Endringer i lov om offentlige anskaffelser

Regjeringen la 15. mai frem Prop 143 L (2024-25), en ny lovproposisjon med flere endringer i loven om offentlige anskaffelser, den loven som regulerer hvordan stat og kommune går frem når de kjøper noe fra private bedrifter. Dokumentet kan fortelle at det i 2023 ble kjøpt varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 780 milliarder kroner. 

Det er enormt mye penger. Et godt regelverk som legger til rette for gode anskaffelsesprosesser, og effektiv konkurranse om kontraktene, er derfor veldig viktig for kvalitet og effektivitet i offentlig sektors tjenesteproduksjon. Det er viktig for å sikre at skattepengene våre brukes klokt. Og naturligvis også viktig for å fremme markedsutvikling og innovasjon i næringslivet. 

To offentlige utredninger har blitt levert i forkant av denne lovproposisjonen, NOU 2023: 26, og NOU 2024: 9, som fikk som sitt mandat og foreslo en helt ny lov om offentlige anskaffelser. Det regjeringen har lagt fram nå er ikke en ny lov, men en del endringer flere paragrafer i eksisterende lov. Det er også tatt noen nye temaer inn i loven.

Noen nå, mer senere

At bare noen av forslagene utvalget har arbeidet med er tatt inn i lovproposisjonen er begrunnet med flere ting, blant annet at EU har satt igang en større prosess med ny anskaffelseslovgivning for å forenkle og effektivisere. EU har gått inn i foreklingsmodus etter Letta-rapporten og Draghi-rapporten, der unødig byråkrati og komliserte prosedyrer skal skrelles bort. Det kommer nok flere bølger med endringer i kjølvannet av dette arbeidet fremover, både i EUs regelverk, i den norske anskaffelsesloven og i ulike forskrifter. Om disse endringsforslagene som utvalgtet kom med, men som det ikke er forslått endringer i nå, skriver regjeringen konkret at:

"I utvalgets mandat stod forenkling sentralt, også for den EØS-baserte delen av regelverket. Utvalget har foreslått strukturelle og materielle grep i denne delen av regelverket. Departementet vil imidlertid vente med å følge opp disse forslagene. Departementet legger ved denne vurderingen særlig vekt på at Europakommisjonen synes å ta sikte på å fullføre revisjonen av direktivene i løpet av 2026."

Regjeringen har også valgt å ikke følge opp utvalgets ulike forslag om å innlemme flere sentrale forskrifter i lovverket nå. Det gjelder blant annet anskaffelsesforsrkiften, forsyningsforskriften og konsesjonsforskriften, fordi disse også vil bli berørt av pågående EU-utredninger med sikte på forenklinger av EU-regelverk. Og da kan det sikkert være lurt å endre regelverket en gang i stedet for to.

Jeg er også i tvil om en lovproposisjon som gikk i statsråd 15. mai rekker å bli behandlet i Stortinget før sommeren og før velgerne skal velge et nytt Storting til høsten. Normalt skal regjeringens saker til Stortinget fremmes senest midt i april for å rekke Stortingets frister for  behandling før ferien, og rekker man ikke det kan hele behandlingen bli utsatt til vårsesjonen 2026, om et år. 

Nytt innslagspunkt på kr 300 000

Men hva er det som er lagt frem av lovendringer og som skal behandles i Stortinget når de kommer så langt? Den tydeligste endringen, som også har en klar forenklingsbegrunnelse, er å heve innslagspunktet for når loven gjelder. I dag er det slik at anskaffelsesloven gjelder for anskaffeser over 100 000 kroner, en grense som ikke er blitt endret siden 2006. Med en inflasjonsjustering ville den i dag ha vært på 160 000 kroner. I Danmark har de satt en grense på 500 000 danske kroner, som tilvarer omkring 750 000 norske. 

Problemet med en veldig lav grense er at det blir unødig omfattende prosesser og høye administrasjonskostnader både for innkjøpere og leverandører. Derfor foreslår regjeringen å endre innslagspunktet til 300 000 kroner, og begrunner det slik:

"Departementet vurderer, som utvalget og flertallet av høringsinstansene, at det er behov for å heve dagens innslagspunkt for å kutte transaksjonskostnader, og frigjøre ressurser til å prioritere større anskaffelser og kontraktsoppfølging. (...)  Departementet viser videre, i likhet med utvalget, til at anskaffelser under 300 000 kroner reguleres av alminnelige forvaltningsrettslige regler. Når det gjelder spørsmålet om innslagspunktet bør heves mer enn det utvalget har foreslått, viser departementet til vurderingen fra Oslo Economics og Inventura om at økt innslagspunkt kan gi negative virkninger som følge av svekket konkurranse, økt fare for korrupsjon, samt mindre grad av innovasjon og leverandørutvikling. Etter departementets vurdering er det derfor stor usikkerhet knyttet til å heve innslagspunktet ut over det som er foreslått av utvalget, før vi har erfaringer med fordelene og ulempene ved et høyere innslagspunkt, og med det kommende forenklede regelverket for anskaffelser under EØS-terskelverdi"

Dette er en endring som har vært etterlyst i mange år, både av offentlige innkjøpere og av store deler av næringslivet, og som bør gjennomføres så raskt som mulig. Det at loven ikke gjelder under innslagspunktet er selvfølgelig ikke det samme som at dette blir et lovtomt rom der man kan gjøre som man vil. Både forvaltningsloven og offentligloven vil gjelde, og gode innkjøpere vil være opptatt av å få mest mulig igjen for skattebetalernes penger uansett. Men det betyr at man vil spare ressurser gjennom å ha enklere prosesser for mindre innkjøp.

Samfunnshensyn og sikkerhet

De viktigste lovendringene som ellers er foreslått handler om å samle og strukturere de ulike bestemmelsene om samfunnshensyn i loven bedre, og å ta inn nye lovbestemmelser om sikkerhet. Når det gjelder ulike samfunnshensyn så er det flere ulike bestemmelser i dagens lovverk som endringene skal gjøres mer oversiktlige og forhåpentligvis mer forutsigbare. Regjeringen skriver:

"Departementet foreslår videre å samle, tydeliggjøre og til en viss grad samordne bestemmelsene om samfunnshensyn i anskaffelsesregelverket, og å ta bestemmelsene inn i loven. De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i reglene om samfunnshensyn i offentlige anskaffelser. Dette er regler om klima- og miljøhensyn og sosial bærekraft i offentlige anskaffelser. På disse områdene foreslår departementet i hovedsak å videreføre innholdet i reglene."

Når det gjelder innovasjon, som er definert som et viktig samfunnshensyn i anskaffelseslovverket, er det en ny paragraf 5o som tydeliggjør at innovasjon er et viktig hensyn, riktignok uten rettigheter eller plikter knyttet til bestemmelsen:

"§ 5o Innovasjon

For å åpne for nye eller vesentlig endrede varer, tjenester, produksjonsmåter mv., kan oppdragsgiver stille egnede krav eller kriterier som fremmer innovasjon. Oppdragsgiver kan også åpne for alternative tilbud. En innovativ anskaffelse kan eksempelvis skje gjennom bruk av konkurranse med forhandling, innovasjonspartnerskap eller konkurransepreget dialog."

Regjeringen foreslår en plikt til å ha strategier og rutiner som innebærer at oppdragsgivere skal arbeide strategisk med samfunnshensyn i sin anskaffelsespraksis. I tillegg foreslår departementet en viss grad av samordning av innslagspunktet til de ulike samfunnshensynene for å gjøre lovverket enklere og mer forutsigbart både for leverandører og innkjøpere.

En ny bestemmelse om sikkerhet er foreslått tatt inn i loven. Dette fikk bred tilslutning i høringsrundene om anskaffelsesutvalgets delrapporter. Ikke spesielt ovverraskende slik de internasjonale sikkerhetssituasjonen er blitt, og et viktig hensyn å få med i loven. Forslaget til nye paragraf lyder slik:

"§ 5d Sikkerhet og beredskap 

Oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier i alle ledd av en anskaffelsesprosess for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn. Oppdragsgiver bør vurdere å stille slike krav i anskaffelser der det er relevant."

Anskaffelsesdata

Et forhold lovutvalget var opptatt av, og som det er synd at regjeringen ikke har valgt å følge opp i denne runden, er å legge bedre til rette for å samle inn, sammenstille og dele anskaffelsesdata, slik at vi får bedre muligheter til å lære av og forbedre anskaffelsene, og også bedre muligheter til å avsløre inhabillitet, korrupsjon eller kriminalitet. 

Flere av de samfunnshensynene som er listet opp i ny paragraf 5 i loven, inkludert klima- og miljøhensyn, sikkerhet og beredskap, lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger, leverandørkjeder, kontroll med kontraktsvilkår, skatte- og avgiftsforhold, menneskerettigheter, universell utforming og innovasjon, er vanskelge å følge opp og forbedre uten å ha tilgang til bedre data om leverandørene og om pågående og gjennomførte anskaffelser.