NRKs oppslag er "Dette feltet skal gi staten over 900 milliarder kroner". Med en slik gladnyhet fra norsk oljenæring kan det også være grunn til å minne om to ting: At det for noen få år siden slett ikke var opplagt at Johan Sverdrup skulle bli funnet i det hele tatt, selv om oljen ligger under havbunnen i en del av Nordsjøen der det har blitt boret oljebrønner i over 40 år. Og, for det andre, at det i en tid der funnene på norsk sokkel blir mindre, og oljen og gassen er vanskeligere tilgjengelig, så er Johan Sverdrup et uvanlig stort og et helt unikt lønnsomt oljefelt. Vi er vant til store tall i oljeindustrien, både når det gjelder investeringer og inntekter, men her det snakk om tall som er så store at man risikerer å bli litt overveldet.
I 2011 blogget jeg om funnet av Johan Sverdrup, mens det ennå ikke het Johan Sverdrup, men Avaldsnes og Aldous-lisensene. Det ligger i et område der noen av de aller første letelisensene på norsk sokkel ble tildelt, blant annet lisens 001, et område der det har blitt boret letebrønner siden 1967 og lett etter olje i flere omganger siden, men uten å finne noe. Før en gruppe geologer i Lundin, der flere tidligere hadde vært i Saga Petroleum, bruke en ny og innovativ letemodell, og fant olje verdt hundrevis av milliarder kroner like ved der andre hadde gitt opp jakten. Kombinasjonen av kunnskap, innovasjonsevne og utholdenhet lyktes.
Og så litt om tallene: Første fase i utbyggingen av Johan Sverdrup, som nå er 80 prosent ferdig og har produksjonsstart i 2019, har et revidert investeringsbudsjett på 86 milliarder kroner. Det er 37 milliarder lavere enn da det ble vedtatt I 2015. I dag ble det levert en plan for utbygging og drift av fase 2 og da kom nyheten om at kostnadsanslaget for fase to er redusert fra 45 milliarder kroner til 41 milliarder kroner. Olje og energiminister Terje Søviknes oppsummerer ganske greit hva det bety for Norge:
"Sverdrup er Norges desidert største industriprosjekt og er anslått å gi mer enn 900 milliarder kroner i inntekter til staten over feltets levetid. Utbyggingen har betydd mye for leverandørindustrien i en vanskelig periode, og skaper arbeidsplasser og store ringvirkninger over hele landet. Første og andre byggetrinn kan gi så mye som 150.000 årsverk i perioden frem til 2025."
Equinors nyhetsmelding om saken setter noen flere konkrete tallstørrelser på den store betydningen denne utbyggingen har for offentlige inntekter, arbeidsplasser og reduksjoner i utslipp av klimagasser på grunn av elektrifisering med kraft fra land:
"Fullfeltsutbyggingen av Johan Sverdrup er beregnet til å bidra med mer enn 900 milliarder kroner i inntekter til staten over feltets levetid. En oppdatert analyse fra Agenda Kaupang estimerer at utbyggingen av Johan Sverdrup fase 1 og fase 2 kan bidra med over 150 000 årsverk i Norge i perioden 2015-2025. I driftsfasen er det beregnet at Johan Sverdrup kan sysselsette over 3400 årsverk per år.
I Planen for utbygging og drift (PUD) for Johan Sverdrup fase 2 inngår også tiltak for å legge til rette for kraft fra land til Utsirahøyden i 2022, i henhold til betingelsene for PUD fase 1. Utslippsbesparelsene fra Johan Sverdrup-feltet anslås til 460.000 tonn CO2 i året, som tilsvarer utslipp fra 230.000 personbiler hvert år."
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar