Venstrevridde forskere

Det er en kjent sak at det forskjeller på partipreferanser i ulike yrkesgrupper og næringer. Naturligvis er det slik, blant annet fordi det kan være et element av egeninteresse i valg av parti. Partier kan være mer opptatt av prosjekter, rammebetingelser eller tilskudd til noen grupper enn til andre.

Det som av og til tiltrekker seg litt ekstra oppmerksomhet er når yrkesgrupper i viktige samfunnsroller, som undersøker og formidler  informasjon eller kunnskap, er skjevt sammensatt meningsmessig. Som journalister (som jeg har blogget om her før), lærere eller forskere. Nå er det ikke særlig fornuftig i hindre folk i å ha meninger, eller å kvotere politisk til slike roller, men det kan være svært lurt å være klar over at det er skjevheter, og at dette kan påvirke utvalget av hva det forskes på og skrives om, og kanskje også vinklingen av hvordan resultatene beskrives.

Det kan jo være slik at man er flinkere til å stille spørsmål fra venstre hvis man er i en redaksjon eller i et forskermiljø er holdningene er langt til venstre politisk. Og kanskje er det også slik at personer med andre oppfatninger noen ganger oppleves et press for at avvikende meninger eller vinklinger ikke får oppmerksomhet. Det er særlig dette siste Institutt for samfunnsforskning har laget en svært interessant forskningsrapport om, og som er omtalt i Aftenposten. Og noe av det som er mest interessant er at forskerne selv beskriver politisk ensretting som et problem. Aftenposten skriver at:

"35 prosent av samfunnsviterne mener manglende politisk mangfold er en utfordring.
Blant dem som savner politisk mangfold, synes 57 prosent at politisk korrekthet er et stort problem i Norge (mot 37 prosent blant dem som ikke savner politisk mangfold). 21 prosent av dem har unnlatt å realisere en forskningsidé grunnet frykt for å utfordre kolleger (mot 12 prosent)."

Anine Kjærulf, en klok dame som leder et regjeringsutnevnt utvalg som utreder vilkårene for akademisk ytringsfrihet, sier at:

"– Er det et problem at det er så lite politisk mangfold i forskerstanden? – Det er helt klart et stort problem. Der hvor alle tenker likt, er det ingen som tenker, er det noe som heter. Så ille er det nok ikke. Men jo likere man er, jo færre perspektiver får man inn i diskusjonene. Kierulf synes at det er urovekkende at flere forskere føler de ikke kan ytre seg av frykt for subtile sanksjoner."

Når det gjelder partipolitiske preferanser viser tallene (vist i grafen over) at mens andelen som stemte Rødt, SV eller MDG ved stortingsvalget i 2017 var 13 prosent i befolkningen totalt, var den samme andelen blant samfunnsvitere 54 prosent, humanister 60 prosent, medisinere 30 prosent, og blant teknologene 36 prosent. Spesielt representativt er det ikke.