Hvor får partiene pengene fra?

I disse valgtider, med stor partiaktivitet, er det gjerne litt ekstra interesse for hvor store inntekter de politiske partiene har og hvor pengene kommer fra. I Norge har vi strenge regler for å rapportere inn både inntekter og regnskapstall, både fra nasjonalt og lokalt nivå, og også full åpenhet om disse tallene.

Statistisk Sentralbyrå har nettopp offentliggjort oppdaterte tall på sine nettsider. Nyhetssaken om dette hos SSB heter "Tre firedeler av parti-inntektene kom fra det offentlige" og forteller om det overordnede bildet, mens de konkrete tallene for ulike partier og inntektskilder finner man på siden om finansiering av politiske partier.

Som en ser av tabellen hadde partiene i alt 671,6 millioner kroner i inntekter i 2018. Selv om det gjerne er bidrag til partiene fra privatpersoner og virksomheter som får mest oppmerksomhet i media, kommer det aller meste av partienes inntekter fra offentlige kilder. 511,8 millioner kroner, eller 76,2 prosent av inntektene kom i 2018 fra offentlige kilder, først og fremst fra staten som bidro med hele 63,8 prosent av partienes inntekter. Kommunene bidro med 10,2 prosent.

Nest største gruppe av inntekter er de inntektene partiene selv skaffer til virksomheten sin, i alt 116 millioner kroner, eller 17,3 prosent. Medlemskontingent er det viktigste her og bidrar med 9,3 prosent av partienes inntekter. I tillegg kommer ulike andre egne inntekter fra lotterier, salg av ulike varer og noen relativt beskjedne kapitalinntekter og inntekter fra forretningsvirksomhet.

Gaver fra private utgjorde i 2018 i alt 43,7 millioner kroner, eller 6,5 prosent av partienes inntekter. Av dette er inntekter fra privatpersoner bare 18,2 millioner, eller 2,7 prosent av de totale inntektene. Gaver fra foretak utgjør 5 millioner kroner, eller 0,8 prosent. Og gaver fra organisasjoner i arbeidslivet var på 11,6 millioner, eller 1,7 prosent av partienes inntekter. Sammenlignet med mange andre land er vel det mest oppsiktsvekkende i Norge hvor lite private givere bidrar til politiske partiers økonomi. Og hvor stor andel staten bidrar med.

Så er det naturligvis interessant å se på forskjeller mellom partiene og på hvilke partier som skiller seg ut med høyest del av inntektene sine fra de ulike kildene. Mest avhengig av offentlig støtte er FrP, med over 86 prosent av inntektene herfra. Høyest andel av inntektene fra egen virksomhet har KrF der 30 prosent av inntektene kommer herfra. Hos KrF kommer 15 prosent av inntektene fra medlemskontingent, men her blir de slått av Rødt som har 17 prosent av inntektene sine fra kontingent.

Høyest på posten bidrag fra private ligger Rødt med 16 prosent og SV med 12 prosent av inntektene. For begge handler dette mye om gaver fra privatpersoner som er henholdsvis 8,8 og 7,5 prosent av inntektene. Til sammenligning er denne andelen 4,7 prosent hos Høyre og 0,8 prosent hos Arbeiderpartiet. Når det gjelder bidrag fra foretak ligger Høyre på topp, men disse inntektene utgjør ikke mer enn 4 millioner kroner totalt, eller 2,5 prosent.

Når det gjelder bidrag fra organisasjoner i arbeidslivet er det Arbeiderpartiet som er klart størst, med 9,4 millioner kroner, eller 4,7 prosent av sine inntekter fra fagorganisasjoner. På andre plass, men ganske langt bak, ligger SV med 1,2 millioner i støtte fra organisasjoner i arbeidslivet.