Venezuelas kollaps

Hvorfor vender befolkningen i Venezuela seg mot Nicolas Maduro nå? Mye har gått galt lenge i dette stakkars landet, og valgene har blitt stadig mindre demokratiske, men som grafene til høyre viser opplever en hardt prøvet befolkning at hastigheten i landets nedgang øker faretruende.

BNP per innsbygger faller kraftig, valutakursen stuper, oljeproduksjonen er halvert på 10 år, barnedødeligheten har økt kraftig og antall personer som søker politisk asyl i et naboland har eksplodert. The Economist skriver:

"Under Mr Maduro, Venezuela’s descent into economic chaos and human misery has been staggering. Since 2013 GDP has nearly halved and inflation has rocketed to more than 1m percent. The sovereign bolívar, launched in August 2018, has already lost over 95% of its value against the dollar. Food and medicine have become scarce. Three-quarters of Venezuelans have lost an average of 8.7kg per person. Infant mortality has jumped by almost one percentage point. The misery has prompted 3m Venezuelans, a tenth of the country’s population, to flee, mostly to neighbouring states such as Colombia."

Halden kommune leier ut elbiler

På bildet til venstre står jeg blant Halden kommunes nyinnkjøpte elbiler, sammen med ordføreren og andre samarbeidspartnere og entusiaster. Folk fra ulike virksomheter som nå samarbeider om å lykkes med et av de mest innovative og spennende prosjektene i norsk offentlig sektor, der både kommunens ansatte, innbyggere og besøkende kan få tilgang til en elbil i stedet for å være avhengig av egen bil.

Jeg var så heldig å delta på markeringen av ta tilbudet åpner 1.februar i forrige uke, som ble dekket grundig av lokalpressen, men også omtalt internasjonalt fordi dette er et prosjekt der teknologien er utviklet med støtte fra EUs Horizon 2020-midler til forskningssamarbeid. I denne nettsaken skriver de "Rents out electric cars to inhabitants and tourists: Municipality tests INVADE solution in new and groundbreaking mobility project"

Halden Arbeiderblad skriver om lanseringen under overskriften "Nå kan alle leie elbiler fra Halden kommune", og beskriver det spesielle ved denne satsingen slik:

"Det går ut på at alle ansatte i Halden kommune får tilgang til elbil og elsykkel i arbeidstida for å redusere CO₂-utslipp og kommunens kostnader. I tillegg får innbyggere og turister låne bilene utenom kommunens arbeidstid.(...) Halden kommune leier 40 nullutslippsbiler i tidsrommet 08.00-16.00, fem dager i uka. Utenom dette har innbyggerne fri flyt til å låne bilene. I tillegg er både varebiler og 7-setere på vei. (...) Bilene bookes inn via appen Mobility Park. Der får man oversikt over ledige biler, rekkevidde og priser. Bilene skal være nøkkelfrie, og med bruk av mobilen låses bilene opp. Vik forteller at han håper tilbudet vil hjelpe innbyggere med å dekke transportbehov."

Da jeg holdt et innlegg på åpningen la jeg vekt på at dette prosjektet må være et slags "kinderegg" der det er tre gevinster på en gang, men jeg har etterpå kommet til at det må være minst fem gevinster samtidig: For det første, og viktigst av alt, løser det et transportbehov for ansatte og innbyggere som ellers ville fylt byen med hver sin privatbil. For det andre er det veldig god miljøpolitikk. Alle bilene i dette prosjektet er nullutslippsbiler, Derfor er også flere av FNs bærekraftsmål festet på siden av bilene.

For det tredje har prosjektet en sosial side, der innbyggere som ikke eier egen bil blir mer mobile og kan delta i ulike aktiviteter som forutsetter tilgang til bil, for eksempel å kjøre barn til ulike fritidsaktiviteter. Prosjektet har laget en flott video som illustrerer hva slags gevinst man kan oppnå:



For det fjerde har prosjektet en viktig forsknings- og innovasjonsdimensjon, der teknologimiljøene og bedriftene i Halden som deltar i dette prosjektet ser for seg at denne måten å tilrettelegge for "smarte byer" og smart transport, også med nye og innovative teknologiske løsninger, har verdi langt utover Halden og Norge.

Økonomi er det femte argumentet. Problemet med mange slike "smarte" og innovative prosjekter er at de kan ha en rekke bra miljømessige, praktiske og sosiale sider, men det er rett og slett for dyrt for en kommune å finansiere det. De bidrar med nye utgifter for offentlig sektor. Halden er dessuten en kommune som for noen år siden fikk spesielt store økonomiske utfordringer, og har hatt langt mindre økonomisk handlefrihet enn kommuner flest. Derfor var ordfører Thor Edquist opptatt av på lanseringen at dette prosjektet også sparer kommunen for utgifter fordi kostnadene til blant annet kjøregodtgjørelser til kommunens ansatte går ned. På kommunens nettside om prosjektet kan vi lese at:

"I 2017 brukte Halden kommune 2,3 millioner kroner på kjøregodtgjørelse til ansatte som brukte privat bil i jobben. Ved å ha en bilpark tilgjengelig for egne ansatte er målet at utgifter til kjøregodtgjørelse vil bli redusert vesentlig. Ved at bilparken deles med innbyggerne kan kommunen eie færre biler og dermed vil kostnadene til transport totalt reduseres for kommunen. I første omgang skal Halden kommune leie 20 elbiler av ulike typer som dekker forskjellige behov. Det kan bli flere på sikt. Kommunen har også kjøpt inn en rekke elsykler som vil være tilgjengelig for kommunalt ansatte gjennom det samme systemet. Det er etablert ladestasjoner for disse bilene og syklene i Halden sentrum og det er planlagt å utvide med ladestasjoner utenfor sentrum ved noen av kommunens institusjoner som også er tett på boligområder."

Digital byggesøknad

Arbeidet med å digitalisere byggesaksbehandlingen går stadig fremover. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og AltInn har utviklet den digitale tjenesteplattformen Fellestjenester BYGG på Altinn. Her er det lagt til rette for at private tjenesteleverandører kan utvikle tjenestene som etter hvert vil digitalisere hele byggesaksprosessen.

Det er 17 selskaper som har fått konsesjon til ut utvikle tjenester til plattformen Fellestjenester Bygg. Teknisk Ukeblad har skrevet om disse nye digitale selvbetjeningsløsningene i et par omganger, i oktober om Norconsult og Ambitas løsninger, og for noen dager siden da Monica Mæland fikk presentert Norkarts løsning for digital nabovarsling.

Det sendes omkring 80 000 byggesøknader i året. DiBK anslår at det i snitt er 8-10 nabovarsler pr. byggesøknad, så det er store besparelser både for de som skal bygge og for kommunene dersom vi digitaliserer prosessen. TU skriver:

"I alle byggeprosjekter der man må søke om byggetillatelse, må man også varsle naboer og gjenboere, og det er vanlig og bruke rekommandert post.Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har utviklet den digitale tjenesteplattformen Fellestjenester BYGG på Altinn, og gitt Norkart og 16 andre selskaper konsesjon til å utvikle tjenester for å på sikt digitalisere hele byggesøknaden."

Men ambisjonen er at også andre og mer kompliserte trinn i byggesaksprosessen skal kunne automatiseres, inkludert en automatisert regelsjekk som undersøker om det som oppgis i søknaden er i tråd med det byggtekniske regelverket. Når TU spør Jorunn Kragset i Norkart om når dette kan komme som en del av en digital byggesaksbehandling, svarer hun:

"– Hvor lenge er det til IFC-filer med bim-modeller er en del av byggesøknaden? – Bim for byggesak vil kunne bli tatt i bruk i 2019. Vi er også igang med å pilotere løsninger som på sikt kan gjøre automatisk regelsjekk opp mot byggteknisk forskrift. Men det er en relativt stor jobb. Det må gjøres en vurdering av hva som kan stilles som entydige krav med to streker under svaret, og dermed automatiseres, og hva som krever analyser av prosjekterende foretak. Vi må også se på hvordan vi kan utforme lovverket til å tilpasses en mer automatisert regelsjekk med bim-modeller på en god måte."

Tant Strul: Som änglarna

Jeg kom nylig over et TV-klipp fra tidlig 80-tall på YouTube med det svenske nyveiv-bandet Tant Strul. De fikk aldri den helt store kommersielle suksessen, men fikk nok en betydning som inspirasjon for andre band. Jeg hadde et par LPer og så også Tant Strul live i Oslo på den tiden, og er ganske sikker på at det må ha vært på Studio 26 i Universitetsgata 26, som en kort periode var en av Oslos kuleste alternative rockescener. Her er Tant Strul med "Som Änglarna" i et ganske pussig TV-studioopptak der de fleste i publikum ser ut som de har kommet på feil konsert:

CC Cowboys: Damene i Domus

CC Cowboys har bidratt med noen av klassikerne i norsk rockehistorie, både i den opprinnelige utgaven frem til de la ned i 1998, og fra 2003 da de kom tilbake med nytt mannskap. Her er "Damene i Domus" fra fjerdealbumet "Persille og panser" som kom i 1994. Den er kanskje ikke blant de mest kjente sangene, men etter min mening en av de beste:

Sektoransvar, helhet og digitalisering

"Digital makt i dette rom" er overskriften på Joacim Lunds interessante refleksjoner i Aftenposten i dag om hvorfor det faktisk kan være en svært god ide å samle mer ansvar og flere virkemidler under en ny digitaliseringsminister.

Et høydepunkt man må kjøpe Aftenpostens papirutgave for å få se, er den fantastiske tegningen av Nikolai Astrup som vanner og pleier en hjerne i en blomsterpotte, som etter alt å dømme må være en form for kunstig intelligens som digitaliseringsministeren har et ansvar for å gi gode vekstvilkår.

