- The return of the curvy cucumber

Gladnyhet i pressemelding fra EU-kommisjonen. EU skal ikke lenger blande seg opp i hvordan frukt og grønnsaker ser ut. Og et av de mest berømte argumentene mot norsk medlemskap er borte. Fra kommisjonens pressemelding: 

"This marks a new dawn for the curvy cucumber and the knobbly carrot," said Mariann Fischer Boel, Commissioner for Agriculture and Rural Development. "It's a concrete example of our drive to cut unnecessary red tape. We simply don't need to regulate this sort of thing at EU level. It is far better to leave it to market operators. And in these days of high food prices and general economic difficulties, consumers should be able to choose from the widest range of products possible. It makes no sense to throw perfectly good products away, just because they are the 'wrong' shape."

VG har også skrevet om denne historiske begivenheten.

Obama: Great Expectations

Det har vært en helt eksepsjonell politisk mobilisering. En hel verden har latt seg engasjere av en amerikansk valgkamp i en grad jeg tror at få trodde var mulig. Norske politikere har dratt på pilgrimsreiser til USA i et antall vi aldri har sett før, ikke engang på Kennedys tid.

Hva skjer nå når Obama - det store håpet - faktisk vant? Har han noen sjanse til å leve opp til alle forventningene om store forandringer? Noen refleksjoner:

For det første handler oppsiktsvekkende mange av de norske kommentarene til USAs valg om at Obama er svart. Erik Solheim nevner stort sett bare hudfarge - og Obamas talegaver - i hver eneste kommentar. Det virker ikke som om amerikanerne selv synes dette er hovedpoenget. Og Obama selv er mer opptatt av å bygge broer enn å snakke om hudfarge. Poenget er vel heller at USA har et politisk og økonomisk system som gjør det mulig for en person med Obamas ganske sammensatte kulturelle bakgrunn å både studere juss på Harvard og å bli amerikansk president, og de fleste amerikanere synes dette er selve poenget med USA.

For det andre har jeg aldri opplevd at så mange mennesker fra ytterste venstre til topposisjoner i norsk næringsliv og samfunnsliv støtter samme politiske prosjekt. Det rare er at folk med så ulike oppfatninger i norsk politikk alle tror at Obama er på deres side. Valgvaken på Grand Hotell tirsdag var full av norske politikere og synsere som holdt med Obama nesten alle sammen. Nå er selvsagt gleden over å bli kvitt George Bush stor nesten over alt. Men hva slags "change" blir det som er så bra at alt fra SVere til høyrefolk kan stille seg bak?

Mange må bli skuffet. Blant annet fordi det blir så vanskelig for Obama å leve opp til retorikken. The Economist (som ga Obama sin støtte på forsiden av forrige nummer) skriver på lederplass om Obamas muligheter og begrensninger. Hvis noen lurer på hvor alvorlig økonomiske krisen i USA er og hvor store begrensninger den legger på Obamas handlefrihet vil jeg sterk anbefale denne samlingen av grafer. Kanskje finanskrisen bidro til å avgjøre valget. Den vil i hvert fall legge begrensninger på hva som kan gjøres etterpå.

Så må man huske på at USA fremdeles er USA. Et land med globale sikkerhetspolitiske og økonomiske interesser som skal forsvares. Obama møter noen enorme utfordringer i utenrikspolitikken. Kort oppsummert:

"If the 200,000 Germans who turned out to cheer Mr Obama in Berlin this summer are anything to go by, he will enjoy terrific global goodwill. But cheering Germans will not send more troops to help in Afghanistan. The world will applaud if Mr Obama closes Guantánamo, the prison that has come to symbolise everything that was wrong with Mr Bush’s “war on terror”. But even if he does, al-Qaeda will not dissolve itself".

Oppdatering søndag kveld: Thomas Freidman har skrevet en glimrende kommentar i NY Times der han spør om hvordan alle i resten av verden som har støttet Obama så sterkt i valgkampen vil stille opp for å hjelpe USA når det virkelig gjelder. Han avslutter slik:

"So to everyone overseas I say: thanks for your applause for our new president. I’m glad you all feel that America “is back.” If you want Obama to succeed, though, don’t just show us the love, show us the money. Show us the troops. Show us the diplomatic effort. Show us the economic partnership. Show us something more than a fresh smile. Because freedom is not free and your excuse for doing less than you could is leaving town in January."

