennomfører en nyemisjon til en svært lav aksjekurs for å hente inn mer penger. Svenske E24 mener at tapene i de svenske bankene kan komme opp i hele 170 millarder kroner, mye av dette på grunn av store tap i Øst Europa.

Når alt blir gratis får noen sparken

Eirik Solheim i NRK Beta har vært i Malmö og hørt på Chris Anderson (han med The Long Tail) og skrevet et veldig bra blogginnlegg med tittelen "Alt blir gratis og noen får sparken".

Gratisøkonomien betyr at mange flere enn før ikke får betalt for det de lager. I hvert fall ikke direkte. Og de andre måtene å få inntekter, for eksempel via reklame, genererer ikke like mye penger. Da forsvinner det jobber.

Noen av essensen i dette beskriver Eirik Solheim når han gjengir Chris Andersons (foto: Eirik Solhem, NRK - Creative Commons) svar på spørsmål fra salen i Malmö:

"På spørsmålet om hvordan man skal finansiere seriøs journalistikk i fremtiden var svaret ganske greit. “Først må du definere hva som er seriøst. "- Det var 500 journalister akkreditert til den siste OJ Simpson-rettsaken. Det er for mange.”

Anderson er overbevist om at en del av dem kommer til å ryke med. Få sparken eller finne nye jobber. Han er overbevist om at en del forretningsmodeller som har vært bærekraftige til nå kommer til å forsvinne. At Tom Cruise ikke kan ta så høye honorarer i fremtiden og at superpopstjernen med milliardlønn forsvinner".

Det er en ærlig sak å si at disse forretningsmodellene vil føre til at journalister, musikere, skuespillere og andre kulturarbeidere vil miste jobben. Så ærlig er ikke kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell når han sier han vil gjøre ulovlig fildeling lovlig i et intervju med Dagsavisen i dag. Han gir inntrykk at vi skattebetalere kan betale i stedet. Men det er to store problemer her:

Det ene problemet er at Solhjell mener at vi som allerede betaler for musikk og film skal betale en gang til via en bredbåndsavgift fordi noen andre ikke vil betale. Jeg synes det er en usedvanlig dårlig i ide å skattlegge alle som gjør opp for seg fordi man ikke har lyst til å ta tyvene, enten det er biltyver, musikktyver eller trikkesnikere.

Det andre problemet Solhjell ikke erkjenner er at det blir langt færre tradisjonelle kultur- og mediejobber i den gratisøkonomien han er tilhenger av og som Chris Anderson beskriver. Mye av dette vil skje uansett, selv med nye og helt legale digitale tjenester. Færre jobber i papiraviser som koster penger oppveies ikke av like mange nye jobber i reklamefinansierte nettaviser som er gratis for eksempel. Men det blir helt galt hvis man i tillegg vil legalisere at folk stjeler papiraviser fra butikkene. Og forslaget om at dette kan løses ved å ha statslønnede musikere som må til et nytt direktorat for å få utbetalt lønn er en illusjon.

Jeg synes musikkbransjen og filmbransjen har vært alt for langsomme i forhold til å rulle ut nye tjenester tilpasset en digital verden, og har skrevet om det før. Og IFPIs forsøk på å trekke Telenor for retten hvis de ikke stenger adgangen til ulovlige fildelingsnettsteder er tullete. Det er politi og domstoler som skal stoppe kriminelle, ikke teleoperatører. Man gjør ikke avisbudet ansvarlig hvis det er et brudd på opphavsretten inne i avisen. Men hvis musikk og filmbransjen skal kunne finne fram til bedre forretningsmodeller trenger de politikere som vil hjelpe til med å bekjempe tyveri.

Halvert bilsalg i USA

I føljetongen av fryktelig deprimerende tall fra USA kom det i dag tall for bilsaget i februar. Det er ned mellom 40 og 50 prosent fra februar i fjor og har nå falt 15 måneder på rad.

New York Times har en sak som også går litt dypere inn i situasjonen og blant annet omtaler at GM skal avvikle merkene Saab, Hummer og Saturn.

Reuters skriver at det er 15. måned på rad bilsalget faller. Og Bloomberg beskriver hvordan Toyota varsler sitt første underskudd noen gang etter å ha rapportert overskudd i 59 år på rad. Toyota har bedt den japanske regjeringen om et kriselån på 2 milliarder USD for å klare seg gjennom denne krisen.

Tallene for bilsalget i februar sammenlignet med februar i fjor:

GM: - 53 %

Ford: - 48 %

Toyota: - 40%

Chrysler: - 44 %

Honda: - 38 %

Nissan: - 37 %

BMW: - 35 %

Volvo (eid av Ford): - 55 %

Saab (eid av GM): - 59%

Også her i Norge er bilsalget ned 40 prosent i forhold til februar i fjor.

