Største CO2-utslipp i verden pr selskap

Når vi måler menneskelige utslipp av klimagasser pleier de å bli fordelt geografisk, på land. Det gir mening, for det er tross alt stater som kan vedta avgifter, reguleringer og insentiver for å gjøre noe for å redusere utslippene. Og innenfor land blir utslippene gjerne fordelt på sektorer når vi måler, får å kunne finne mest mulig treffsikre tiltak.

Men hva om vi i stedet fordeler utslippene på selskapene eller virksomhetene som er ansvarlige for utslippene? Da man enten velge å bare måle utslippene som skjer i selskapenes egne produksjonsanlegg og prosesser. Eller man kan velge å ta med utslipp som kommer fra produktene selskapene har produsert, slik at for eksempel CO2-utslipp fra energiprodukter bokføres på selskapene som produserer produktene, og ikke på eiere av bygninger, biler og fly

Det er denne siste måten å fordele utslipp på Climate Accountability Institute (gjengitt her på nettsiden til Visual Capitalist), har valgt når de fordeler verdens utslipp av CO2. Denne måten å måle på fører naturligvis til at produsenter av olje og kull dominerer toppen av listen fullstendig. Og fordi dette er bransjer der de store produsentene er veldig store, kommer en veldig stor del av verdens utslipp fra en ganske liten gruppe selskaper. Siden 1965 er 20 selskaper opphavet til over en tredel av verdens karbonutslipp. Visual Capitalist skriver:

"Since 1965, it’s estimated over 1.35 million metric tons (MtCO₂e) of greenhouse gases have been released into the atmosphere—and over a third can be traced back to just 20 companies. (...) Between 1965-2017, the top 20 companies have contributed 480,169 MtCO₂e in total carbon emissions, or 35% of cumulative global emissions. This whopping amount is mostly from the combustion of their products—each company on this chart deals in fossil fuels."

Og de aller største? Der vinner vi statsoljeselskapet Saudi Aramco på førsteplass, foran Chevron, Gazprom, Exxon, NIOC, BP, Shell, Coal India, Pemex, PDVSA og PetroChina. Av de 20 største er 12 statseide selskaper og 8 er eid av private.

Kynikerne

Oscar Wilde beskrev tilhengere av en kynisk livsfilosofi som: "those who know the price of everything and the value of nothing". Men hvor kom kynikerne fra? Hva er det historiske, filosofiske og språklige opphavet til kynismen? 

Denne videoen fra TED-ed gir en god innføring og hvordan det hele startet med Diogenes fra Sinope som ble avslørt som falskmyntner og hvordan hans veivalg om å "leve som en hund" både har fellestrekk med, men også er forskjellig, fra senere tiders kynikere.

Benplassen på fly krymper

Følelsen av at benplassen på fly stadig blir mindre er nok en følelse mange har har hatt, ikke minst de aller lengste blant oss. Denne uken har The Economist med en undersøkelse som viser at det ikke bare er en følelse, men en realitet at flyselskapene gjennom flere år har klemt inn flere seterader, og dermed redusert benplassen.

I en artikkel med overskriften "Air passengers are feeling the squeeze" skriver de om problemet med den stadig dårligere i plassen:

"In the 1960s passengers could indeed stretch out at 35,000 feet. Back then the distance between rows—known as seat pitch—was around 35 inches in economy class. But after America deregulated air travel in 1978, ticket prices dropped. Leg room and seat width soon followed. In the past two decades, as airlines have crammed ever more seats onto their planes, the average width of an airline seat has narrowed from 18.5 to 17 inches. Seat pitch has shrunk from 35 to about 31 inches, according to Flyers’ Rights, an advocacy group."

Nå der det forskjell på flyselskaper når det gjelder benplassen de tilbyr passasjerene sine. Og det er stor forskjell på økonomiklasse og dyrere flybilletter, spesielt på de lange rutene. Plass er noe man ta godt betalt for. Men den klare trenden er at mens passasjerene er minst like store som de var før i tiden, blir plassen stadig mindre.

Rockin' Around The Christmas Tree

Brenda Lees juleklassiker "Rockin' Around The Christmas Tree" ble skrevet av Johnny Marks, en kjent julelåtskriver. om kom ut på singel i 1958. Den var på hitlistene flere ganger på 60-tallet, men i vår egen strømme-tidsalder har den kommet tilbake stadig sterkere hvert år siden 2014, og satt rekord i 2019 med en andreplass på Billboard Hot 100.

I Storbritannia har en annen og senere versjon fått mest oppmerksomhet. I 1987 spilte komikeren Mel Smith inn sangen sammen med Kim Wilde, der de kalte seg Mel & Kim, det samme navnet som en populær pop-duo med søstrene Melanie og Kim Appleby. Humorversjonen klatret opp til tredjeplass på hitlistene julen 1987. og dukker også opp igjen på listene hver desember i nyere tid:

Taylor Swift: Christmas Tree Farm

Som nevnt her på bloggen flere ganger før går det mye i klassiske julesanger når kjente artister gir ut sine julealbum og spiller sine julekonserter, men noen nye tilskudd til katalogen er det jo. De virkelig store er naturligvis Mariah Carey og The Pogues. Nevnes kan også Wham! og The Killers, som ga ut julesingler flere år på rad,

Nylig har jeg også pekt på Gwen Stefani, som kom med et album med flere nykomponerte julesanger for to år siden. En annen nykommer som må nevnes fordi hun har gitt ut en julelåt i år er Taylor Swift. Sangen "Christmas Tree Farm" kom nå i desember, med en musikkvideo med filmklipp fra hennes egen barndom. Her er det derimot en livefremføring på julekonsert i New York:

Smarte julegaver

Hva ligger under juletreet i år? Det kan vi naturligvis ikke helt sikkert, men statistikken over importerte varer i månedene før jul gir noen ganske gode indikasjoner på hva det er mye av. Vi er jo et land der ulike forbruksvarer, som elektronikk, sportsartiker og klær stort sett blir importert.

I statistikken "Nok en smart-rekord før jul" fra Statistisk Sentralbyrå stør det litt om hva antall importerte varer, og hvordan utviklingen er sammenlignet med i fjor. Her kan vi lese at smarttelefoner er en sikker vinner, men mens antallet har flatet ut på et høyt nivå, øker verdien. SSB skriver:

"Importen av mobiltelefoner falt med rundt 10 000 eksemplarer i de to førjulsmånedene i år sammenlignet med de samme månedene i fjor. Men med tett opp mot 444 000 importerte telefoner er ikke nedgangen større enn 2 prosent. Innførselen av mobiltelefoner i oktober og november har vært relativ stabil de siste tre årene."

Mens radioapparater hadde et enormt oppsving i julen 2016, med 350 000 importerte radioapparater, sannsynligvis på grunn av innføringen av DAB, er importen i år falt tilbake til 50 000. Det er omtrent samme nivå som importen av store flatskjerm-TVer på 54 tommer eller mer. Høyttalere er derimot i vekst. Hvis noen opplever at små bærbare bluetooth-høyttalere er over alt er det ikke så rart, og det kommer til å bli enda flere. 230 000 høyttalere av ulike slag ble importert før jul i år.

Den største vinneren i år som i fjor er imidlertid smartklokker. SSB skriver:

"I år som i fjor var det smartklokkene som sto for den mest markante økningen i importen. I oktober og november ble det ført inn rundt 112 000 smartklokker til landet, ifølge foreløpige tall. Det er en økning på rundt 44 prosent fra de samme månedene i fjor. November-importen alene var på drøyt 60 500 klokker, det høyeste antallet som noen gang er registrert. Også i fjor var importen i november tidenes høyeste."

Nå er selvfølgelig også ski og skiutstyr populære julegaver i vinterlandet Norge, men i følge SSB er det større sjanse til å få en smartklokke til jul i år enn det er å få langrennsski.

Shakin Stevens: Merry Christmas Everyone

Jeg hadde nesten glemt 80-tallets Shakin' Stevens, og i hvert fall at han hadde gitt ut en julesang som preget hitlistene. Men denne dukket tilfeldigvis opp på YouTube-søk etter noe annet. Og dette er jo en hyggelig påminnelse om at Michael Baratt fra Cardiff var en av de aller største hitprodusentene på 1980-tallet, under artistnavnet Shakin' Stevens. En slags Elvis-inspirert 50-tallsrocker det var et bra marked for 80-tallet.

Og Shakin' Stevens var ekstremt populær. Han hadde hele 33 singler på topp 40 singelisten i UK, de fleste på 80 tallet, men den siste så sent som 2005. I 1985 kom hans egen julesang Merry Christmas Everyone, hans fjerde og siste listetopp i UK, selv om det også senere var noen gode listeplasseringer. Men man kan vel slå fast at denne julesangen markerte et karrièremessig høydepunkt:

Mariah Carey: All I Want for Christmas Is You

Julen er tid for tradisjoner, og det er ikke så lett å nå igjennom med nye tilskudd til et det som skal gjøres når så mye allerede er bestemt. Slik er det også med julesangene. De fleste juleklassikerne er ganske gamle og det er ganske sjelden det er plass til helt nye juleklassikere. Men det finnes unntak. Sangen "All I Want for Christmas" ble skrevet og utgitt i 1994 av Mariah Carey. Det er den 12. mestselgende singelen i historien og kom ut på albumet "Merry Christmas", et album som også var en gigantsuksess, med flest tradisjonelle julesanger, men også har noen egne sanger.

Denne julen er albumet utgitt på nytt i anledning 25-årsjubileet. Og "All I Want For Christmas" har fått seg en ny musikkvideo. Nok en gang er sangen høyt på hitlistene og sannsynlig vil den klatre noen hakk høyere på listen over de mestselgende singlene gjennom alle tider. Juleklassikere har jo den fordelen at de kan spilles igjen og igjen, år etter år:

Prisnivåjustert BNP

Hvor rike er vi egentlig i Norge? Finnes det noen gode måter å sammenligne hvor stor norsk økonomi er per innbygger, og sammenligne tilsvarende tall i andre land?

Det er dette Statistisk sentralbyrå (SSB) gjør i statistikken over prisnivåjustert BNP per innbygger. Her tar de utgangspunkt i størrelsen på økonomiene i de europeiske landene, målt med de gjeldende valutakursene, men korrigerer så for prisnivået i hvert enkelt land. Det gjør et de rikeste landene, som gjerne har høyest prisnivå, blir litt mindre rike, mens landene med lavest prisnivå blir litt rikere per innbygger fordi folk der for kjøpt mer for pengene. SSB skriver:

"Resultatet fra Eurostats årlige BNP-sammenligning, viser at Luxembourg, Irland, Sveits og Norge var de fire Europeiske landene med høyest i prisnivåjustert bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i 2018, viser nye tall fra statistikken BNP per innbygger, prisnivåjustert. Luxembourg, Irland, Sveits og Norge hadde BNP henholdsvis 161, 89, 55 og 51 prosent over EU-snittet EU28."

Nå har alle landene i toppen noen særegenheter som påvirker resultatet, og forstyrrer sammenligningen litt. Luxemburgs BNP er veldig høyt per innbygger fordi mange folk som jobber der ikke bor der. Når man deler økonomien på innbyggertallet, og det ikke er så mange å dele på. blir tallet veldig høyt. Irlands BNP er ekstra høyt fordi mange selskaper med aktivitet flere land har lagt hovedkontoret til Irland for å ha skattbare inntekt der fordi skattene der er lave. Og Norge har høye olje- og gassinntekter som bidrar til et høyt BNP, men sparer mye av disse inntektene i petroleumsfondet.

Derfor kan det også være interessant å sammenligne konsumet av varer og tjenester per innbygger, for å få målt hvor mye folk faktisk disponerer og bruker. Også dette har SSB nettopp publisert en statistikk om, med overskriften "Nordmenn med nest høyest konsum i Europa". SSB skriver:

"Sammenligner vi personlig konsum per innbygger var det kun Luxembourg som lå høyere enn Norge i 2017. Luxembourgs konsum var 32 prosent over EU-snittet, mens Norge lå 27 prosent over. Personlige konsum i Norge er rundt 8 til 16 prosent høyere enn i de andre nordiske landene. I land med høyt BNP per innbygger er ofte nivået på personlig konsum per innbygger også høyt, som vist i figur 1. De nordiske landene er blant topp 12 når det gjelder både personlig konsum og prisjustert BNP per innbygger. Men det finnes unntak, og tydeligst er det for Irland og Luxembourg. Selv om Irland har nest høyeste BNP per innbygger i Europa, er de bare på 15. plass i personlig konsum per innbygger – 7 prosent under EU-gjennomsnittet (se Eurostat). Noe av forklaringen kan være at en god del av inntektene som skapes gjennom produksjon i Irland, tas ut av landet av utenlandske eiere."

