Hva koster det å ikke gå på skole?

Utdanning og kunnskap blir gjerne fremhevet som det viktigste for å løse en rekke andre samfunnsutfordringer. Ikke bare bidrar kunnskap til å løse konkrete utfordringer, men på systemnivå er kunnskap avgjørende for økt sysselsetting, høyere levestandard, redusert ulikhet, likestilling mellom kjønnene - og mye annet viktig vi er opptatt av.

Derfor lages det med jevne mellomrom forsøk på å beregne de samfunnsøkonomiske gevinstene ved ulike kompetansetiltak. Når den menneskelige kapitalen er den viktigste delen av nasjonalformuen er det jo interessant å vite hvilke tiltak som best kan bidra til å øke verdien ytterligere.

Det vi ikke har hatt like god grunn til å regne på er det motsatte problemet. Hva er det samfunnsøkonomiske tapet ved tap av utdanning og kompetanse i samfunnet? Hva koster det om vi plutselig skulle stenge alle skolene? Dette har vært en såpass søkt problemstilling at ingen tidligere har brukt tid på å lage akkurat den utredningen. Men plutselig er det blitt en realitet at skoler, barnehager og universiteter er blitt stengt i Norge. Og da blir det jo plutselig veldig aktuelt å regne på hva samfunnet taper i den perioden dette pågår.

Statistisk Sentralbyrå har på kort tid produsert et forskningsnotat med tittelen "Hva koster det å stenge utdanningssektoren?" som også har vært et innspill til regjeringens ekspertutvalg som har sett på de bredere samfunnsøkonomiske kostnadene av smitteverntiltakene som er innført.

Det er naturligvis ingen enkel oppgave å beregne dette. Kostnadene er av veldig ulike karakter, og rapporten beskriver tre typer tap for samfunnet. Noe det handler ikke om kostnader ved tap av kunnskap, men handler om at barn som må være hjemme fra barnehage og skole må ha foreldre som er hjemme fra jobb, og ikke kan jobbe like produktivt som ellers. Denne kostnaden er beregnet til 234 millioner kroner pr arbeidsdag. Dette er de effektene i form av reduserte inntekter og/eller øke kostnader som kommer nå.

De to andre typene kostnadene kommer mer gradvis og handler om tapt læring i skole og barnehage og om tapt progresjon i høyere utdanning. Om de langsikte kostnadene på humankapitalen ved stengte skoler og barnehager sier rapporten at:

"Beregnede effekter på læring er i hovedsak basert på empirisk forskningslitteratur som vurderer hvordan humankapital formes av undervisningstimer. På lengre sikt vil redusert humankapital føre til reduserte livsløpsinntekter. I et forenklet anslag anslår vi at nåverdi på livsløpsinntektene for hver elev faller med om lag 1700 kroner per skoledag med vedvarende tiltak for barnehage og grunnskole og rundt halvparten av dette for elever i videregående skole. Samlet sett gir dette kostnader på 1,4 milliarder kroner per dag. Anslaget er basert på flere forenklende antakelser og må brukes med omhu."

I høyere utdanning er problemstillingen litt annerledes i og med at man ikke har samme type klasseromsundervisning og oppfølging som grunnskolen, og mer kan løses gjennom fjernundervisning, men antagelsen er at dagens situasjon vil kunne gå ut over studieprogresjonen for enkelte:

For høyere utdanning legger vi til grunn at studentene i hovedsak er i stand til å tilegne seg den samme kunnskapen gjennom fjernundervisning og egenstudier som de ville i fravær av tiltakene. Unntaket er et mindretall av studentene som ikke håndterer de alternative undervisnings- og vurderingsformene og derfor mister progresjon i inneværende semester, men som vi antar vil fullføre med forsinkelse dersom de hadde fullført i fravær av tiltakene. De beregnede kostnadene av tapt progresjon beløper seg til 2,2 milliarder.

"For høyere utdanning legger vi til grunn at studentene i hovedsak er i stand til å tilegne seg den samme kunnskapen gjennom fjernundervisning og egenstudier som de ville i fravær av tiltakene. Unntaket er et mindretall av studentene som ikke håndterer de alternative undervisnings- og vurderingsformene og derfor mister progresjon i inneværende semester, men som vi antar vil fullføre med forsinkelse dersom de hadde fullført i fravær av tiltakene. De beregnede kostnadene av tapt progresjon beløper seg til 2,2 milliarder."

Hva ville så summen av dette tapet blitt for samfunnet dersom barnehager, skoler og universiteter skulle forbli stengt ut hele dette skoleåret? I følge rapportens, riktignok ganske usikre, anslag at de totale kostnadene i så fall kan komme opp i 77,7 milliarder kroner. Nå foregår det allerede en gjenåpning av barnehager og skoler, så slik blir det uansett ikke. Men det er en interessant illustrasjon av hvor viktig det er og hvor krevende det er å veie svært ulike hensyn opp mot hverandre.