Det norske ikt-samfunnet - scenarier mot 2025

Det var fullt hus hos Abelia i konferansesenteret på Næringslivets Hus da Fafo og Econ Pöyry la fram den nye rapporten "Det norske ikt-samfunnet - scenarier mot 2025" i dag. 

Rolf Røtnes (bildet), Jon Hippe, Gudmund Hernes, Inger Lise Hansen Skog, Kjell Ove Kallhagen og Åsmund Arup Seip presenterte i rask rekkefølge highlights fra de tidligere rapportene som er laget i dette prosjektet og gikk igjennom de fire scenariene som er utarbeidet i den siste rapporten. Det var i tillegg innledninger fra politisk ledelse i både Kunnskapsdepartementet, Fornyingsdepartementet og Helse- og Omsorgsdepartementet og fra Telenor og DNB Nor (Litt mer om selve arrangementet finnes på Abelias websider).

Formålet med dette arbeidet har ikke vært å lage en politikk for ikt-næringen, men å belyse hvordan informasjons- og kommunikasjonsteknologien har endret hele resten av samfunnet, både privat og offentlig sektor. Industripolitikken som tok sikte på å lage en ikt-industri i Norge lyktes ikke. Men uten at politikere har snakket så mye om det har gi gjort det veldig godt når det gjelder anvendelse av ikt i andre deler av næringslivet. Og Norge ligger langt framme når det gjelder systemer og software som effektiviser og automatiser arbeidsprosesser både i tradisjonelt sterke norske næringer som energi- og maritim sektor, men også i varehandel og finansnæringen. Rapportene stiller derfor spørsmål ved om vi har lykkes mer på tross av enn på grunn av ikt-politkken i Norge.

De ulike rapportene som er produsert med medvirkning fra Fafo i dette prosjektet (blant annet ståstedsanalysen, rapportene om ikt og funksjonshemmede, ikt i eldreomsorgen og ikt i staten) kan lastes ned som pdf-filer fra Fafos hjemmesider. Econs rapport om ikt i industri og privat tjenesteyting finnes her. Og Econs rapport om ikt i skolen finnes her.

AIG - Største kvartalstap i amerikansk historie

Nye spektakulære rekorder bør man jo markere, men dagens rekord er av det nokså skremmende slaget. Forsikringsselskapet AIG kunngjorde i dag et kvartalsunderskudd som er det største i amerikansk børshistorie (om det også er verdensrekord i underskudd vet jeg ikke).

AIG rapporterte et kvartalsresultatet på ufattelige minus 61,7 milliarder amerikanske dollar. Det overgår selv AOL Time Warners minus 54 milliarder dollar etter dot.com kollapsen i 2002. I alt har AIG tapt mer enn 100 milliarder dollar i løpet av de siste fem kvartalene. (Et kvartalsunderskudd på 61,7 milliarder dollar tilsvarer for øvrig 430 milliarder kroner).

Hvilket betyr at den amerikanske regjeringen sprøyter inn ytterligere 30 milliarder dollar av skattebetalernes penger i en pakke for å redde AIG. Det blir nok ikke så lett for Obama og finansminister Timothy Geithner å forklare hvorfor skattebetalerne skal stille opp for å redde dette selskapet. Det er neppe spesielt lystbetont, men har rett og slett med at konsekvensene ved å ikke redde AIG er så uoversiktlige og kan være så katastrofale at de ikke har noe valg.

Og akkurat nå ser det ut som problemene i bankene ikke har noen ende. HSBC kunngjorde i dag at de vil gjennomføre en rettet emisjon mot eksisterende eiere på 12,5 milliarder britiske pund. Markedet er ikke særlig fornøyd og HSBC-aksjen er ned rundt 20 prosent i dag.

Opera Software med kjempevekst

Opera Software la fram sitt årsresultat på fredag. Og det er virkelig gledelig  se hvordan Opera Software øker omsetningen kraftig og tjener stadig mer penger i en tid som er vanskelig for veldig mange andre.

For året 2008 var omsetningen på 497 millioner kroner, en vekst på 58 prosent. Og overskuddet (EBIDA) endte på 98 millioner NOK, mot 25 MNOK i 2007. Det gir god omtale i både E24, Computerworld, Digi og Hegnar online. Og en flott omtale i papiravisen til DN på lørdag, en avis som ellers var helt full av underskudd, konkurser og krise.

Opera Software er i et utrolig konkurranseutsatt marked og har brukt en del tid på å utvikle seg til en bedrift som tjener penger. Men i dag er de i et marked som i dag vokser veldig raskt og har tydeligvis produkter kundene (noen av verdens støste teleoperatører og mobiltelefonprodusenter) vil kjøpe. Operas presentasjon fra fredag kan anbefales for alle som lurer på om det fortsatt finnes noen spennende muligheter der ute.