Nå pleier NHOs årskonferanser alltid å holde høy kvalitet, men jeg synes de traff særlig godt i år med nasjonale og internasjonale foredragsholdere som beskrev hvor viktig det er med et tett og forpliktende internasjonalt samarbeid. Særlig en til med økt populisme og proteksjonisme. Og særlig for et lite land med en åpen økonomi, som Norge.
Til tider bar konferansen litt preg av å være et vekkelsesmøte for EØS-avtalen. Det fortjener den. Mange innledere, ikke minst fra norske bedrifter, fikk godt frem hvor avhengige arbeidsplassene deres er av at markedsadgangen til Europa er på plass. Kanskje noen fra det mindretellet i Norge som er mot EØS-avtalen følte at dette ikke var deres konferanse. For oss andre ble konferansen en viktig påminnelse om hvordan den norske verdiskapingen av velferden er helt avhengig at norsk næringsliv har tilgang til internasjonale markeder, og at vi har mulighet til å kjøpe varer og tjenester fra utlandet, uten tollmurer og andre handelshindringer.
Det var mange gode taler om verdien av forpliktende samarbeid og kostnadene ved å ikke ha det i løpet av dagen. Erna Solberg var naturligvis god, og snakket mye om EØS. Jens Stoltenberg snakket om den økte betydningen av NATO-samarbeidet i en mer usikker verden. Men det største av mange høydepunkter for min del var "Verdenspanelet", som ikke diskuterte Norge i det hele tatt, men hva som skjer akkurat nå i verdens store fremvoksende økonomier, Kina, India og Afrika. I løpet av noen få minutter klarte panelet å få frem både viktig kunnskap og noen veldig gode analyser av hvorfor vår kunnskap om verden må oppdateres.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar