Bråstopp i norsk økonomi

Konjunkturrapporten Statistisk Sentralbyrå (SSB) la ut på nettsidene på fredag i forrige uke må være noe av det mest dramatiske de har publisert noen gang. Ingen av de økonomiske krisene vi har opplevd de siste tiårene er i nærheten av det vi opplever nå. Og selv om smitteverntiltak etter hvert reduseres, og smittespredningen på et tidspunkt stanser helt, kommer vi til å leve svært lenge med virkningene på økonomi og arbeidsliv.

Kapittel 2 i konkjunkturrapporten handler om konjunkturutviklingen i Norge. Markedet pleier å følg godt med på disse rapportene for å se om det er noen viktige nyanseforskjeller sammenlignet med forrige rapport, men sort sett er det jo ganske udramatisk. Rett og slett litt kjedelig. Slik er det ikke nå. Denne gangen blir vi minnet på at kjedelig er bra. SSBs sedvanlige nøkterne språk er erstattet med noen svært tydelige meldinger om hvor alvorlig situasjonen er blitt:

"Norsk økonomi har gått på en bråstopp som savner sidestykke. Nedgangen skyldes utbruddet av koronaviruset og de påfølgende smittevernstiltakene som er innført over hele verden. Foreløpige anslag på nasjonalregnskap tyder på at BNP Fastlands-Norge falt med 6,4 prosent fra februar til mars, jf. avsnitt 3. BNP FastlandsNorge er ved utgangen av mars anslått å være rundt 14 prosent lavere enn ved inngangen til måneden.1 Aktiviteten i markedsrettet virksomhet og offentlig forvaltning har falt betraktelig. Stengte barnehager og innstilling eller reduksjon av driften for en rekke helsetjenester har redusert aktiviteten i offentlig forvaltning. Innenfor markedsrettet virksomhet er nedgangen særlig sterk i noen tjenesteytende næringer som for eksempel overnattings- og serveringsvirksomhet og kultur og underholdning. Det er stor usikkerhet rundt den videre utviklingen i norsk økonomi. I våre prognoser legger vi til grunn at de mest inngripende smittevernstiltakene gradvis slippes opp gjennom 2. kvartal, men at enkelte av tiltakene videreføres lenger. Selv om tiltakene slippes gradvis opp, vil ettervirkningene av dem og nedgangen i internasjonal økonomi trolig medføre at norsk økonomi forblir i en lavkonjunktur nesten hele prognoseperioden, som strekker seg til 2023."

Noe av det mest dramatiske er den sterke økningen i arbeidsløsheten. Nå inneholder disse tallene også mange som er permittert som et resultat av kortvarige smitteverntiltak, men SSB regner med at det nivået på arbeidsledigheten på litt lengre sikt også vil være langt høyere enn vi har vært vant til. SSB beskriver situasjonen slik:

"Bråstoppen i norsk økonomi har medført en dramatisk økning i registrert arbeidsledighet. Fra 10. mars til 24. mars økte antall registrert arbeidsledige (helt ledige) hos NAV fra om lag 65 000 til om lag 290 000, og har deretter ligget rundt dette antallet fram til 21. april. Dette utgjorde den 21. april 10,2 prosent av arbeidsstyrken. I denne statistikken registreres heltidspermitterte som arbeidsledige. Vi legger til grunn at mange av de som nå er permitterte vil sysselsettes når omfanget av smittevernstiltakene reduseres.(...) Ifølge våre beregninger vil arbeidsledigheten målt ved AKU stige til rundt 6 prosent som årsgjennomsnitt i 2020 og deretter reduseres noe fram mot 2023. Vi må tilbake til bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet for å finne et like høyt og vedvarende nivå på arbeidsledigheten målt i AKU."