Pessimisme i industrien

Det blir nok rikelig med anledninger til å skrive om økonomiske realiteter og prognoser her på bloggen fremover. Vi er på vei inn i en nedgang i BNP som blir sterkere enn både oljeprisfallet for noen år siden og finanskrisen omkring 2008. Og få ting vil derfor være viktigere fremover enn å få økonomien og næringslivet i gang igjen.

Den dype pessimismen som har slått inn blir godt fanget opp i Statistisk Sentralbyrås konjunkturbarometer for industri og bergverk. Den måler både hvordan det har gått de siste kvartalet, men inneholder også en indikator som måler hvordan ledere i industrien vurderer utsiktene for kommende kvartal.

Her ser det ganske mørkt ut, som grafen over viser. Industrien må forholde seg til en for for dobbel smell. Dels er det åpenbart at mange rammes direkte av ulike koranarelaterte forhold, dels av de må legge om sin egen virksomhet og dels at de har blitt rammet av myndighetenes reguleringer for å stanse smittespredning. Den andre smellen er oljeprisfallet som rammer norsk industri ekstra hardt fordi en stor del av norsk industri er leverandører til olje-og gassnæringen. SSB skriver:

"Den generelle bedømmelsen av utsiktene for 2. kvartal 2020 er preget av de norske og de globale tiltakene mot koronapandemien. Det er en stor andel av industriledere som melder at det er pandemien som er bakgrunnen for pessimismen som uttrykkes i indeksen for den generelle bedømmelsen av utsiktene for 2. kvartal. Pessimismen er bredt basert, men den generelle bedømmelsen er mest negativ blant ledere innenfor varetypen investeringsvarer.

Blant produsenter av investeringsvarer finner vi leverandørindustrien som er avhengig av ordrer fra olje- og gassnæringen. Det kraftige fallet i oljeprisen i 1. kvartal gir utsikter til kutt i oljeinvesteringene, som kommer på toppen av de nasjonale og globale tiltakene knyttet til pandemien. Dette er forhold som kan ramme leverandørindustrien ekstra hardt. Et tilleggsmoment er at leverandørindustrien er en arbeidsintensiv bransje. Strenge smittevernregler og karantene på ansatte rapporteres også som en årsak som kan bidra til å holde aktiviteten nede. Dette rammer særlig bruken av utenlandsk arbeidskraft på grunn av reiserestriksjoner og stengte grenser."