Nyttårsbarn før sankthans?

Barn er som kjent fremtiden. Og ser man litt nøyere på hvor mange barn som blir født i ulike norske kommuner i løpet av et år, kan vi slå fast at fremtiden er ganske ujevnt fordelt.

Statistisk Sentralbyrås kvartalsvise befolkningsundersøkelser kan fortelle oss mye interessant om befolkningsutviklingen i Norge, både på nasjonalt nivå og brutt ned på kommunene. Den siste oversikten over Norges folketall fra SSB viser at vi ved utgangen av andre kvartal var 5 312 343 innbyggere i Norge, en økning på 16 724 siste halvår, men noe lavere vekst enn vi har vært vant til de siste årene.

Det har sammenheng med at både innvandring og fødselsoverskudd har falt. Det var 24 072 innflyttinger til Norge fra utlandet første halvår og 14 002 utflyttinger, noe som blir et overskudd på 10 070 personer. Det er det laveste på over 10 år. Antall fødsler var 27 937 første halvår. Fødselsoverskuddet var på 6 654 personer, også dette det laveste på flere år.

Men hvordan er disse i underkant av 28 000 barnefødslene fordelt på 422 norske kommuner? Mens noen kommuner har mange barnefamilier og må investere mye penger i å bygge nye skoler og barnehager, er det flere kommuner som ikke har barn nok i et årskull til å fylle en hel skoleklasse. I Oslo ble det født 4800 barn første halvår 2018, i gjennomsnitt rundt 25 hver dag. I Fredrikstad blir det i gjennomsnitt født to barn om dagen, i Hamar et barn om dagen og i Alta kommune blir det født tre barn i uken.

Men, som jeg skrev om her på bloggen for et år siden, er det en del norske kommuner det ikke er spørsmål om når på dagen det første nyttårsbarnet blir født, men hvilken uke, eller om det kommer noe nyttårsbarn før sankthans i det hele tatt. I 2017 var det to norske kommuner der det var null barnefødsler første halvår: Rømskog og Etnedal.

Hvordan er så situasjonen i 2018? Statistikken for barnefødsler første halvår viser at det i år bare er i Kvitsøy kommune i Rogaland årets nyttårsbarn ikke ble født før sankthans. I seks kommuner var det bare et barn som ble født i første halvår: Utsira, Fedje, Evenes, Værøy, Torsken og Hasvik. Rømskog hadde to barnefødsler i første halvår. Det hadde også Engerdal, Bykle, Åseral, Jondal, Solund, Halsa, Røyrvik, Fosnes, Træna, Beiarn, Røst, Moskenes, Gratangen, Berg og Måsøy.

Nå kan naturligvis både fødselstall, fødselsoverskudd og inn- og utflyttinger variere noe fra kvartal til kvartal. Men felles for disse kommunene og omkring 100 andre kommuner der det ble født 10 barn eller mindre i hele første halvår, er at de fleste har en vedvarende kombinasjon av lavt folketall, få fødsler, lite innflytting utenfra og en befolkning som blir stadig eldre og har behov for flere helse- og omsorgstjenester i årene som kommer.  Det er et regnestykke det blir mer krevende enn før å få til å gå opp.