Joacim Lund peker i kommentaren på den klassiske organisasjonsutfordringen som ligger i skjæringspunktet mellom på den ene siden behovet for styring og ledelse av store offentlige virksomheter innenfor rammen av  et tydelig sektoransvar, der politikken har behov for å sette mål, tydeliggjøre roller og ansvar og vite hva resultatene ble. Og på annen side behovet for helhet, samordning og felles løsninger på tvers av sektorene, der en del viktige forbedringer bare kan oppnås i et samspill mellom mange ulike virksomheter, ofte på tvers av sektorene.

Sektoransvaret står sterkt i norsk statsforvaltning, og skal gjøre det, fordi det da er lettere å utforme virkemidler, måle resultater. stille kritiske spørsmål og stille noen til ansvar hvis resultatene ikke er som forventet Men mange av dagens utfordringer går på tvers av sektorene og mange av innbyggernes behov lar seg ikke plassere i offentlig sektors organisasjonskart. Noen ganger er det slik at bedre tjenester i en virksomhet krever innsats, for eksempel i form av en ny ikt-investering, i en virksomhet i en annen sektor.

Det samme gjelder på samfunnsnivå der inndelingen i sektorer, forvaltningsnivåer, bransjer, fagområder, og også skillet mellom offentlig og privat, kan være til stor hjelp for oversikten og ansvarsfordelingen, men også kan komme i veien for å finne de mest fremtidsrettede løsningene. Da er det noen gange nødvendig å  Aftenpostens kommentar sier det slik:

"I stortingsmeldingen Digital agenda for Norge var det tre ting som ble spesielt vektlagt: behovet for digitalisering av offentlig sektor, muligheter for økt produktivitet og lønnsomhet i næringslivet og behovet for investeringer i digital infrastruktur. I dag er ansvaret for disse områdene fragmentert og fremdriften tilsvarende langsom. Tanken med å oppnevne Astrup som digitaliseringsminister i Kommunal- og moderniseringsdepartementet er å samle det. Å ha én person ved bordet i regjeringsmøtene som har ansvaret for sorteringsjobben."

Statssekretær for tredje gang

Større endringer i regjeringens sammensetning er alltid spennende. Og når regjeringen nå ble utvidet til fire partier, etter at Kristelig Folkeparti besluttet å delta, måtte det komme forandringer for flere av oss. For min del lyder beslutningen fra Kongen i Statsråd slik:

"Statssekretær Paul Chaffey gis avskjed i nåde som statssekretær for statsråd Monica Mæland i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og utnevnes på nytt til statssekretær for statsråd Nikolai Eivindssøn Astrup i Kommunal- og moderniseringsdepartementet."

Jeg blogget om endringene som skjedde for nøyaktig et år siden, da Jan Tore Sanner flyttet ut og Monica Mæland flyttet inn i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Da var det store endringer i politisk ledelse med ny statsråd og flere nye statssekretærer. Og litt flere ansvarsområder enn jeg hadde før, blant annet fordi vi ble litt færre politikere enn vi hadde vært.

Denne gangen er det færre endringer i KMDs politiske ledelse samlet sett, og jeg vil også jobbe sammen med både Monica og de andre jeg vært så heldig å være i politisk ledelse sammen med det siste året, men min rolle blir annerledes nå  Jeg får ny sjef, vil være del av en helt ny politisk ledelse, og ha en litt annerledes og mer konsentrert portefølje av ansvarsområder fordi jeg blir digitaliseringsminister Nikolai Astrups statssekretær. Den tredje i politisk ledelse er politisk rådgiver Jenny Clemet von Tetzchner. 

Mens jeg de siste årene har jobbet med mye mer enn digitalisering, blant annet Statsbygg, fylkesmenn, nytt regjeringskvartal, forvaltningspolitikk, statens arbeidsgiverpolitikk og inkluderingsdugnad, vil arbeidet fremover handle om ulike sider av digitalisering. Her har KMD allerede hatt et viktig ansvar for digitalisering av offentlig sektor og for koordinering av IKT-politikken, men nå kommer det også inn nye ansvarsområder og oppgaver fra andre departementer. Disse endringene er beskrevet slik i pressemeldingen fra Statsministerens kontor:

Digitaliseringsministeren overtar styret av IKT-politikken i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og får ansvaret for å styre Direktoratet for forvaltning og IKT. Astrup overtar også ansvaret for arbeidet med elektronisk kommunikasjon i Samferdselsdepartementet, herunder ansvaret for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. I tillegg overtar han ansvaret for næringsrettet IKT, Digital21, Altinn og ressurser til IKT-forskning fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Dette er viktige endringer som vil gjøre det lettere å se digitalisering i offentlig sektor, bedre rammebetingelser for digitalisering i næringslivet og utbygging av den elektroniske kommunikasjonsinfrastrukturen i sammenheng. De viktigste kompetansemiljøene og virkemiddelorganisasjonene for digitalisering, Difi, AltInn og Nkom vil styres fra samme departement og av samme minister. Det blir lettere å jobbe på tvers av sektorer og få til et enda bedre samarbeid mellom stat og kommune. Nå har Norge allerede et godt utgangspunkt, og er på flere områder blitt et digitalt foregangsland, men disse endringene skaper forutsetninger for å få til mye mer.