Verdens beste land å bo i

Helt siden 1990 har FNs utviklingsorganisasjon UNDP satt sammen en indeks som måler og rangerer bra og dårlige forhold i alle verdens land. Det handler mest om helt grunnleggende ting som helse, utdanningsmuligheter, levealder, likestilling, kjøpekraft, inntektsforskjeller, miljø, arbeidsmarked, handel og næringsfrihet.

Summen av alle disse delområdene blir summert sammen til Human Development Index, populært kalt "verdens beste land å bo i", en rangering av alle land i verden fra nummer 1 til nummer 189. Listen, sammen med grundige analyser av styrker og svakheter i hvert enkelt land, og sammenligninger mellom land, blir presentert i en årlig Human Development Report. Den siste Human Development Report 2019 ble nettopp presentert av FN og kan både lastes ned som PDF-versjon på 366 sider, eller utforskes i enda større detalj på nettet med store datasett og mer inngående analyser.

Norge er i følge denne rapporten verdens beste land å bo i, foran Sveits, Irland og Tyskland, med Sverige på 8. plass, Danmark på 11., Finland på 12. og USA og UK på delt 15. plass. Indeksen plasserer Russland på en 49. plass, Kina på 85. plass og India på 129. plass. De fire nederste landene på listen, fra 186 og nedover, er Sør-Sudan, Tsjad, Den sentralafrikanske republikk og Niger. Om Norge sier landanalysen blant annet at:

"Norway’s HDI value for 2018 is 0.954— which put the country in the very high human development category—positioning it at 1 out of 189 countries and territories. Between 1990 and 2018, Norway’s HDI value increased from 0.850 to 0.954, an increase of 12.2 percent. Table A reviews Norway’s progress in each of the HDI indicators. Between 1990 and 2018, Norway’s life expectancy at birth increased by 5.5 years, mean years of schooling increased by 1 year and expected years of schooling increased by 4.1 years. Norway’s GNI per capita increased by about 62.8 percent between 1990 and 2018."

Norge har toppet denne listen gjennom flere år, men det er ingen automatikk i at det skal være slik. Dels kan det være krevende få til nødvendig omstilling når mange opplever at det meste er i orden, slik at man ikke fanger opp endringsbehov raskt nok. Det er dessuten ganske jevnt i toppen mellom Norge og flere andre land i vårt velstående hjørne av verden. Og det er også viktig å huske på at indikatorene brukes for å måle kvaliteten på samfunnet er utvidet ganske kraftig over tid både når det gjelder bredden i temaer som som dekkes, men også i dybden,  i den forstand at mange temaer dekkes mye grundigere enn før både når det gjelder antall indikatorer og kvaliteten på dataene.

Et interessant trekk er at koblingen mellom FNs bærekraftsmål og måling av hvordan livskvaliteten faktisk er i ulike land er blitt tydeligere i årets Human Development Report. Det er en tydelig ambisjon å kunne måle utviklingen på de samme områdene FNs bærekraftsmål dekker, slik at vi også blir bedre i stand til å måle fremgangen. Denne koblingen øker oppmerksomheten om bærekraftsmålene og om måloppnåelsen, og øker presset på alle med makt, innflytelse og ansvar for å at vi skal levere konkrete resultater.

Hvem er best i engelsk?

Språkskolevirksomheten Education First (EF) har laget en rapport der de har sett på engelskkunnskapene hos innbyggerne i 100 land i hele verden. Undersøkelsen er basert på tester av 2,3 millioner voksne  og viser at det generelt er bedre engelskferdigheter nå enn før, men at de ikke holder følge med etterspørselen i arbeidslivet, og at det er store variasjoner mellom ulike land.

Rapporten måler engelskferdighetene i land som ikke har engelsk som største språk. I forordet til rapporten skriver EF litt om hvorfor det blir stadig viktigere både for land og for den enkelte innbygger å kunne kommunisere på engelsk selv om det ikke er hovedspråket i det daglige:

"The incentives to learn English have never been greater. And yet, the demand for English proficiency far outpaces supply. Education systems founded in response to the first industrial revolution have yet to adapt to the demands of the fourth. A front-loaded culture of learning leaves adults little time to reskill. The growth of the gig economy asks people to transition quickly from declining to emerging opportunities. We often see English proficiency presented as a competitive advantage, but our analysis suggests that it is equally significant for the connections it enables. These connections may help individuals find better jobs or start their own businesses, but they are also intrinsically valuable. Connection is one of the defining characteristics of the global citizen—curiosity, contact, and a sense of shared responsibility beyond one’s own borders—and speaking English today is all about connection."

