Flere eller færre barn om 9 måneder?

Tidlige rapporter fra Wuhan, kanskje mer anekdotisk enn forskningsbasert, forteller om at effektene av nedstenging og karantene i forbindelse med koronaviruset er flere gravide og flere skilsmisser. Kanskje i kombinasjon også.

Men hva forteller historien om antall fødsler ni måneder etter at en støtte krise setter inn? Skjer det en brå endring i fødselstallet? Og går antall fødsler opp eller ned? The Economist har sett på ulike store katastrofer, som tropiske stormer, jordskjelv, sultkatastrofer og tsunamier, og funnet ut at ryktet om en "baby-boom" etter en større krise er sterkt oppskrytt. Er katastrofen stor nok går det tvert imot krafitg nedover med fødselstallet, men det kan gå kraftig opp igjen litt senere. The Economist skriver:

"But after other catastrophes—such as famines, earthquakes and tsunamis—birth rates tend to fall at the nine-month mark, and then bounce back soon afterwards. Data compiled by Lyman Stone, a researcher at the Institute for Family Studies, a conservative think-tank, suggest that epidemics produce a similar pattern. The SARS outbreak in 2002-03 led to a drop in births in Hong Kong nine months on, followed by a sharp rise in the subsequent two years. The Ebola epidemic in 2016 also saw an increase in fertility among West Africans around 18 months after it struck."

Skal man tro The Economists analyse kan man derfor vente litt med å investere i butikker som selger barneklær og barnevogner. All innetiden sammen øker derimot etterspørselen etter enkelte andre varer:

"For now, things are looking up for the sex-accessories industry. Amid the economic gloom, firms that produce sex toys are enjoying a surge in demand, thanks in part to stay-at-home rules. Condom-makers are also reporting booming sales (though government lockdowns of factories might eventually lead to a shortage). So self-isolating couples do seem to be finding that sex helps pass the time—but they may not be making babies."