Stadig færre røykere

Statistisk Sentralbyrå har noen interessante tall om nedgangen i antall personer som røyker daglig, i artikkelen "Finnmarkinger snuser, østfoldinger røyker". Her kan vi blant annet lese at:

"Figur 1 viser at andelen dagligrøykere i alderen 16–74 år har gått ned fra 21 til 12 prosent den siste tiårsperioden, og at andelen som snuser daglig, har doblet seg fra 6 til 12 prosent i samme periode."

Artikkelen har også fylkesvise tall der vi kan lese at 16 prosent av befolkningen i alderen 16-74 år i Østfold røyker daglig, mens det til sammenligning bare er 8 prosent i Oslo som røyker. 

Enda mer interessant synes jeg det er å gå lenger tilbake i tid, og se den enorme nedgangen det har vært i antall røykere. De tallene finner man hvis man går inn i statistikkbanken til SSB. Da jeg begynte i videregående skole i 1981 var det 36 prosent dagligrøykere i den voksne befolkningen. Blant menn var andelen dagligrøykere 40 prosent. I årene økte andelen røykere blant kvinner, men den fikk litt mer ned blant menn, men ikke mer enn at den totale nedgangen var ganske beskjeden. I 2000 var det 31 prosent dagligrøykere i befolkningen, men nå var det like mange menn og kvinner som røykte hver dag.

Fra 2000 og frem til i dag har antall røykere i befolkningen stupt, og spesielt blant de yngste. Mens det i 2000 var like mange i aldersgruppen 16-24 som var røykere som det var i aldersgruppen 55-24, og litt flere kvinner blant de yngste, viser 2018-tallene at nesten ikke er noen røykere igjen i aldergruppen 16-24. Blant unge menn er det 5 prosent dagligrøykere i dag, mot 28 prosent i 2000. Og blant kvinner er det bare 2 prosent som røyker daglig i dag, mot 30 prosent i 2000. Det har skjedd noen store og viktige samfunnsendringer de siste tiårene, men dette må være en av de viktigste.

Staten sparer hundrevis av millioner på innkjøp

Det pågående arbeidet med å fornye, forenkle og effektivisere i staten gir konkrete resultater. Og i noen tilfeller virkelig store og imponerende resultater, der en investering i kostnadsreduserende tiltak gir en mangedobbelt gevinst i form av sparte penger for statlige virksomheter og skattebetalere.

Opprettelsen av Statens innkjøpssenter som en del av Difi er et eksempel på dette. En ekstern evaluering laget av Oslo Economics og Inventura viser en svært god effekt av å samordne noen store innkjøpsavtaler for varer og tjenester de fleste statlige etater bruker. I stedet for at omkring 180 statlige virksomheter skal lage hver sin avtale med private leverandører, forhandler statens innkjøpssenter rammeavtaler sentralt som alle kan benytte seg av.

Dagens Næringsliv har skrevet om saken under overskriften "Ny rapport: Staten sparer hundrevis av millioner på storinnkjøp", der det står:

"– Det er veldig bra å spare en halv milliard på 50 millioner brukt, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. 50 millioner er kostnadene for Statens innkjøpssenter. Før helgen fikk statsråden presentert en foreløpig vurdering av virksomheten ved senteret (...) Med forbehold for blant annet at lavthengende frukter muligens plukkes først, ser utrederne positive resultater. OE anslår at staten og leverandørene til sammen kan spare drøye to hundre millioner kroner årlig over fire år på langt mindre arbeid med å regne på tilbud og kjøp. Videre kan ifølge OE staten alene spare mer enn 500 millioner kroner i reduserte priser på de store fellesinnkjøpene i perioden. I sum settes da total samfunnsøkonomisk gevinst til rundt 800 millioner kroner over de fire årene."

Så kunne man kanskje tenke seg at mens statlige etater er fornøyd med lavere priser og lavere administrasjonskostnader fordi man ikke trenger å gjøre denne jobben selv, mens leverandørene er misfornøyde. Men undersøkelsen fra Oslo Economics viser at også leverandørene mener de nye innkjøpsavtalene er en bra ting. De sparer tid og penger på å slippe å forhandle mange små kontrakter og kan i stedet konsentrere seg om langt større avtaler.

Statens innkjøpssenter ble opprettet i 2016 og har til nå forhandlet avtaler på syv områder. Det gjelder innkjøp av forbruksmateriell, reisebyråtjenester, internrevisjon, mobiltelefoni, telefoner og nettbrett, pc-klienter og pc-skjermer, I følge rapporten kan innkjøpsavtaler på enda flere områder gi tilsvarende gevinster i årene som kommer.

