Indeksen har flere ulike indikatorer, blant ulikhet i yrkesdeltagelse, Andelen kvinner blant de med høyere utdanning, lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, antall uker med betalt fødselspermisjon for kvinner og for menn, barnehagepriser, andel kvinner i toppledelser, i styrer og i nasjonalforsamlinger.
Både toppen og bunnen på denne listen over likestilte land har vært temmelig stabil de siste seks årene. I toppen av listen er det de samme fire landene hvert år, men rekkefølgen varierer litt, Sverige, Island, Finland og Norge. Og limt fast nederst ligger Sveits, Tyrkia, Japan og Sør Korea, hvert år. Særlig for de to sistnevnte handler plasseringen om at kvinner vanskelig kan kombinere yrkesaktivitet og familie, men blir tvunget til å velge.
Mellom de fire øverste og de fire nederste landene på listen har det vært mer bevegelse. Det største fallet i likestillingsrangering har skjedd i Ungarn, som har falt fra 9. plass i 2016 og helt ned til 24. plass i 2021. Den største forbedringen har kommet i Portugal som var på 12. plass i 2016, har klatret til en 5. plass, rett bak Norge, i 2021. The Economist beskriver valget av indikatorer og vektingen av dem slik:
"A country’s performance on the index is measured along ten metrics, including the gender pay gap, parental leave, the cost of childcare, educational attainment and representation in senior management and political jobs. We give more weight to the indicators which affect all women (such as labour-force participation) and less to those which affect only some (such as maternity pay). Paternity pay is also included. Studies show that where fathers take parental leave, mothers tend to return to the labour market, female employment is higher and the earnings gap between men and women is lower."
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar