USAs toll rammer USAs forbrukere

I de fleste sosialisters og mange høyrepopulisters forestillingverden er det slik at internasjonal frihandel er skadelig fordi det bidrar til å undergrave eget lands næringsliv. Enten fordi man mener at alle andre land beskytter sin industri mot konkurranse, og til og med jukser. Eller fordi man mener at internasjonal frihandel er skadelig i seg selv. Eller begge deler.

I en slik forestillingverden er det derfor riktig å innføre toll og andre restriksjoner på import av varer og tjenester fra andre land, fordi det gjør at andre lands bedrifter må betale mer for å få adgang til markedet. Og dermed gjenoppretter en form for rettferdighet i handelen. Retorikken handler gjerne om at proteksjonisme rammer multinasjonale selskaper, men er bra for små bedrifter og for vanlige arbeidsfolk.

I virkelighetens verden er det veldig annerledes. De som betaler prisen for høye tollsatser er først og fremst innbyggere og næringsliv i eget land, både fordi varene vi importerer fra utlandet blir mye dyrere enn før og fordi noen varer ikke lenger er mulig å kjøpe i det hele tatt. Handelskrigen mellom USA, Kina og Europa er ennå ikke trappet opp til full styrke, men flere varer har fått høyere tollsatser allerede og vi ser effektene i form av dyrere varer for amerikanske forbrukere. The Economist skrev i en artikkel om dette tidlig i august, med overskriften "America’s trade war is starting to hit consumers", at:

"As American corporations report second-quarter earnings to investors, many are blaming tariffs for lower profits and higher prices. On July 25th, Coca-Cola’s boss, James Quincey, said the soft-drink maker will increase prices of its fizzy drinks this year in response to the rising cost of the aluminium it uses for its cans. Mr Quincey cited the president’s tariffs as “one of many factors” contributing to the decision. On July 30th, Caterpillar, a construction-equipment maker, said it would increase prices as well. “Recently imposed tariffs”, the company told investors, will cost the company $100m-200m in the second half of the year, and will be offset by “mid-year price increases”."

I den offentlige debatten kan det noen ganger virke som om lave tollsatser på importerte varer er noe vi først og fremst ønsker for å få adgang til andre lands markeder som gjenytelse. Og markedsadgang på like vilkår er naturligvis en av fordelene med internasjonal handel uten tollmurer. Men den største fordelen er det innbyggere og næringsliv i eget land som nyter godt av, i form av at varer og tjenester blir billigere. Befolkningen får bedre råd.

Og for næringlivet er det slik at de aller fleste bedrifter, også de som produserer for hjemmemarkedet, er avhengig av å kjøpe en del av det de bruker i produksjonen fra utlandet. Derfor er det ingen jubel i amerikansk næringsliv over høyere toll på import fra Europa og Kina. Bedriftene vet at høyere avgifter og mindre konkurranse betyr høyere kostnader og dyrere varer. The Economist nevner høyere priser på vaskemaskiner i USA som et konkret eksempel der det allerede har vært et kraftig utslag. I tiden som kommer kan det også betyr dyrere biler, dyrere PCer og dyrere bygningsmaterialer, og at veldig mye annet blir dyrere. Det kan bli krevende å forklare hvorfor vanlige forbrukere og velgere tjener på at varene vi kjøper i butikken blir dyrere.