Mer inn fra miljøavgifter og klimakvoter

Et helt sentralt virkemiddel for å redusere klimagassutslipp og andre utslipp i Norge som vi ønsker å redusere, er å sette en pris på utslippene. Enten som en avgift eller i form av en kvotemekanisme der det er satt et tak og man må betale for utslipp innenfor dette taket.

Oppdatert statistikk for miljøavgifter i 2018 fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det aldri har blitt betalt inn så mye i miljøavgifter som nå, og at det særlig er kjøp av klimakvoter som forklarer den store økningen det siste året. SSB skriver på nettsiden at:

"I 2018 ble det innbetalt 41 milliarder kroner i miljøavgifter, en økning på 8 prosent fra året før. Miljøavgiftene har økt med 10 milliarder kroner siden 2010. Målt i kroner, er de største miljøavgiftene avgifter på klimagassutslipp og drivstoff. Avgifter på klimagassutslipp utgjorde 55 prosent av miljøavgiftene i 2018, mens veibruksavgiftene utgjorde 39 prosent, viser statistikken over miljøøkonomiske virkemidler. Avgifter på klimagassutslipp økte med 14 prosent i 2018. Prosentvis var økningen størst for klimakvotene, hvor beregnet avgift økte fra 565 til 1 572 millioner kroner. Denne økningen kom hovedsakelig som følge av en kraftig økning i kvoteprisen sammenlignet med 2017. CO2-avgiften økte med 22 prosent og utgjør nå 8,7 milliarder kroner."