Det jeg imidlertid i økende grad er blitt skeptisk til er om vi kan lese så veldig mye ut av skolevalget når det gjelder selve valget en uke senere. Det er naturligvis spennende å se på både nivåer og trender i skolevalget, og komme med kloke analyser om hva det betyr for kommunevalget, men jeg har smertelig erfart at det er grenser hvor mye man kan tolke ut av skolevalget. Og noen ganger har trenden gått i stikk motsatt retning, noe jeg blogget om her i 2017. Så litt varsomhet er på sin plass.
Likevel må jeg jo kommentere litt. Jeg mener det er to åpenbare vinnere ved dette skolevalget, mens alle andre bør håpe på at trenden ved selve valget blir annerledes. Den mest åpenbare vinneren er Venstre, noe jeg må innrømme at jeg ikke hadde ventet. Nivået på 10,2 prosent er partiets høyeste noen gang og fremgangen er på 2,7 prosentpoeng fra skolevalget for to år siden, der Venstre også gjorde det godt. Dette at Venstre har blitt et parti med langt høyere oppslutning blant ungdom enn i befolkningen generelt, har gått litt under radaren.
Også Miljøpartiet har grunn til å være fornøyd, med en fremgang på fire prosentpoeng og en posisjon som tredje største parti. Jeg synes det er litt overraskende at MDG, i motsetning til Venstre, ikke ser ut til å få så mye høyere oppslutning blant skoleungdom enn i befolkningen ellers og jeg er litt forbauset over at MDG ikke ble enda større, men et bra resultat er det jo.
For de andre partiene er det forbausende små endringer fra skolevalget for to år siden, noe som må være skuffende for flere. Både Rødt og SV går litt tilbake. Og det er kanskje litt overraskende med tanke på hvordan Arbeiderpartiet har tapt stemmer til SV og Rødt i meningsmålingene, men noen slik rød bølge ser vi ikke ved skolevalget. Også AP går tilbake, men er sikkert fornøyd med å være det største partiet nok en gang.
Et parti som har grunn til å være veldig skuffet er Senterpartiet. En fremgang på bare et prosentpoeng fra to år siden er lite med tanke på det vi ser i meningsmålingene for tiden. Og med en oppslutning på 8 prosent for SP er ikke bare AP og Høyre, men også MDG, Venstre, FrP, og SV større, noe jeg synes er overraskende.
For Høyre og FrP er det heller ikke noe å juble for, med en tilbakegang fra et allerede ganske lavt nivå sammenlignet med de fantastiske skolevalgene de hadde for noen år siden. For Høyre er det en trøst at partiet fortsatt er nest størst på skolene, men også at stortingsvalget for to år siden viste at oppslutningen i befolkningen ellers kan være høy, selv med nedgang ved skolevalg. FrP avstand opp til nivået på meningsmålingene er kortere og den gode nyheten for dem er at det ikke er noen lekkasje til bompengepartiet, som bare fikk 1,4 prosent, og er blant de mange som ikke kan være fornøyde.
Men som sagt, det er ikke nødvendigvis så lett å lese valgresultatet ut av skolevalgsresultatene. Det kan virke som skolevalget ikke alltid fanger opp bevegelsene helt på slutten av en valgkamp. Derfor er et nok best å vente til mandag før vi blir alt for skråsikre på hvem som har vunnet og hvem som har tapt.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar