søndag 9. november 2008

Obama: Great Expectations

Det har vært en helt eksepsjonell politisk mobilisering. En hel verden har latt seg engasjere av en amerikansk valgkamp i en grad jeg tror at trodde var mulig. Norske politikere har dratt på pilgrimsreiser til USA i et antall vi aldri har sett før, ikke engang på Kennedys tid.

Hva skjer nå når Obama - det store håpet - faktisk vant? Har han noen sjanse til å leve opp til alle forventningene om store forandringer? Noen refleksjoner:

For det første handler oppsiktsvekkende mange av de norske kommentarene til USAs valg om at Obama er svart. Erik Solheim nevner stort sett bare hudfarge - og Obamas talegaver - i hver eneste kommentar. Det virker ikke som om amerikanerne selv synes dette er hovedpoenget. Og Obama selv er mer opptatt av å bygge broer enn å snakke om hudfarge. Poenget er vel heller at USA har et politisk og økonomisk system som gjør det mulig for en person med Obamas ganske sammensatte kulturelle bakgrunn å både studere juss på Harvard og å bli amerikansk president, og de fleste amerikanere synes dette er selve poenget med USA.

For det andre har jeg aldri opplevd at så mange mennesker fra ytterste venstre til topposisjoner i norsk næringsliv og samfunnsliv støtter samme politiske prosjekt. Det rare er at folk med så ulike oppfatninger i norsk politikk alle tror at Obama er på deres side. Valgvaken på Grand Hotell tirsdag var full av norske politikere og synsere som holdt med Obama nesten alle sammen. Nå er selvsagt gleden over å bli kvitt George Bush stor nesten over alt. Men hva slags "change" blir det som er så bra at alt fra SVere til høyrefolk kan stille seg bak?

Mange må bli skuffet. Blant annet fordi det blir så vanskelig for Obama å leve opp til retorikken. The Economist (som ga Obama sin støtte på forsiden av forrige nummer) skriver på lederplass om Obamas muligheter og begrensninger. Hvis noen lurer på hvor alvorlig økonomiske krisen i USA er og hvor store begrensninger den legger på Obamas handlefrihet vil jeg sterk anbefale denne samlingen av grafer. Kanskje finanskrisen bidro til å avgjøre valget. Den vil i hvert fall legge begrensninger på hva som kan gjøres etterpå.

Så må man huske på at USA fremdeles er USA. Et land med globale sikkerhetspolitiske og økonomiske interesser som skal forsvares. Obama møter noen enorme utfordringer i utenrikspolitikken. Kort oppsummert:

"If the 200,000 Germans who turned out to cheer Mr Obama in Berlin this summer are anything to go by, he will enjoy terrific global goodwill. But cheering Germans will not send more troops to help in Afghanistan. The world will applaud if Mr Obama closes Guantánamo, the prison that has come to symbolise everything that was wrong with Mr Bush’s “war on terror”. But even if he does, al-Qaeda will not dissolve itself".

Oppdatering søndag kveld: Thomas Freidman har skrevet en glimrende kommentar i NY Times der han spør om hvordan alle i resten av verden som har støttet Obama så sterkt i valgkampen vil stille opp for å hjelpe USA når det virkelig gjelder. Han avslutter slik:

"So to everyone overseas I say: thanks for your applause for our new president. I’m glad you all feel that America “is back.” If you want Obama to succeed, though, don’t just show us the love, show us the money. Show us the troops. Show us the diplomatic effort. Show us the economic partnership. Show us something more than a fresh smile. Because freedom is not free and your excuse for doing less than you could is leaving town in January."

Jeg har for øvrig snakket med Teknisk Ukeblad om Obamas rolle når det gjelder forskning, teknologi og kunnskapsbasert næringsliv, og hvorfor han ikke må innføre nye handelshindringer.