Jeg har for øvrig snakket med Teknisk Ukeblad om Obamas rolle når det gjelder forskning, teknologi og kunnskapsbasert næringsliv, og hvorfor han ikke må innføre nye handelshindringer.

Blogging blir mainstream

"Blogging has entered the mainstream, which—as with every new medium in history—looks to its pioneers suspiciously like death" (The Economist).

The Economist har noen bra refleksjoner om hva som skjer når en medieteknologi blir moden. Noen av pionerene blir litt gretne og synes naturligvis at den gamle frie og idealistiske ånden blir ødelagt. Samtalen mellom de innvidde blir liksom ikke helt som før. Men slik har det alltid vært når nye medieplattformer har suksess. De tas i bruk av flere og de migrerer videre til noe annet enn pionerene trodde.

Nicholas Carr (bildet) har tatt tak i artikkelen i The Economist og gjør sine egne tanker om fremtiden for blogging (Who killed the blogosphere?).

Den økonomiske inngangsterskelen er forholdsvis lav for blogging. Alle med pc og tilgang til internett kan prøve. Men kanskje ikke alle har tid til å skrive eller har noe de vil fortelle. Og kanskje er det slik at mikroblogging fra mobiltelefon til f.eks Twitter vil passe bedre for flere. I følge data fra Technokrati er det startet 133 millioner blogger siden 2002. 94 % av disse er helt borte. 1,5 milloner blogger har vært oppdatert i løpet av den siste uken. Det er jo tross alt ganske mange.

Hvis Larry og Sergey trengte et lån...

Tenk om to nyutdannede Stanford-studenter - Larry og Sergey - kom til banken med en ide om å skape et selskap som skulle hete Google og skulle tjene penger på reklame på internett. Og ba om lån i en bank som nettopp var overtatt av staten.

Ville de få lån? Thomas Freidman tviler sterkt. Og han mener at:

The banks that are surviving the best today, the ones that are buying others and not being bought — like JPMorgan Chase or Banco Santander, based in Spain — are not surviving because they were better regulated than the banks across the street but because they were better run. Their leaders were more vigilant about their risk exposure than any regulator required them to be.

Bottom line: We must not overshoot in regulating the markets just because they overshot in their risk-taking. That’s what markets do. We need to fix capitalism, not install socialism. Because, ultimately, we can’t bail our way out of this crisis. We can only grow our way out — with more innovation and entrepreneurship, which create new businesses and better jobs.

So let’s keep our eyes on the prize. Save the system, install smart regulations and get the government out of the banking business as soon as possible so that the surviving banks can freely and unabashedly get back into their business: risk-taking without recklessness.

Drudge større enn NY Times

Et tema det stadig er grunn til å vende tilbake til er hvor radikalt internett har endret mediebildet. Uten at denne endringen i hva folk faktisk gjør har forandret debatten i media om media så mye. 

Hvor er det folk i USA går for å finne nyheter om politikk på internett? Denne rapporten fra Hitwise viser at i forrige uke - midt i innspurten i den amerikanske valgkampen - var Yahoo News i tet foran cnn.com og msnbc.com.

Hva med avisene? Hvor mange aviser er det på listen over de ti største nyhetsmediene på nett? Bare New York Times som ligger på 7. plass. Det er plassen bak Drudge Report, den retrodesignede linksamlingen som Matt Drudge startet som et nyhetsbrev på mail i 1994 og som en webside i 1997. Det var for øvrig Drudge som avslørte Lewinsky-skandalen i sin tid.

Nå har jeg en mistanke om at målemetoden til Hitwise favoriserer Drudge. Drudge er ikke like høyt opp på andre målinger (kanskje er det færre unike brukere, men flere lojale brukere som stadig kommer tilbake på disse nyhetsbloggene?) Det som i hvert fall er helt sikkert er at politiske linksamlinger og blogger som Huffington Post, Politico, RealclearPolitics og Drudge Report alle har en eksplosiv vekst det siste året. 

Det bør være ganske bekymringsfullt for tradisjonelle medier at det er uavhengige politiske nettsteder som ser ut til å vinne i en tid der interessen for nyheter om politikk er historisk stor.

Og hovedoppslaget hos Drudge akkurat nå? At McCain tar kraftig innpå Obama og ligger såvidt foran den siste dagen i siste tre dagers "tracking poll" fra Zogby/Reuters/C-Span.

Forskning, innovasjon og krisetiltak

Økonomiske krisetider tvinger bedriftene til å tenke mer kortsiktig. Det er færre som vil ta risiko og det er fristende å utsette store innovasjonprosjekter eller it-prosjekter. Noe som kan ramme kunnskapsbedrifter og forskningsvirksomheter spesielt hardt.

Det paradoksale er derfor at nettopp den type kunnskapsintensive bedrifter det bør bli mange flere av i fremtiden for at vi skal mestre omstilling og høyt kostnadsnivå, utraderes i dag fordi vi må kutte kostnader. For å overleve i dag ødelegger vi det vi trenger i morgen.

Kan samfunnet gjøre noe for å hjelpe de langsiktige forsknings- og innovasjonssatsingene gjennom krisen? Abelia, Norsk Industri og Oljeindustriens Lansforening har forumulert noen tanker om hvordan og hvorfor samfunnet bør øke satsingen på forskning i krisetider i en kronikk i Dagbladet i dag.

De samme tre næringslivsorganisasjonene arrangerte også en innovasjonskonferanse i dag på Telenor Expo. Det var en meget interessant dag med engasjerte innlegg fra blant annet Jon Fredrik Baksaas, Eivind Reiten, Arne Bergby, Torger Reve, Sylvia Brustad, Tora Aasland og Odd Einar Dørum. 

Obama: Den mest effektive nettkampanjen noen gang

Et tips fra Tore O. som skriver mye om det amerikanske valget i bloggen sin. Han har en bra sak om Obamas bruk av internett. Tore har en del bra linker og skriver om et selskap som heter Blue State Digital som:

"...har laga teknologien og konseptet for den mest effektive og beste internettkampanjen noen sinne: www.barackobama.com"

Dette er nok helt riktig. Selv om det også er mye annet som favoriserer Obama nå (som for eksempel en ekstremt upopulær George Bush og en krise i amerikansk økonomi) så har Obamas folk vist at de behersker internett. Ikke bare som gammeldags hjemmeside eller portal, men for å bygge nettverk og skape dialog. Og ikke minst for å samle inn mer penger enn noen har klart før i historien.

En veldig bra analyse av de viktigiste elementene i denne internettstrategien er "6 Lessons We Can Learn from Barack Obamas Online Marketing Strategy." der forfatteren går igjennom forside, arkitektur, kanal for informasjon, kobling til sosiale nettsteder, mobil marketing - og ikke minst hvordan Obama gjør det lett å gi penger.

Obama har satt ny rekord i antall personer som har gitt penger til en politisk kampanje, 3,1 millioner personer i alt som har gitt over 600 millioner dollar. En viktig årsak er koblingen mellom Obamas nettsteder og sosiale nettverkstjenester som Facebook, MySpace og Twitter.

En bivirkning av denne suksessen er at noen har begynt å interessere seg for hvem som står bak alle de anonyme kredittkortdonasjonene over nettet.

Og et annet poeng: Det er fortsatt slik at de største pengene kommer fra store givere, også når det gjelder Obama. Til "The Committee for Change" som ble opprettet i juli kan alle som ikke ønsker å være anonyme nettdonorer gi opp til $ 70 000 hver. Det har også vært en stor suksess.

Kommentarer som gir litt mer innsikt

På vandringen rundt på nettet for å finne stoff som kan forklare oss dødelige hva som egentlig skjer i finansmarkedene har jeg funnet "Short View" med John Authers på Financial Times nettsted. 

Det er korte dagsaktuelle videoer der man lærer mer om carry trade, emerging markets, hedge fond, pengemarkeder, sentralbanker, aksjemarkeder og masse annet fra FTs Investment Editor. Han har også en kommentarspalte som heter "The Long View" i Financial Times.

Dette er også et godt eksempel på hvordan man kan bruke nettet til å gjøre noe med både form og innhold. Formatet i "Short View" er korte videoklipp med en kombinasjon av kommentarer og enkle grafer. "The Long View" er tekst. Og så er det i tillegg et diskusjonsforum der leserne kan komme med kommentarer  og spørsmål.

Financial Times er i det hele tatt veldig bra til å visualisere ting. De har skjønt at nettaviser ikke bare er tekst og bilder på en skjerm, men at det gir noen andre muligheter, blant interaktive illustrasjoner av ting. Hva med: Hva ulike land har gjort så langt for å å hjelpe bankene ut av krisen? Eller hva med: En økonomisk værmelding for Europa i 2008 og 2009.

Neste dominobrikke?