Her er pressemeldingen fra KMD om saken og her er en nettsak med omtale av og en lenke til selve evalueringsrapporten.

Mazzy Star: Blue Light

I fjor høst var jeg et par ganger innom bandet Mazzy Star, og hvordan jeg på uforklarlig vis hadde klart å gå glipp av dem på 90-tallet, men funnet frem til dem på YouTube ganske nylig. Og på YouTube finner man heldigvis slike ting stadig vekk. Her er en annen Mazzy Star låt jeg har funnet der, "Blue Light" fra 1993:

Fire partier med ny regjeringsplattform

Det ble en lang ettermiddag og kveld på Gardermoen både for oss som var inne i møtelokalene og måtte vente til alle fire partiene var ferdige med debatter og voteringer, og for pressen som stod på utsiden og ventet i i mange timer.

Utfallet ble heldigvis både historisk og lykkelig. De besluttende organene i både Høyre, FrP, Venstre og KrF sørget for at Norge nå vil få den første flertallsregjeringen bestående av partier til høyre og i sentrum av norsk politikk siden 1985.

Det mest gledelige av alt er enigheten om en felles politisk plattform som er både beskriver et felles verdigrunnlag de fire partiene er enige om, og på en rekke konkrete politiske tiltak, innenfor alle de ulike departementsområdene, som skal gjennomføres i årene som kommer. Flere av punktene er de samme som var med i Jeløya-plattformen som ble lagt frem for et år siden, men på en del områder er det kommet inn forsterkede politiske ambisjoner. Det gjelder i miljø- og klimapolitikken, og i barne- og familiepolitikken, men også på viktige områder Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for, som i forenkling av plan- og byggeprosesser og i arbeidet for å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor.

Her på Høyres nettsider kan man under overskriften "Firepartiregjering for et bærekraftig velferdssamfunn" lese en oppsummering av noen av de viktigste punktene og en lenke til hele Granavolden-plattformen. Og under overskriften "God Høyre-politikk i Granavolden-plattformen" er det beskrevet hvordan god og gjenkjennelig Høyres politikk er med i plattformen i saker som skole, samferdsel, helse, videreutdanning, velferdsinnovasjon, klima og arbeidsplasser.

Stor støtte til flere kommunesammenslåinger

Ved inngangen av forrige stortingsperiode var det 428 kommuner i Norge. Etter at 119 kommuner gjennomfører krevende sammenslåingsprosesser vil det fra 1. januar 2020 være 356 norske kommuner.

Men hva skjer nå med de kommunene som ikke slo seg sammen, men der det åpenbart ikke er fornuftig på lang sikt å fortsette som egen kommune? Man kan jo være fristet til å tro at motstanden mot flere endringer er helt kompakt, men slik er det heldigivs ikke.

Jeg har tidligere blogget om flere målinger som viser relativt stor støtte til flere kommunesammenslåinger. Og nå har Kommunal Rapport fått laget en ny måling, denne gangen blant lokalpolitikere i kommunene som ikke slår seg sammen, som viser at halvparten av lokalpolitikerne der ønsker en kommunesammenslåing i overskuelig framtid. De skriver:

"Fra 2020 vil det være 356 kommuner. Regjeringen og stortingsflertallet ønsker at kommunereformen skal fortsette, men sammenslåinger skal være frivillige. Dette får støtte blant lokalpolitikerne i de kommunene som ikke slår seg sammen fra 2020. Nesten halvparten av dem mener deres kommune bør slå seg sammen med en eller flere naboer i overskuelig framtid, viser Kommunal Rapports lokalpolitikerundersøkelse."

Norge er verdens mest demokratiske land

For 11. gang har The Economist laget en indeks som rangerer verdens land etter hvor demokratiske de er. Øverst på denne listen er Norge. Nederst, på plass nummer 167, er Nord Korea.

Nettavisen E24 har fanget opp nyheten og skriver dette om rangeringen:

"Norge er verdens mest demokratiske land, ifølge The Economists demokratiindeks. Italia faller kraftig, og også i USA går utviklingen feil vei. Med 9,87 poeng av 10 mulige topper Norge listen over de 167 landene som er med på indeksen. Island ligger like bak, viser The Economists demokratiindeks. Sverige følger på tredjeplass som det mest demokratiske EU-landet, fulgt av New Zealand. Danmark, Canada, Irland, Finland, Australia og Sveits følger på plassene bak."

Selve rapporten Democracy Index 2018 finner man på nettsidene til Economist Intelligence Unit. Den er på omkring 50 sider og kan lastes ned gratis dersom man registrer seg på nettsiden. Den deler verdens land i fire grupper: Fulle demokratier, som omfatter 20 land med 4,5 prosent av verdens innbyggere, demokratier med mangler, som omfatter 55 land med 43 prosent av innbyggerne, hybride modeller med 39 land og 17 prosent av innbyggerne. Og autoritære regimer med 53 land og 35 prosent av befolkningen i verden. Fordi de lager denne indeksen hvert år sier den mye interessant om oppturer og nedturer. I rapporten skriver de at:

"Although there was no big movement at the top and bottom of the index, there were big movements in the rankings elsewhere. The two countries to fall the most in the rankings in 2018 were both from Latin America: Nicaragua and Venezuela. Both fell by 17 places, causing Nicaragua to fall from “hybrid regime” to “authoritarian regime”, and causing Venezuela, already an authoritarian regime, to sink further towards the bottom of the ranking. There were some notable falls in eastern and western Europe, too. Italy’s ranking fell by 12 places, Turkey’s by ten and Russia’s by nine places. There were notable improvements registered in Armenia, Macedonia, Ecuador, Haiti and Tunisia."

Verdens beste keeper?

- Sorry. Closed on Sunday, skrev lagkamerat Luke Shaw på Twitter etter at David de Gea stengte målet i kampen mot Tottenhan på søndag kveld. Og selv om Ole Gunnar Solskjær blir enda mer genierklært enn han var fra før, og helt fortjent etter å ha slått et virkelig godt lag, var det David de Geas redninger som avgjorde kampen.

Er han verdens beste keeper akkurat nå? Han er i hvert fall en av kandidatene. Og er han den beste keeperen i Manchester Uniteds historie, og kanskje også i Premier Leagues historie? I begge kategorier er Edwin van der Sar og ikke minst Peter Schmeichel, Manchester Uniteds keeperkjemper på 90-tallet, blant konkurrentene om å være tidenes beste.

Nå er det naturligvis ikke mulig å lage noen helt objektiv kåring her og det er spesielt vanskelig å sammenligne spillere som har avsluttet karrièren med de som fortsatt er aktive, der neste kamp alltid kan føre til at vi må endre oppfatning. Men når det gjelder forrige kom hadde Gary Lineker en grei konklusjon:

"Not sure I’ve ever seen a keeper make more saves with his feet than David de Gea. Ridiculously quick reactions."

Lana Del Rey: Minimalistisk sang med veldig lang sangtittel

Lana Del Rey har nettopp sluppet sin siste singel på YouTube. Der er alltid stas når hun gir ut nye ting og ryktene sier at det kommer et helt nytt album snart. Singelen er noe av det mest minimalistiske man kan tenke seg rent musikalsk, veldig melankolsk med bare vokal og piano.

Til gjengjeld er det veldig mye sangtekst i den nye sangen og ikke minst det som må være en av musikkhistoriens lengste sangtitler: "Hope is a dangerous thing for a woman like me to have - but i have it":

Vi og verden

-Alle var der, heter det ofte om NHOs årskonferanser, men det er jo langt fra tilfelle. Selv i Oslo Spektrum er det ikke plass til så mange. Derfor litt reklame her på bloggen for videoklipp de har lagt ut med flere av foredragene.

Nå pleier NHOs årskonferanser alltid å holde høy kvalitet, men jeg synes de traff særlig godt i år med nasjonale og internasjonale foredragsholdere som beskrev hvor viktig det er med et tett og forpliktende internasjonalt samarbeid. Særlig en til med økt populisme og proteksjonisme. Og særlig for et lite land med en åpen økonomi, som Norge.

Til tider bar konferansen litt preg av å være et vekkelsesmøte for EØS-avtalen. Det fortjener den. Mange innledere, ikke minst fra norske bedrifter, fikk godt frem hvor avhengige arbeidsplassene deres er av at markedsadgangen til Europa er på plass. Kanskje noen fra det mindretellet i Norge som er mot EØS-avtalen følte at dette ikke var deres konferanse. For oss andre ble konferansen en viktig påminnelse om hvordan den norske verdiskapingen av velferden er helt avhengig at norsk næringsliv har tilgang til internasjonale markeder, og at vi har mulighet til å kjøpe varer og tjenester fra utlandet, uten tollmurer og andre handelshindringer.

Det var mange gode taler om verdien av forpliktende samarbeid og kostnadene ved å ikke ha det i løpet av dagen. Erna Solberg var naturligvis god, og snakket mye om EØS. Jens Stoltenberg snakket om den økte betydningen av NATO-samarbeidet i en mer usikker verden. Men det største av mange høydepunkter for min del var "Verdenspanelet", som ikke diskuterte Norge i det hele tatt, men hva som skjer akkurat nå i verdens store fremvoksende økonomier, Kina, India og Afrika. I løpet av noen få minutter klarte panelet å få frem både viktig kunnskap og noen veldig gode analyser av hvorfor vår kunnskap om verden må oppdateres.

Årets ord er "toll"

Tidsskriftet The Economist setter hvert år omkring 3,5 millioner ord på trykk i papirutgaven. Fordi dette er et tidsskrift som dekker dagsaktuelle saker innenfor internasjonal politikk, økonomi, samfunn og teknologi pleier de hvert år å studere om det har vært en kraftig økning i bruken av enkelte ord, og om dette forteller noe viktig om året som gikk.

I artikkelen The Economist’s word of the year,  med en tilhørende graf, kan vi se at det har blant annet har vært en kraftig vekst i bruken av ord som "crypto", "plastic", "Tesla", "Kim" (han i Nord Korea), "AI" (kunstig intelligens), "Football", "Facebook" og "Italy".

Vinneren i kåringen av årets ord i The Economist er "tariffs", som på norsk betyr toll. Og de gir følgende begrunnelse for at toll må være årets ord:

"Our choice for word of the year, however, is “tariffs”. Thanks to Donald Trump’s trade skirmishes and Britain’s painful divorce from Europe, the word has appeared in nine of our cover leaders. In all, we used it three times as often in 2018 as we did the year before. The Economist was founded in 1843 to argue against British tariffs on grain imports, which kept prices high for landowners and made bread more expensive for workers. The battle over free trade still rages."

Eldreomsorg og kommunestørrelse

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har en ny og  interessant artikkel på nettsidene som ser på sammenhengen mellom befolkningssammensetning, kommunestørrelse og bruk av omsorgstjenester. Den har overskriften "Eldre-utfordringen kan være større for mindre kommuner".

Utgangspunktet er at bruken av omsorgstjenester i befolkningen øker med stigende alder. I 2017 brukte 6,8 prosent av den norske befolkningen en eller flere omsorgstjenester. I gruppen 65 år og eldre var denne andelen i overkant av 24 prosent. 50 prosent av alle mellom 80-89 år  brukte en eller flere omsorgstjenester i 2017, mens tilsvarende andel var nærmere 90 prosent blant dem i alderen 90 år og eldre.

Befolkningssammensetningen i Norge er i endring og vi blir langt flere eldre i årene som kommer. Fordi det er kommunene som har ansvaret for eldreomsorgen i Norge er det derfor interessant å se hvordan utfordringen er fordelt på store og små kommuner, og ikke minst hvordan situasjonen er i kommuner med under 2000 innbyggere. SSB skriver:

I de minste kommunene med under 2 000 innbyggere var om lag 25 prosent av befolkningen 65 år eller eldre, mens andelen i de aller største kommunene med mer enn 50 000 innbyggere var om lag 15 prosent. Dette innebærer at etterspørselen etter omsorgstjenester kan være større i små enn i store kommuner.

Og i følge SSBs analyser er det ikke bare slik at en høyere andel av befolkningen er i aldergruppen over 65 år i de minst kommunene, men det også slik at det er flere i denne aldergruppen som bruker kommunale omsorgstjenester:

"I de aller største kommunene, med 50 000 eller flere innbyggere, var det rundt 24 prosent av dem i alderen 65 år og eldre som brukte omsorgstjenester. Til sammenligning var tilsvarende andel i de minste kommunene 30 prosent, mens den var 27 prosent i kommuner med 2 000-5 000 innbyggere."

Hva årsaken er til at flere eldre bruker omsorgstjenester i små kommuner enn i store kommuner har ikke denne artikkelen et klart svar på. Det kan skyldes at små kommuner er flinkest til å yte tjenester, men det kan også skyldes av behovet for omsorgstjenester mindre i de største kommunene. Uansett forklaring blir det utfordrende å opprettholde et like godt tjenestetilbud når det blir flere eldre og det er færre i yrkesaktiv alder som kan levere tjenestene.

"Befolkningsframskrivinger viser at det mot slutten av 2030-tallet for første gang vil være flere i alderen 65 år og eldre enn i alderen 20 år eller yngre i Norge. Aldringen av befolkningen vil by på noen utfordringer i landets kommuner. Det er kommunene som yter omsorgstjenester. Det vil derfor være avgjørende i fremtiden at kommunene har ressurser til å yte relevante tjenester på helse- og omsorgsområdet til den delen av befolkningen som har et tjenestebehov."

Årets nifseste julekort

Klassekampen kåret nylig årets beste julekort, i litt ulike kategorier. Blant annet årets uskyldige, årets overivrige, årets nøkterne, årets politisk korrekte og årets ironiske. Den siste ble for øvrig vunnet av kommunikasjonsenheten i Nærings- og fiskeridepartementet.

Og vinner av kategorien årets nifseste julekort er politisk ledelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Begrunnelsen er:

"Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gått for et slags tidløst familieportrett i svart-hvitt med Monica Mæland i midten. Den noe forstyrrende twisten er at alt det røde er fargelagt: Veske, støvletter, leppestift og slipset til tidligere SV-er Paul Chaffey."

En åpenbar svakhet ved Klassekampens kåring er at det mangler bilder, slik at det ikke er så lett for leserne å forholde seg til begrunnelsene som er gitt, og gjøre seg opp sin egen mening. Mange er sikkert nysgjerrige på hvordan KMDs julekort ser ut. Derfor deler jeg det her.

Bortgjemte musikalske perler (99)

Her i spalten med bortgjemte perler har jeg et par ganger trukket frem Oasis covring av andres låter. Men Oasis har også en bra katalog av selv, som andre har prøvd seg på, med varierende hell. Her er "Champagne Supernova", fremført av hardrock-gruppen The Pretty Reckless, med vokalist Taylor Momsen i spissen:

55 000 flere sysselsatte

Utviklingen går fortatt i riktig retning i norsk økonomi og i arbeidsmarkedet. Nettavisen omtaler i dag noen helt nye arbeidsmarkedstall fra SSB under overskriften "55 000 flere i arbeid", og skriver:

"I oktober var det totalt 2 714 000 sysselsatte personer i Norge, som utgjør 67,8 prosent av befolkningen. SSB skriver i meldingen at det ifølge AKU ble sysselsatt 13 000 flere personer sammenliknet med juni. Sysselsettingsprosenten ligger nå på 67,8 prosent, og det er en økning på 0,2 prosent fra i sommer. I løpet av det seneste året har antallet sysselsatte økt med 55 000 personer."

Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrås siste sesongjusterte kvartalstall for arbeidsmarkedet som kom i dag og som i tillegg til disse sysselsettingstallene omtaler både arbeidskraftsundersøkelsens tall for arbeidsledige og NAV tall for registrerte arbeidsledige i desember, da andelen helt ledige falt til 2,3 prosent av arbeidsstyrken. NAV skriver dette om nedgangen i antall ledige det siste året:

"Når vi justerer for bruddet i statistikken, estimerer NAV at antall helt ledige har gått ned med 5 400 sammenlignet med desember i fjor. Ledigheten har gått mest ned innen yrkesgruppene ingeniør- og ikt-fag, bygg og anlegg samt industriarbeid. Ser vi på geografiske forskjeller er det på Sør- og Vestlandet at ledigheten har gått mest ned."

Kinas teknologiske lederskap

Er Kina i ferd med å ta over det teknologiske lederskapet i verden? Det er et spørsmål som kommer til å få stadig mer oppmerksomhet i tiden som kommer, men som det ikke er helt enkelt å svare et definitivt ja eller nei på.

Det utmerket tidsskriftet MIT Technologi Review gjør et godt forsøk på å finne noen svar på dette i sitt nyttårsnummer, der Kina og teknologi er hovedtema. På forsiden står det "China Rules", med undertittelen "Genes, chips, qubits, rockets, reactors, surveillance and sand - the tools of a rising superpower". Artiklene handler om disse temaene og teknologiene. Og i lederartikkelen "China’s technology ambitions—and their limits" beskriver de hva de er opptatt av å finne svar på:

"Our goal in this issue was to answer the question “What is China good at?” The common prejudice that China doesn’t innovate and steals all its intellectual property from abroad has been outdated for a while, but can its companies build world-changing products, and can its scientists win Nobels? Can it meet its goal, laid out in various long-term plans, of achieving supremacy in key areas of technology? Could its top-down system of government even make it better than the world’s increasingly fractious democracies at tackling urgent problems like climate change? Or will the Xi administration’s authoritarianism choke off innovation? Our writers examine China’s progress in autonomous and electric vehicles, microchips, nuclear power, high-voltage grids, space exploration, quantum computing and communications, and gene editing."

Det er også en svært leseverdig og overordnet artikkel om hvor Kina står når det gjelder teknologisk forskning og utvikling. Den heter: "China’s tech giants want to go global. "Just one thing might stand in their way.". Her kommer de også inn på den problematiske dobbeltheten som ligger i staters rolle som samarbeidspartner for privat sektor innenfor forskning og innovasjon. Der man på den ene siden ønsker å bidra til at egne selskaper skal lykkes globalt, og utarbeider ambisiøse strategier, finansierer forskning og bruker offentlige innkjøp til å fremme teknologisk innovasjon, samtidig som statens utenrikspolitiske og innenrikspolitiske ambisjoner gjør det fristende å benytte den samme teknologiens muligheter til å gjøre ting som setter eksportambisjonene, og kanskje også betingelsene for å bygge en innovasjonskultur, i fare. De skriver:

"Worries about surveillance have already blocked Huawei’s phones from the US, though it still ships more of them worldwide than Apple. If Chinese tech companies face more concerns from overseas, they might try to distance themselves from the more nefarious government projects. The effort to please government interests could also stifle innovation in a more fundamental way. As product life cycles accelerate, companies need to be agile to keep up. It is hard for them to do so when they have to gauge policy direction in a state that is still fundamentally opaque."

Det er som sagt en oppdatert og bred gjennomgang av hvor Kina står teknologisk akkurat nå, hvor de er ledende og hva slags utfordringer både landet og de ledende teknologibedriftene vil møte fremover.