Kai-Fu Lee: AI 2041 - Ten visions for our future

Hvordan vil en fremtid med betydelig mer bruk av kunstig intelligens se ut? Hvilke områder i samfunnet blir endret mest? Hvordan vil KI påvirker hverdagen vår og jobbene våre? Og hvilke målkonflikter og etiske dilemmaer kan vi komme til å stå i når vi ser noen få år fremover, og passerer 2040?

Raske og store teknologiendringer utfordrer oss som individer og virksomheter, og de utfordrer hele samfunnet, fordi vi ikke kan vite akkurat hva som kommer. Denne usikkerheten gjør at det er vanskelig å ha presise samtaler om hva som er mulig, hva som er ønskelig og hva det er viktig å unngå. Teknologer kan nok ha en forestilling om hvor raskt og hvor mye selve teknologien kan utvikle seg, men det vanskelige er se for seg hvordan tjenester, virksomheter, samfunnet og livene våre kan komme til å endre seg. Og fordi KI favner så bredt, og er så gjennomgripende, er det spesielt vanskelig å ha presise samtaler der

Digital forestillingsevne

Et begrep jeg ser blir brukt stadig mer om hva som er en viktig kompetanse fremover er "digital forestillingsevne". Skal vi bli gode til å planlegge for og påvirke en fremtid med statig kraftigere KI-verktøy, og KI-teknologi i kombinasjon med andre teknologier, er det ikke nok å være opptatt av bare teknologien. Vi må bli bedre til å forestille oss hva ulike varianter at KI i kombinasjon med mer regnekraft, bedre data av ulike slag, bedre VR, digitale tvillinger, genetikk, roboter, automatisering og masse annet, kan gjøre med livene våre. 

Hva slags fortellinger og teknikker kan vi bruke for å trene opp en slik digital forestillingsevne, slik at vi blir bedre i stand til å ta diskusjoner og velge strategier i dag for å påvirke det som kommer? Å prøve å vedta fremtiden, spå om fremtiden, eller fremskrive dagens trender, er ikke spesielt fruktbart, for utviklingen går i rykk og napp, og ulike endringsdrivere og store og små uforutsette hendelser treffer oss på veien. Men vi kan ikke gi opp å forholde oss til og diskutere fremtiden heller. Derfor er det et  behov for å lage scenarier og fremtidsfortellinger for å utforske muligeter og problemer. De viktige er at de er såpass realistiske, eller i hvert fall så mulige, at de vekker nysgjerrighet og stimulerer både forestillings- og motforestillingsevnen.

10 fremtidsfortellinger om KI

Kai-Fu Lee er en av verdens mest kjente eksperter på kunstig intelligens. Han er fra Taiwan, bor i Beijing, har jobbbet for både Apple, Silicon Graphics, Microsoft og Google, og har skrevet flere bøker om kunstig intelligens, blant annet "AI Superpowers" om geopolitikken rundt KI, som kom i 2018, Jeg møtte han på jobb i KMD da han var i Norge like etter (DN intervjuet han her).

Det boken jeg skal reklamere for her på bloggen er imidlertid en helt annet type bok om KI. Den kom på slutten på 2021, og er skrevet av Kai-Fu Lee sammen med den kinesiske science fiction-forfatteren Chen Qiufan. Chen Qiufan har skrevet 10 noveller i boken om effektene av KI på samfunnet på områder som helse, utdanning, forsikring, underholdning, bilkjøring og krig, og hver novelle er fulgt opp med en analyse fra Kai-Fu Lee av hvilke teknologier som er involvert, hvilke etiske målkonflikter og dilemmaer de belyser, og hvor sannsynlig det er at de teknologiene som er nevnt i fortellingene har kommet så langt i 2041 som fortellingene ser for seg.

"AI 2041" er ikke en helt ny bok, den ble utgitt på slutten av 2021, men den er ikke eldre enn at den fortsatt er svært lesbar og relevant. Stort sett alle fortellingene drivende spennende, men også til ettertanke. De er lagt til mange ulike steder i verden. Vi er blant annet innom Mumbai, Lagos, Seoul, Colombo, Shenzhen, Sydney og Keflavik, noe som bidrar til å understreke at KI er et globalt fenomen, og at det er samme type utfordringer, oppsider og nedsider over alt. Og at det er både er oppsider, nesider, dilemmer og målkonflikter er ganske brutalt adressert i flere av fortellingene. 

I noen flere av historiene er sikkerhet og stabilitet på en eller måte truet av krefter som bruker teknologi til å skade eller undergrave viktige institusjoner og samfunnsverdier. Myndighetene svarer da med mottiltak i form av inngripende KI-teknologier for å beskytte, kontrollere, og i noen tilfeller, manipulere innbyggernes adferd. Alt i den gode hensikts tjeneste. Men hvor går grensen for hvor langt man kan gå i å beskytte viktige samfunnsverdier før beskyttelsen og påvirkningen blir en del av problemet? 

Gode samfunnstemaer

Jeg skal ikke bruke plass på å liste opp temaene i alle de ti fortellellingene, men noen eksempler:

I den første fotellingen, "The Golden Elephant" møter vi en indisk familie som får lavere forsikringspremie mot å dele all sin personlige data med ulike apper  og også et KI-basert forsikringsselskap som bruker data i sanntid. KI-en påvirker familiens helsevalg positivt, men også deres sosiale relasjoner. Et problem oppsår når datteren i familen begynner å møte en ung mann fra fra en kastløs familie, og forsikringsutgiftene begynner å gå opp, men i en kontekst der forskjellsbehandling basert på sosial plassering i samfunnet ikke er tillat. Hva er det som skjer?

KI i helse og smittevern er tema i "Contactless Love" en fortelling om en pandemi som aldri tok helt slutt, men kom tilbake i stadig nye mutasjoner, og utløste en bølge av innovasjon innenfor sensorer,  smittevern og automatisdert overvåking av folk bevegelse, men også i for av robotteknologi som løser alle mulige av dagliglivest oppgaver og gjør at mennesker i langt mindre grad trenger å flytte på seg eller møtes fysisk. Noen mennsker begynner å trives med at all kontakt med andre skjer virtuelt og ikke fysisk. Man hva skjer når den ene parten i et virtuelt forhold ikke er fornøyd med tingenes tilstand og vil komme på besøk?

Terror og katastrofer

På den enda mer actionfylte siden har vi fortellingen "The Holy Driver" som dykker ned i hvordan samfunnet skal håndtere problemet med autonome kjøretøyer som havner i situasjoner de ikke fullt ut kan trenes opp til å håntere. For eksempel jordskjelv, skred eller terroraksjoner. Er en del av fremtiden at man trener opp en beredskapsstyrke av noen av verdens beste sjåfører, eller gamere, som kan gripe inn og fjernstyre biler som kommer i slike situasjoner. Hovedpersonen i denne fortellingen er en ung gamer fra Sri Lanka som tror han er med på å utvikle et nytt spill for et kinesisk selskap.

Og kanske aller mest dramatisk er fortellingen "Quantum Genocide" der den kraftfulle kombinasjonen av kvantedatamaskiner og KI blir utforsket. Her er det innbrudd i kryptolommebøker, konflikt mellom hackere og sikkerhetsmyndigeter som bruker ganske ukonvensjonelle metoder, og etter hvert en terrorist som klarer å bruke kvantedatakraft til å bygge og organisere en dronesverm og etter hvert raketter og andre forhåndsprogrammerte innretninger ti å gjennomføre målreettede angrep som truer hele planetens fremtid. Drøftigen til slutt handler om hvordan vi håndterer autonome våpensystemer.

KI som tar jobbene våre

Mot slutten av boken handler fortellingen "The Job Savior" som hva som skjer i et samfunn som automatiserer bort store deler av dagens jobber, og hvilke strategier som kan settes inn. Etter først å ha prøvd seg med et system med borgerlønn, som ikke fungerer, kommer det en ny type selsskap som tar på seg jobben med å finne nye jobber til flest mulig i selskaper som nedbemanner. Problemet er at de nye jobbene ganske raskt også erstattes av KI når teknologien er moden, folk mister håpet, og det virker som en helt uløselig floke å finne nok meningsfylte jobber som kan erstatte de som blir borte, En ganske pessimistisk fortelling, men med en god drøfting av hva som skiller det maskiner er bedre til å løse og hva mennesker gjør bedre, og hvordan teknologi igjen kan skaffe flere nye yrker og jobber enn den tar bort.

Jeg kom som sagt litt sent til denne boken og må takk Bjarte Frøyland i Helsedirektoratet for et aldeles strålende boktips. Boken er som sagt en blanding av novellesamling og fagbok, og et strålende eksempel på hvordan mer eller mindre spekulative fortellinger om fremtiden kan hjelpe oss utvikle den digitale forestillingsevnen våre. Både teknologiutviklingen innenfor KI og anvendesesområdene for KI utvikler seg svært raskt, og hele verden er en del av denne omstillingen. 

Bøker som dette kan blir raskt utdatert på det teknologiske, for eksempel fordi noe skjer raskere, eller ufrivillig morsomme, fordi noe nytt kommer seilende inn fra siden. Og etter en stund kan de være morsomme å lese på nytt fordi noen aldri slo til, mens andre teknologianvendelser og forretningsmodeller man ikke hadde tenkt på, brøt igjennom. Det kan man ikke gjøre noe med. Det viktige er i stedet å stadig prøve å oppdatere både fremtidsbilder og forestillingsevne. Og holde fast på at det mennesker og samfunnsmessige verdier og veivalg dette handler om å navigere i.