36 prosent av professorene er kvinner

Det går riktig vei ganske raskt nå, men fortsatt er det bare 36 prosent av professorene i Norge som er kvinner. Til tross for at et stort flertall av studentene nå er kvinner og halvparten av forskerpersonalet totat i universitets og høyskolesektoren er kvinner, er det litt igjen for de aller høyest stillingskategoriene. SSB skriver:

"På det øverste karrieretrinnet, blant professorene, var andelen menn over 80 prosent tidlig på 2000-tallet, mens kvinnene var i flertall innenfor de mer undervisningsbaserte lektorstillingene. De foreløpige tallene viser at det var totalt 4 622 professorer ved norske læresteder i 2022. Det var rundt 100 flere kvinnelige professorer i 2022 enn i 2021, mens det var en marginal nedgang i antallet mannlige professorer. Dette medfører at andelen kvinner blant professorene i 2022 økte til nesten 36 prosent."

Det er imidlertid store ulikheter mellomfagdisiplinene. I medisin og helsefag er 50,4 prosent kvinner. I både humaniora og samfunnsfag er kvinneandelen omtrent 40 prosent. Mens det i matematikk og naturvitenskap er 22,3 prosent kvinner og blant teknologene bare 17.4 prosent kvinner. Men dette er i hvert fall en fremgang fra 11 til 17 prosent de siste ti årene.

De 4 622 professorene er del av en større gruppe faglige og vitenskapelig ansatte ved universitetene og høyskolene. Mens det helt på toppen fortsatt er flest menn, er det slik at kvinnene har inntatt stillingskategoriene lenger ned. Blant førsteamanuenser var andelen kvinner 51 prosent i 2022. Kvinneandelen blant både førstelektorer og universitets- og høgskolelektorer ligger på over 60 prosent. Blant postdoktorer var det 48 prosent kvinner og blant stipendiatene var det 55 prosent kvinner. Kvinnene tar over. Det tar bare litt lenger tid før det skjer helt i toppen.