Hvordan er det så med engelskkunnskapene i Norge? I følge denne undersøkelsen står det svært bra til. Norge er på tredjeplass av 100 land, bak Nederland som topper listen, og like bak Sverige, men foran Danmark, Singapore, Sør-Afrika og Finland. Alle tilhører en gruppe på 14 land med svært gode engelskferdigheter, sammen med blant annet Tyskland, Østerrike og Portugal. 

Det er i alt fem nivåer i undersøkelsen. På det neste nivået finner vi 15 land, inkludert flere europeiske, men først på nivå 3, land med "moderate ferdigheter" finner vi land som Frankrike, Spania, Italia, Kina, India og Korea. Og først på nivå 4, "lave ferdigheter" finner vi Japan, Russland, Vietnam, Brasil og Indonesia. Og på aller laveste nivå, "veldig lave engelskferdigheter" er det 30 land der særlig Midt-Østen og Sentral-Asia er overrepresentert.

Kacey Musgraves og Lana del Rey: I'll Be Home For Christmas

Kacey Musgraves fra Texas er en av de største country artistene akkurat nå. I tillegg til å vinne det som er av country-priser de siste årene , vant hun Grammy-prisen for årets album for albumet "Golden Hour" som kom i 2018. Og når man lykkes så godt det fristende å prøve seg på både julealbum og et juleshow, som distribueres via Amazon Video nå i julen 2019. Et av innslagene der er en duett med Lana del Rey der de synger "I'll Be Home For Christmas":

Gwen Stefani: My Gift is You

Julen er en tid for tradisjoner og mange artister har opplever gode tider med sine julekonserter og album med julesanger som har gode salgstall. Samme album kan komme tilbake på hitlistene år etter år. Flere av verdens største artister, som Elvis, Bob Dylan, Johnny Cash, har laget sine julealbum. Maraiah Carey og The Pogues er kanskje aller mest kjent for julsanger. Og alternative artister som The Killers, Ramones, Glasvegas og Smashing Pumpkins har laget sine egne julesingler.

Rent kommersielt fungerer det nok best å spille inn kjente og kjære juleklassikere, uten å være alt for innovativ i nytolkingen. Men det kan jo bli litt ensformig med et titalls ganske like tolkninger av samme sang. Derfor er det heldigvis også noen av veteranene som prøver seg på julealbum der de kombinerer gamle juleklassikere med noen nykomponerte bidrag, som Gwen Stafanis album "You Make It Feel Like Christmas" fra 2017. Her er det både kjente og kjære juleklassikere, men også flere egne sanger som passer godt inn i en litt bred definisjon av julebudskapet. Her er et YouTube-klipp med en live-fremføring av "My Gift is You":

Valgkretsene som kan avgjøre i UK

Valget i Storbritannia i dag er interessant på så mange ulike plan. Det er for eksempel smått utrolig at Labour ser ut til å gjøre et av sine dårligste valg, selv etter det kaoset som har der vært siden folkeavstemningen om å gå ut av EU. Du skal ha en veldig upopulær og uegnet partileder for å havne i en slik situasjon.

Valget er historisk ikke bare fordi det vil avgjøre Storbritannias forhold til EU, men det kan også avgjøre Skottlands forhold til Storbritannia og Nord-Irlands forhold til Irland. Og et valg som gir Brexit som resultat vil utløse behov for nye bilaterale relasjoner mellom Storbritannia og alle andre land i verden på alle områder som frem til nå har vært underlagt EU-styring.

Men hva skal vi se etter på valgnatten av tidlige resultater som kan si noe om utfallet. Nå er det mulighet for at ulike varianter av taktisk stemmegivning kan forstyrre forsøk på å beskrive trender, fordi situasjonen i hver enkelt valgkrets er ulik.

Men samtidig er situasjonen også ganske enkel. De konservative må vinne mandater fra andre partier for å få tilstrekkelig flertall til å gjennomføre Brexit. The Sun har laget en oversikt som tar utgangspunkt i det helt enkle: I hvilke valgkretser der Labour har flertall i dag, og det var flertall for Leave, er det færrest stemmer som må til for at de konservative skal ta over mandatet? Og når kommer resultatet i natt fra disse kretsene? Denne 10 på topp-listen ser slik ut (norsk tid i natt):

02:00: Workington. Labour 3900 stemmer foran de konservative forrige valg.
02:30: Darlington. Labour 3200 stemmer foran
03:00: Wrexham: Labour 1800 stemmer foran
03:00: Burnley: Labour 6353 stemmer foran
03:00: Stockton South: Labour 888 stemmer foran
04:00: Great Grimsby. Labour 2565 stemmer foran
04:00: Peterborough. Labour 607 stemmer foran
04:00. Blackpool South. Labour 2523 stemmer foran
04:00 Newcastle-Under-Lyme. Labour 30 stemmer foran
04:00: Bishop Auckland. Labour 502 stemmer foran.

USA har størst forsvarsindustri

En mer urolig og usikker verden er dårlige nyheter for mange, men ikke for de som lever av å lage løsninger for å ivareta nasjonal sikkerhet og beredskap mot konflikter og kriser. Fremst blant disse er forsvarsindustrien, som har en viktig rolle når det gjelder å levere systemer og utstyr som gjør det mulig å forsvare seg mot og forebygge ulike former for angrep og trusler.

USAs og vestens dominerende stilling er ikke like dominerende som før, heller ikke når det gjelder militær styrke. Men slår dette også ut i at det ikke er like stor vestlig, og særlig amerikansk, dominans når det gjelder selskapene som produserer våpen og forvarsmateriell?

The Economist har sett på hvilke 100 leverandører som er størst og hvor de kommer fra, i artikkelen "American firms dominate global weapons sales", og slår fast at det til tross for en veldig sterk vekst for russiske våpenprodusenter de siste årene er det det fortsatt slik at alle de fem største er fra USA og 43 av de største 100. The Economist skriver:

"The 43 American companies in the top 100 sold $246bn-worth of arms between them in 2018, making up 59% of the list. This year, for the first time, American firms made a clean sweep of the top five, with over a third of all sales. Lockheed Martin, which makes the F-35 warplane, has held the top slot for a decade; it is followed by Boeing, Northrop Grumman, Raytheon and General Dynamics."

Samtidig er det slik at også europeisk forsvarsindustri klarer seg relativt godt i dagens mer spente utenrikspolitiske klima, med vekst i mange lands forsvarsbudsjetter. The Economist skriver:

"European firms account for a quarter of sales on the top-100 list, with eight from Britain, six from France, four from Germany, two from Italy and one apiece from Poland, Spain, Sweden, Switzerland and Ukraine."

Åpning av Manulab på Gjøvik

I dag var jeg på NTNU Gjøvik og deltok på åpningen av Manulab, en sentral bit av av forskningsinfrastrukturen som skal bidra til at Norge er med på å utvikle og ta i bruk fremtidens teknologier innenfor vareproduserende industri. På NTNUs nettsider skriver de dette om Manulab:

"Manulab er en nasjonal infrastruktur for grunnforskning på vareproduksjon, med laboratorier på Gjøvik/Raufoss, Trondheim og Ålesund. Den er finansiert gjennom forskningsrådet og egeninnsats fra partnerne NTNU, SINTEF Manufacturing og SINTEF Industri, og ledes av Institutt for vareproduksjon og byggteknikk ved NTNU Gjøvik. Utstyret i laboratoriene brukes til forskning på metallforming, høyt energisk lasersveising, tilsetningsindustri og industri 4.0 med trådløs kommunikasjon, sensornettverk, læringsfabrikker, digitale tvillinger, AR / VR, maskinlæring og avansert kognitiv automatisering."

Det er jo veldig spennende når det satses på ny infrastruktur for forskning på denne måten, ikke minst når denne infrastrukturen skal bidra til at industrien skal kunne ta ibruk ulike nye teknologier i produksjonen. Med på åpningen var blant annet NTNUs rektor Anne Borg (som også er med på bildet øverst) og SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv. 

En viktig felles tråd i budskapet bra både de som holder på å utvikle Manulab og fra deltagere både fra både private og offentlige støttespillere, er at digitalisering og klima og bærekraft er helt avgjørende forutsetninger i den omstillingen vi er inne i. Mer om denne omstillingen, og om Manulabs bidrag til å være med på å forme fremtidens vareproduserende industri, kan man lese om på Manulags egne nettsider her.

Bortgjemte musikalske perler (109)

Å lage en cover at Iggy Pops klassiker "The Passenger" fra 1977 er naturligvis ikke helt risikofritt, og flere har prøvd, men det er tross at ganske greit at det ble "Siouxsie and the Banshees" som tok sjansen i 1987 og ga ut den mest kjente og beste cover-versjonen. Anledningen var albumet "Through the Looking Glass", et album som bare inneholder cover-låter, sterkt inspirert av David Bowies "Pin Ups" fra tilbake i 1973

"The Passanger" ble singel nummer to fra albumet, etter at de litt tidligere ga ut Bob Dylan-sangen "This Wheel's On Fire":

Love Will Tear Us Apart (11): Joy Division

Det er på tide å avslutte denne mini-serien med coverversjoner og originalversjoner av Joy Divisions sang "Love Will Tear Us Apart". Jeg kunne avsluttet med selve originalen fra 1980, som jeg publiserte på bloggen forrige helg, men jeg mener det er riktig å også ta med ytterligere en versjon av originalversjonen.

Vi er kommet til 1995. Det var gått 15 år siden bandet var oppløst og samleplaten "Permanent" ble gitt ut. I den forbindelse ble det bestemt å ikke ha med originalversjonen av "Love Will Tear Us Apart", men å bruke originalen til å produsere en ny remiks, både på samlealbumet og som singel. Singelen gikk til 19. plass på hitlisten i UK i mai 1995. Her er "The Permanent Mix"-versjonen:

Verdens største produsenter av jernmalm

YouTube har en del gode bidragsytere som er opptatt av å visualisere ulike interessante statistikker om økonomi, samfunn og næringsliv, gjerne for å illustrere endringer i verden over litt lengre tidsperioder. Her er en visualisering av hvilke land i verden som har produsert mest jernmalm fra 1900 og frem til i dag.

I begynnelsen av forrige århundre handlet det om USA, England og Tyskland, så aller mest om USAs dominans i mange tiår, i en tid da den som produserte mest jern og stål var verdens rikeste og mektigste land. På 1960-, 70- og 80-tallet var det Sovjetunionen som produserte mest jernmalm, men uten å bli rikest og mektigst. Og etter 1991 har Kina toppet listen. Men i dag er det langt ned til Storbritannia, Tyskland og Frankrike på listen. Verdens suverent nest største jernmalmprodusent er Australia. Deretter følger Brasil, India, Russland og Sør Afrika.

Stadig mer fossilfri elektrisitet

Vannkraftlandet Norge er ikke lenger alene om å ha en høy fornybarandel i elektrisitetsproduksjonen. I Europa pågår det en energirevolusjon der særlig vindkraft og solceller står for en stadig større del av elektrisiteten. I Portugal og Danmark er over 50 prosent av el-produksjonen fornybar. The Economist skriver:

"Denmark and Portugal already get more than half of their electricity from renewable sources. Last year Denmark’s wind farms generated a greater share of the country’s electricity than all renewables did in Britain. Spain recently surpassed 40% renewable electricity and, with the most comprehensive green energy plan in the European Union, intends to reach 100% by 2050."

Men The Economist er spesielt opptatt av den enorme endringen Storbritannia går igjennom, og artikkelen heter "Britain is kicking its addiction to fossil fuels". De peker på at i 1950 stod kullkraftverk for 97 prosent av all elektrisitetsproduksjon, mens årsgjennomsnittet i dag er nede i 2 prosent. I perioder produseres det ikke energi fra kull i det hele tatt, for første gang siden den industrielle revolusjon. The Ecomomist skriver:

"According to an analysis by Carbon Brief, a climate-news website, in the third quarter of this year renewables supplied more electricity to British homes and businesses than fossil fuels for the first time in history. Indeed, government statistics show that just 2% of Britain’s power supply now comes from coal. This is largely the result of switching to natural gas, another fossil fuel which accounts for some 40% of electricity generation. But more than 30% also came from renewable energy sources such as wind, solar, hydro and biomass."

Største tros- og livssyssamfunn

Antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirken har økt mye de siste ti årene. I 2009 var det i alt 431 000 medlemmer av tros- og livssynssamfunn som mottok offentlig større, mens det i 2019 har økt til 678 000 personer. Det viser SSBs siste statistikk.

