Medlemskap i fagorganisasjoner

Det er høysesong for arbeidslivets partner nå, med lønnsoppgjør på rekke og rad og ny avtale om inkluderende arbeidsliv. Og selvfølgelig også en mye medieomtalt LO-kongress som startet i dag.

Men hvordan står det egentlig til med arbeidstaker- og arbeisgiverorganisasjonene i Norge? Er fagforeningsmedlemskap blitt litt gammeldags, slik at det organiserte arbeidslivet taper de terreng til ikke-medlemskap? Eller er det sånn at noen vokser, mens andre taper terreng? Og er det sånn at det i realiteten bare er antall pensjonsistmedlemmer som øker, slik at det etter hvert blir flere pensjonister enn yrkesaktive i fagbevegelsen?

SSBs årlige medlemsstatistikk

Alle disse spørsmålene finnes det heldigvis gode svar på. Hvert år på denne tiden kommer Statistisk sentralbyrå (SSB) med statistikk som forteller hvor mange medlemmer arbeidstaker- og arbeisgiverorganisasjonene hadde ved utgangen av året før, i dette tilfellet ved utgangen av 2024. Ferske tall, med andre ord. Og fordi LO-kongressen åpnet i dag skal jeg begynne med arbeidstakersiden, så kommer jeg tilbake til listen over arbeidgiverorganisasjoner senere i uken.

Jeg har laget tabellen oppe til høyre ved å bruke statistikkbanken til SSB, og valgt å bruke kategorien yrkesaktive medlemmer i stedet for totalt medlemstall, som også inkluderer pensjonistene og sikkert også noen studenter. Statistikk fra SSB som skiller ut yrkesaktive medlemmer går såvidt jeg kan se tilbake til 2016, så jeg har valgt å sammenlikne 2016 med 2024 for å finne trender. 

De radene som er markert i gult i tabellen over er hovedorganisasjonene i arbeidslivet, det  vil si LO, Unio, Akademikerne og YS, som er paraplyorganisjoner over andre fagorganisasjoner, samt et par fagforeninger som er utenfor disse hovedsammenslutningene. Alle de øvrige (hvite rader) er fagorganisasjoner som hører inn under de fire hovedsammenslutningene, for eksepel Fagforbundet, Fellesforbundet og Styrke som er en del av LO, mens for eksempel Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund er en del av Unio, og Tekna og Den norske legeforeningen er del av Akademikerne. De to på listen som er utenfor de fire store er Norsk ingeniørorganisasjon (NITO) og Lederne, men det finnes også noen andre mindre, som Norsk Journalistlag og Farmaceutene.

LO er størst, Akademikerne vokser mest

Av de fire hovedorganisasjonene er LO klart størst med 661 000 yrkesaktive medlemmer, en økning fra 589 000 i 2016. De tre andre er mer jevnstore, Unio  har 287 000 yrkesaktive medlemmer, Akademikerne 224 000 og YS har 163 000. Alle har hatt en god økning de siste årene og aller mest Akademikerne som har økt fra 155 000 i 2016. Med pensjonistmedlemmene er tallet naturligvis høyere for alle (LO har da 1 027 000 medlemmer og UNIO har 401 000). Men jeg velger som nevnt å sammenlikne antall yrkesaktive medlemmer, som sannsynligvis betyr mest når det gjelder makt og innflytelse.

Ser vi på organisasjonsnivået under hovedsammenslutningene så er det slik at Fagforbundet er klart størst med 237 000 yrkesaktive medlemmer, opp fra 215 000 i 2016. Fagforbundet er dominerende i kommuesektoren og der er det som kjent vekst i oppgavemengden og flere ansatte. Nest størst i LO er Fellesforbundet som dominerer i industrien, med 119 000 yrkesaktive medlemmer, opp fra 89 000 i 2016. Dette tallet inluderer noen transport- og kabinansatte som har kommet til, med det er god vekst ellers også. I LOs univers følger deretter Handel og Kontor med 59 000, Styrke med 57 000, Norsk Tjenestemannslag (NTL), som organiserer i staten, med 34 000 og El og It-forbundet med 32 000, på de neste plassene.

I Unio er Utdanningsforbundet, og Norsk Sykepleierforbund de klart største foreningene, og de er i vekst, med henholdsvis 127 000 og 94 000 medlemmer i 2024. Utdanningsforbundet er så stort at det bare er Fagforbundet i LO som er større. Så har Forskerforbundet 21 000 og Politiets Fellesforbund 14 000 yrkesaktive medlemmer. Hos Akademikerne er det Tekna som er klart støste forbund med 85 000 medlemmer. Legeforeningen har 31 000, Econa har 19 000 og Norges juristforbund har 18 000 medlemmer. I YS er det Delta, som organiserer i kommunesektoren, som er største fagforbund, med 51 000 medlemmer. Parat har 35 000, Finansforbundet 25 000 og Negotia har 18 000. I YS er det særlig Delta og Parat som har vokst siden 2016.

Her må jeg for ordens skyld også nevne Norgens Ingeniørorganisasjon (NITO), som ikke tilhører noen av hovedorganisjonene, men som har imponerende 81 000 yrkesaktive medlemmer, opp fra 60 000 i 2016. 

Offentlig og privat sektor

Mange av fagforeningene i Norge organiserer medlemmer som tilhører bestemte yrker og bransjer som bare finnes i privat sektor, eller medlemmer i virksomheter som bare, eller i all hovedsak, finnes i offentlig sektor, som lærere, sykepleiere og politifolk. Andre fagforeninger, som Akademikernes foreninger for ingeniører, jurister og økonomer, eller Parat i YS, har medlemmer i både offentlig og privat sektor. Og derfor er det også litt vanskelig å lese ut av disse tallene fra SSB om det først og fremst er i offentlig eller privat sektor veksten i fagforeningsmedlemskap de siste årene er sterkest.

Det vi vet er at organisasjonsgraden i utgangspunktet er svært høy i stat, kommune og helseforetak, slik at når antall ansatte øker så øker også antall fagforeningsmedlemmer mer eller mindre automatisk. Men disse tallene, og spesielt tallene for foreninger som bare finnes i privat sektor, tyder på at det  er en god vekst i antall organiserte ansatte også i privat sektor. En annen indikator på hvordan det organiserte arbeidslivet utvikler seg er hvordan det går med organisasjonsgraden på arbeidsgiversiden. Men det kommer jeg tilbake til om et par dager.