Kriminaliteten er i endring

I dag kom det nye tall fra SSB som viser hvordan kriminaliteten har utviklet seg i Norge de siste årene og til og med 2018. Tallene viser at antall personer som er ofre for kriminalitet har falt de siste årene, særlig i årene fra 2012. Men det har også skjedd store endringer i hva slags kriminalitet vi utsettes for. Og det betyr en del hvor i landet du bor.

I alt 143 000 forskjellige personer ble registrert som ofre for i alt 155 000 lovbrudd i løpet av 2018. Det ser vi i den oppdaterte statistikken Ofre for anmeldte lovbrudd. Det vi si at 2,7 prosent av den norske befolkningen anmeldte å ha blitt utsatt for lovbrudd i løpet av året. Dette er en liten økning fra året før, som skyldes at flere personer anmeldte bedragerier i 2018 enn noe tidligere år, mens den lange trenden med nedgang i anmeldte eiendomstyverier fortsetter. SSB skriver dette om denne nedgangen på 40 prosent siden 2013:

"Ut fra hovedlovbruddet ble det registrert 65 000 personofre for eiendomstyveri i 2018, som er 2 prosent færre enn året før. Dette forlenger trenden med årlig nedgang i antall tyveriofre, som siden 2013 er redusert med nesten 40 prosent. I 2018 ble nærmere 12 100 personer registrert som ofre for tyveri fra bolig og fritidsbolig, mens snaut 9 700 personer ble utsatt for tyveri av og fra motorkjøretøy. Dette er henholdsvis 5 og snaut 9 prosent færre enn i 2017. Politiet registrerte også 24 600 ofre for tyveri fra person, og av disse oppga 7 200 at gjerningsstedet var et salgslokale, nesten 5 000 anmeldte å ha blitt utsatt på kollektivtransport, mens en park, gate eller annet friområde var gjerningsstedet for snaut 3 900 av tyveriene.

Kriminaliteten er i endring og mens antall tyverier går markant nedover er det slik at antall anmeldte bedragerier mot privatpersoner er i kraftig vekst. SSB skriver:

"Mens foretak og andre juridiske enheter anmelder langt færre bedragerier enn tidligere, ser vi motsatt utvikling for personofre for bedrageri. I 2018 ble det ut fra hovedlovbruddet registrert 16 800 personofre for bedrageri. Antallet bedrageriofre var med det 19 prosent flere enn i 2017, og økningen i personofre for bedrageri tilsvarer tilnærmet hele den samlede økningen i personofre. Sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 2013-2017 var økningen på nesten 42 prosent, og trenden med at flere anmelder bedrageri gjelder for både menn og kvinner i alle aldersgrupper, i alle landets fylker."

I dette ligger også en viktig grunn til at politiet må ha andre typer kompetanse og ressurser enn før, ikke minst kompetanse og ressurser for å bekjempe kriminalitet som foregår på internett og som i mange tilfeller krever en mer spesialisert og teknisk kompetanse. Det er også interessant å se på den geografiske fordelingen av ofrene for kriminalitet. Her er befolkningen i Oslo klart mest utsatt, og da særlig for tyverier, mens i Telemark er man nest mest utsatt. SSB skriver:

"Når personofrene fordeles etter bostedsfylke er Oslo-befolkningen klart mest utsatt for lovbrudd. I 2018 ble det registrert 27 300 ofre bosatt i hovedstaden, og når vi korrigerer for antall innbyggere utgjør dette hele 52 prosent flere personofre enn for landet som helhet. Som det fremgår av figur 3 henger imidlertid Oslo-befolkningens samlede utsatthet for lovbrudd sammen med at nærmere hvert fjerde registrert tyverioffer i Norge er registrert bosatt i hovedstaden. Kommuner med flere enn 50 000 innbyggere har generelt større andel ofre for eiendomstyveri, noe som samsvarer med resultatene fra levekårsundersøkelsen om utsatthet og uro for lovbrudd."

Hvis vi ser bort antall ofre for tyverier blir statistikken litt annerledes Fratrukket tyverier er det Finnmark om har størst andel personer som er utsatt for lovbrudd. Sett i forhold til innbyggertallet hadde finnmarkingene en større andel ofre for både seksuallovbrudd, vold og mishandling og eiendomsskade enn noe annet fylke. Fylkene der befolkningen er minst utsatt for lovbrudd er Møre og Romsdal, Oppland og Sogn og Fjordane, som er klart best plassert.