Krisen begynte i boligsektoren i USA. Så har den spredt seg til bank- og finanssektoren i flere land. I tillegg er byggebransje, shipping og varehandel allerede rammet hardt av svakere etterspørsel, også her i Norge.

At det blir vanskeligere framover er det ikke tvil om. Men blir det flere spektakulære kollapser av typen Island eller Lehman Brothers? Mediene har i hvert fall noen teorier om ting som kan kollapse:

Hedgefond er en helt opplagt kandidat. Freakonomics skriver om hvordan mange hedgefond har investert tungt i boligobligasjoner, og for å øke gevinstmulighetene har de gearet opp denne egenkapitalen kraftig med store lån. New York Times mener at mange av disse hedgefondene må være langt under vann og er flere er nødt til å kollapse snart. Det vil rive med seg en del pensjonsformuer i fallet.

Skip og rigger under bygging, med lite egenkapital og mye lånekapital er en annen kandidat. I følge E24 kan hvert tredje bulk- og containerskip som er i ordre likevel aldri bli levert på grunn av mangel på byggelånsfinansiering. Også for riggselselskaper med mye lån i forhold til inntektene kan det bli tungt å skaffe ny finansiering.

Dubai er kandidat nr tre. En gigantisk lånefinansiert byggeboom der man skal bygge splitter nye turistbyer med verdens høyeste bygning og en kunstig øy formet som en palme. Og masse annet. Men hvordan vil dette gå hvis lån blir dyrere, oljeprisen faller og turistene uteblir. Både Newsweek og Time advarer.

Emerging markets. The Economist spekulerer på om et land i Øst Europa vil bli det neste Island. De har store budsjettunderskudd og vil ha vanskeligheter med å mobilisere like mye ressurser som vestlige land dersom de må redde bankene. Også de store fremvoksende økonomier med sterk vekst andre steder i verden: Kina, India, Brasil, Russland, Sør Afrika og Sør Korea kan komme pådra seg store utfordringe under denne krisen.

Kronekursen stuper

Det ser ut som markedet i øyeblikket ikke er så begeistret for små land med egen valuta. Og det hjelper slett ikke å være storeksportør av olje.

En US dollar koster i skrivende stund 7,22 NOK (oppdaterte kurser finner man her). Det betyr at kronen er 30 % svakere mot USD enn for en måned siden, En Euro koster 9,28 NOK, en svekkelse av norske kroner på over 13 % siste måned. Det er første gang siden Euro ble innført i 1999 at den koster over 9 kroner.

Det ser ut som kollapsen i norske kroner har kommet overraskende på de aller fleste. DN spekulerer i at dollar er en trygg havn i dagens situasjon og at investorer vil ut av "eksotiske valutaer" som norske kroner. Isolert sett er det ikke så dumt for eksportrettet næringsliv i Norge at kronen svekkes (mens det er 30 % dyrere å dra på feire til USA nå en for fire uker siden). Men mest av alt er dette en god påminnelse om at det faktisk har en pris for et lite europeisk land å ikke bruke Euro. 

Askeladden Electronics og oljepengene

Hva skjer med konkurranseutsatte bedrifter og med norsk økonomi hvis vi pøser inn for mye oljepenger og ikke følger handlingsregelen. Her er svaret i form av en tegnefilm. Les mer om filmen og hvem som har laget den på forskning.no.

En godbit for statistikknerder

Helse-, pleie- og omsorgssektoren er vår største vekstnæring. Den legger i dag beslag på 9 % av BNP og over 15 % av antall sysselsatte. 83 % av kostnadene er betalt av det offentlige. Det er en sektor i vekst som vil vokse ytterligere på grunn av eldrebølgen. 

Men hvor mange er det egentlig som jobber i de ulike delene av helse- og omsorgssektoren? Hvordan vil eldrebølgen egentlig slå ut? Hva er de mest realistiske modellene for å beregne behovene i fremtiden. Rapporten "Utviklingen i offentlig ressursbruk knyttet til helse og omsorgstjenester" fra SSB er en god gjennomgang av hva som finnes av ulike beregninger i Norge og internasjonalt.

Rapporten har ikke som mål å svare på alle utfordringene helse- og omsorgssektoren står overfor. Men den peker blant annet på det vil være en formidabel utfordring å trekke til seg nok arbeidskraft i konkurranse med blant annet kunnskapstjenestesektoren. Særlig når denne konkurransen om arbeidskraften bør skje uten at det fortrenger den internasjonalt konkurranseutsatte delen av næringslivet.