Så kan det jo være litt ulike forklaringer på denne utviklingen. En mulighet er at mange i Norge forlater kirken og blir humanister tilknyttet Human-Etisk forbund. En annen mulighet er at høy innvandring de siste ti årene gir vekst i antallet som tilhører andre religioner. enn kristendommen. Er det for eksempel slik at antall muslimer øker kraftig og at de etter hvert kan bli flest?

Begge disse forklaringene er en del av svaret, men ikke den viktigste. Antall medlemmer av Human-Etisk Forbund er 93 000 og har økt de siste årene. De utgjør omkring 14 prosent av gruppen som tilhører andre tros- og livssysnssamfunn enn kirken. Antall muslimer øker også i Norge. Det er i alt 175 000, eller 26 prosent av de som er utenfor kirken, opp fra 93 000 i 2009. Til sammenligning er det 21 000 buddhister, 11 000 hinduer og 4000 sikher.

Men den klart største gruppen troende utenfor Den norske kirken er faktisk kristne. I 2009 var det 235 000. I 2019 er det 366 000 kristne utenfor kirken, eller 54 prosent av alle som tilhører et trossamfunn utenfor kirken. Innenfor denne gruppen kristne er det mange ulike trossamfunn. Den klart største er den katolske kirken i Norge med 161 000 medlemmer i 2019, mens det i 2009 var 57 000. Det er større vekst i antall katolikker i Norge enn antall muslimer. Det er også mange medlemmer i en del andre kristne trossamfunn, inkludert 40 000 i pinsemenigheter, 27 000 i den ortodokse kirken, 19 000 i den evangelisk-lutherske frikirken, samt mange som tilhører en rekke andre kristne trossamfunn i Norge,

Datadrevet økonomi og innovasjon

Som blant annet Computerworld skriver om i dag setter vi i KMD nå i gang et arbeid med å skrive en stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon. I tillegg har vi allerede varslet en ny stortingsmelding om mobil og bredbånd, som jeg blogget om her. Og vi er også i full gang med å gjennomføringen av tiltakene i strategien for digitalisering av offentlig sektor som kom i juni. 2020 blir et travelt år.

Så kan man jo spørre om hva datadrevet innovasjon egentlig er og hva en stortingsmelding om datadrevet økonomi skal handle om? I dagens pressemelding fra KMD som skriver litt om temaer meldingen skal omhandle nevner vi blant annet de datadrevne plattformselskapenes posisjon, hvordan næringslivet kan skape verdier ut av egne og andres data, juridiske og praktiske hindre for deling av data, og hva vi kan gjøre med disse, og hvordan vi skal tenke rund eierskap til og retten til å bruke ulike data.

Vi lever i en tid der datamaskinenes regnekraft og lagringskapasitet fortsetter å øke, kommunikasjonsnettene blir stadig raskere, spesielt når 5G mobilnett snart kommer, vi vil ha stadig flere sensorer og ting koblet til nettet, som utveksler data i sanntid og vi er i ferd med å ferdigstille en strategi for hvordan vi skal legge til rette for å ta i bruk digitale verktøy med kunstig intelligens. På de aller fleste konferansene og innspillsmøtene jeg har vært i år har ulike problemstillinger rund bruk og deling av data kommet opp. Det er flott med stadig raskere og bedre teknologi, men uten tilgang til gode data er den ikke spesielt nyttig.

Men skal vi kunne utnytte disse mulighetene og legge til rette for gjenbruk av data og mer deling av data, er vi helt avhengige av å gjøre det på en måte som ivaretar og styrker personvern, sikkerhet og andre forhold som opprettholder et høyt tillitsnivå i samfunnet. Norge er kjennetegnet av et uvanlig høyt tillitsnivå både mellom mennesker og mellom innbyggere og myndigheter. Det gir oss et enormt konkurransefortrinn at folk stoler på hverandre og gjør det lettere å ta i bruk nye verktøy og ny teknologi. Men det stiller også store krav til at vi gjøre det på en slik måte at det styrker og ikke svekker denne tilliten. Den viktigste jobben vi gjør i arbeidet med de to nye stortingsmeldingene er å vise hvordan det er mulig å forsatt ha et svært høyt tillitsnivå og samtidig unytte de mulighetene som digital og datadrevet innovasjon gjør mulig.