En stor krise som dette har naturligvis en viktig sikkerhetspolitisk og geopolitisk side. Det foregår en kontinuerlig en rivalisering mellom stormaktene. Den er særlig intens nå og kommer til uttrykk blant annet i form av en kommunikasjonskamp der det er viktig å gi inntrykk av at man har kontroll på situasjonen og håndterer den bedre enn konkurrentene. Og så er det også en mer langsiktig maktpolitisk dimensjon der stormaktene leter etter måter å bruke denne krisen til å svekke konkurrentene og styrke sin egen stilling, hjemme og overfor tredjeland.
Så langt ser det ut som Kina er best posisjonert når det gjelder å utnytte koronakrisen til å styrke sin stilling. Til tross for at de fikk en fryktelig dårlig start, ikke minst omdømmemessig, har Kina tilsynelatende fått kontroll på smittespredningen og åpner etter hvert økonomien, samtidig som USA og Russland har stengt ned og har en lengre vei frem før ting blir normale.
Dette er hovedtemaet i siste utgave av The Economist, med overskriften "Is China Winning?" på forsiden og over hovedlederartikkelen. For Kina er det et viktig poeng å bevise at de har et politisk og økonomisk system som er bedre enn konkurrentenes når det gjelder å bekjempe en krise som denne. De har tatt en internasjonal lederrolle i arbeidet med å utvikle en vaksine og teste nye legemidler, og hjelper andre land med smittevernutstyr.
Når USA ikke ser ut til å være interessert i å ha noen global lederrolle i kampen mot viruset, men har mer enn nok med sine egne problemer, er det ikke rart at mange beskriver situasjonen akkurat nå som et viktig vendepunkt der USA tar farvel med ambisjonen om å være den ledende stormakten samtidig som Kina får muligheten til å etablere seg på en helt ny måte som global leder. Der de ikke er synes det er tilstrekkelig å bare bruke tid og ressurser på å motarbeide andre stormakters sikkerhetspolitiske og økonomiske ambisjoner, men der de tar steget frem og selv vil investere det som trengs for å forvalte en slik rolle.
Er vi på vei inn i en verden styrt av Kina? The Economist er ikke i tvil om at Kina er i ferd med å bli stadig sterkere, noe som har skjedd gradvis over flere år, men er i sterk tvil om Kina har viljen eller evnen til å lykkes med å ta en global lederrolle som er sammenlignbar med den USA har. Dels er de i tvil om Kinas selverklærte vellykkede innsats mot viruset er så fullstendig som de ønsker å gi inntrykk av. Det kan jo komme flere faser.
Dessuten vil et autoritært regimes problem alltid være at du kan tvinge fabrikker, butikker og andre virksomheter til å åpne, men du kan ikke tvinge kunder til å kjøpe varene de produserer eller bruke penger på å reise mer. Og å utvikle en holdning til samarbeid og en adferd som gjør at man er ønsket i en global lederrolle i andre land er heller ikke så enkelt. The Economist skriver:
"Perhaps, though, China is less interested in running the world than in ensuring that other powers cannot or dare not attempt to thwart it. It aims to chip away at the dollar’s status as a reserve currency. And it is working hard to place its diplomats in influential jobs in multilateral bodies, so that they will be in a position to shape the global rules, over human rights, say, or internet governance. (...) China’s rulers combine vast ambitions with a caution born from the huge task they have in governing a country of 1.4bn people. They do not need to create a new rules-based international order from scratch. They might prefer to keep pushing on the wobbly pillars of the order built by America after the second world war, so that a rising China is not constrained."
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar