Prisstigning 6,8 prosent

Det er så lenge siden det var høy prisstigning i Norge at mange rett og slett ikke har opplevd det før. I følge Statistisk Sentralbyrås siste statistikk var den årlige prisstigningen 6,8 prosent fra juli 2021 til juli 2022. Vi må tilbake til 1988 for å finne like høy tolvmåndersvekst. Og da må man nok senest være født tidlig på 1970-tallet for å huske hvordan verden var da høy inflasjon var noe vi var veldig opptatt av, og redd for, og ikke bare noe det stod om i lærebøkene.

Prisveksten har handlet mye om energi det siste året, men Statistisk sentralbyrås nyeste KPI-tall viser at det ikke bare er energi som blir dyrere. Den såkalte KPI-JAE, prisutviklingen som er justert for energi og avgifter, vokste 4.5 prosent det siste året. Og da handler det både om transport, hoteller og restauranter og ikke minst, om dyrere mat. Bare fra juni til juli i år mar matprisene økt med 7,6 prosent. Aldri har matprisene økt så mye på en måned. Og i følge SSB har det plutselige prishoppet en sammeheng med et veldig dyrt jordbruksoppgjør i år:

"Fra juli 2021 til juli 2022 steg prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 10,4 prosent. Fra juni til juli i år økte de med 7,6 prosent. De aller fleste matvaregruppene er preget av prisoppgang. Årsaken til prisøkningene er sammensatt, og må ses i sammenheng med flere forhold.

– 1. juli er ett av to årlige tidspunkt hvor dagligvareleverandørene justerer sine priser ut til butikkene. Fra samme dato trer også de økte målprisene fra årets jordbruksoppgjør i kraft, sier Espen Kristiansen. – Økte kostnader i alle ledd i verdikjeden, gjennom økte priser på råvarer, gjødsel, transport og energi, bidrar til oppgang i prisene vi møter i matbutikken. Også internasjonale forhold, som krigen i Ukraina, tørke og reduserte avlinger påvirker den samlede varetilgangen og bidrar til stigende priser, sier Espen Kristiansen.

Prisene på norske jordbruksvarer økte med 7,6 prosent fra juni til juli, mens importerte jordbruksvarer viste en oppgang på 6,3 prosent. Dette bekrefter at det er forhold både innenfor og utenfor Norges landegrenser som bidrar til prisvekst på matvarer."

Det vi også opplevde på 1970- og 80-tallet, sammen med høy inflasjon, var høye renter. Jeg husker at jeg hadde et boliglån fra 1990 der renten var 14 prosent. Prisstigningen var begynt å bli lavere, men Norges Banks pengepolitikk den gang var slik at en i økonomist nedgangstid slik det var i Norge på slutten av 80-tallet, var viktig å forvare kronekursen. Og da gikk renten opp. Nå er pengepolitikken bygget på et inflasjonsmål, noe som betyr at Norges Bank må sette opp renten når prisene stiger fordi det er knapphet på arbeidskraft, materialer energi. 

I en slik situasjon er det viktig å ikke bruke enda mer offentlige penger, og fyre opp etterspørselen ytterligere, fordi det blir ikke mer av det man har knappet på av å bruke mer penger. Det er i situasjoner som dette det er viktig å prioritere og ikke mene at alt er like viktig, enten man er en privat husholdning, en kommune eller staten. Skulle våre politikere komme i skade for å ikke klare å holde utgiftene nede kan både prisveksten og renten bli ubehagelig høy, i en befolkning som kanskje ikke er så godt forberedt fordi det er så lenge siden sist.