Digitalt vårslipp - og nytt kurs om utredningsinstruksen

For en tid tilbake blogget jeg om hvorfor utredningsinstruksen er så viktig og støttet Trine Eilertsens ønske om egne t-skjorte med utredningsinstruksen på. Siden da har jeg sett to varianter av slike t-skjorter, veldig fine begge to. så de som måtte ha noen til overs må bare si fra. Jeg vet om flere som ønsker seg en. Folk kommer ut av skapet ag heier på utredningsinstruksen.

Men i dag kom et noe som er enda viktigere for utredningsinstruksens plass i offentlig forvaltning enn en t-skjorte. Difi hadde "vårslipp" for sine nye e-lærnigsprodukter og har samarbeidet med Direktoratet for  Økonomiforvaltning (DFØ) om et nytt kurs om utredningsinstruksen for alle statsansatte. Kurset skal stryke kompetansen på å utrede statlige tiltak. Det er tilgjengelig for alle registrerte brukere og er gratis. Difi skriver på nettsidene sine at:

"I dette kurset lærer du hvordan du skal utrede statlige tiltak. Et godt beslutningsgrunnlag er viktig for å kunne velge tiltak til beste for samfunnet. Kurset viser deg hvordan du kan besvare de seks spørsmålene i utredningsinstruksen. Kurset er utviklet av Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Kurset er for alle statsansatte. (...) Etter endt kurs skal du kunne gjennomføre en minimumsanalyse, en forenklet analyse og en enkel samfunnsøkonomisk analyse."

Jeg hadde gleden av å si noen ord innlednignsvis på dagens lansering om betydningen av denne satsingen som gjøres på kompetanse gjennom å ta i bruk nye e-læringsprodukter om temaer simer viktige på tvers av sektorene og etatene i staten. Siden dette var et "vårslipp" ble det også presentert noen andre viktige nye produkter som alle virksomheter i staten nå kan ta i bruk. Et nytt kurs for ledere om endringsledelse, som særlig er beregnet på mellomledere i offentlig sektor og et nytt kurs om kompetanseledelse. Begge inngår i "lederpakken", en serie med korte og praktiske kurs for ledere i offentlig sektor om endring og omstilling.

I alt er det nå samlet 31 ulike kurs i den felles digitale læringsplattformen. De handler om innføringskurs, faglig påfyll og verktøy. Det er kurs om viktige lover, som forvaltningsloven og offentliglova, om offentlige anskaffelser, arbeidsmetoder, digitalisering og ledelse. Og ikke minst er det svært populære kurs om godt språk, "Den gyldne pennen", som er et e-læringskurs i klarspråk og "Oi, på nynork", som skal gjøre statsansatte tryggere på å bruke nynorsk og som jeg blogget om etter lanseringen i fjor.

Via Difis nettsider får alle som registrer seg tilgang til disse kursene som ligger i læringsportalen hos Difi. Men det som også ble lansert i dag på "vårslippet" var at virksomhetene i staten tilbys en virksomhetsintern læringsplattform der de kan tilpasse innholdet i denne plattformen til sine egne produkter og sine egne behov. Difi skriver dette på sine nettsider om hvordan virksomhetene kan bruke dette nye verktøyet til å holde orden på og administrere sine opplæringstilbud og styre kompetanseutviklingen mer strategisk:

"Vi vil tilby denne læringsplattform som en fellestjeneste fra Difi. Her kan den enkelte virksomhet administrere interne e-læringskurs og arrangementer, lage egne e-læringskurs, men også dele arrangementer og e-læring med andre statlige virksomheter. Ved hjelp av god søkefunksjonalitet og oversiktlige personlige startsider, egne ledersider med enkel tilgang til rapporter og mulighet for å melde medarbeidere på kompetanseutviklingstiltak i tillegg til rapporttilgang for HR, dekker plattformen de grunnleggende behovene for verktøystøtte for en mer strategisk kompetansestyring."

Flere fullfører videregående skole

I dag kom det nye og gledelige tall som viser at flere enn før gjennomfører videregående skole innen fem år etter skolestart. I alt var det 74,5 prosent av de 66 166 elevene som startet sin videregående utdanning i 2012 som hadde fullført etter fem år. Statistisk sentralbyrå skriver dette på sine nettsider:

"Tre av fire elever fra 2012-kullet gjennomførte videregående i løpet av fem år. Siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006 har andelen som fullfører, økt med nærmere 5 prosentpoeng. Den positive trenden med økt gjennomføring i videregående opplæring fortsetter."

Dette er interessante tall på flere måter. Vi ser at det er forskjeller i gjennomføringsgrad mellom de ulike utdanningprogrammene, men at det går i riktig retning over alt både på yrkesprogrammene og de studieforberedende programmene. På de yrkesfaglige utdanningsprogrammene var det slik at 55,6 prosent av 2006-kullet hadde fullført etter fem år, mens tallet nå er 60,3 prosent. På de studieforberedende utdanningsprogrammene har tallet økt fra 83 prosent gjennomføringsgrad til 87,5 prosent.

Det er fylkeskommunene som har ansvaret for videregående opplæring i Norge og det er verdt å notere seg at det er forskjeller mellom fylkene når det gjelder gjennomføringsgrad. I Oslo og Akershus ligger gjennomføringsgraden på omkring 80 prosent etter fem år, fordelt på 67 prosent som fullfører etter normert tid på tre år og ytterligere 13 prosent har gjennomført etter fem år. I Sogn og Fjordane er det 78 prosent som har fullført etter fem år.

I de fleste andre fylkene er gjennomføringen omtrent på landsgjennomsnittet, fordelt på omkring 60 prosent som fullfører på normert tid og ytterligere 15 prosent som har fullført etter fem år, til sammen 75 prosent eller litt under, mens Nordland og Troms er rett under 70 prosent. Det fylket som skiller seg mest ut i negativ retning i denne statistikken er Finnmark der det blant de 993 elevene som begynte på videregående skole i 2012 var 45 prosent som fullførte etter tre år og ytterligere 18 prosent etter fem år, til sammen 63 prosent gjennomføring etter fem år.

Det er med andre ord grunn til å være svært fornøyd med den forbedringer som har skjedd etter 2006, da kunnskapsløftet ble innført, men ingen grunn til å slå seg til ro. I nyere tid er det dessuten innført en fraværsgrense i videregående skole, som ikke kan ha påvirket 2012-kullet så mye, men som det blir interessant å se effekten av på de neste oversiktene over hvor mange som fullfører videregående skole.

Digitale nerdelover (4): Metcalfes lov

Sist skrev jeg at Moores lov er både litt mer kjent og litt viktigere enn de andre nerdelovene i denne serien. Det den beskriver er tempoet i en underliggende ytelsesforbedring i datamaskiners hastighet og regnekraft. Noe som igjen er en forutsetning for mye annen teknologiutvikling og produktutvikling. Moores lov handler om hardware.

Metcalfes lov, dagens bidrag, er også en en nerdelov som beskriver kraften i en underliggende ytelsesforbedring som er en grunnleggende forutsetningen for digitaliseringen som skjer rundt oss, men det handler ikke handler om raskere og bedre hardware, men om verdien av nettverk. Metcalfes lov slår fast den at nytten av et kommunikasjonsnettverk ikke vokser lineært ved at hver nye node øker verdien med én, men slik at hver nye node øker nettverket med ny forbindelse til hver av de eksisterende nodene. Jo flere brukere, jo mer øker verdien av hver nye bruker.

Dette fenomenet blir  ofte illustrert med telefonsystemet. Hvis det bare var en telefon i verden er den verdiløs. Du ville ikke ha noen å ring til. Mellom to telefoner er det én forbindelse. Mellom fem telefoner er det 10 forbindelser. Mellom 10 telefoner er det 45 forbindelser og mellom 20 telefoner er det 190 forbindelser. Formelen for dette er n(n − 1)/2. Nettverkseffekter er kraftige saker. Wikipedia beskriver det slik

"Metcalfe's law states the effect of a telecommunications network is proportional to the square of the number of connected users of the system (n2). First formulated in this form by George Gilder in 1993, and attributed to Robert Metcalfe in regard to Ethernet, Metcalfe's law was originally presented, c. 1980, not in terms of users, but rather of "compatible communicating devices" (for example, fax machines, telephones, etc.).Only later with the globalization of the Internet did this law carry over to users and networks as its original intent was to describe Ethernet purchases and connections."

Og så er selvfølgelig en av utfordringene med dette fenomenet at det kan bidra til en "winner takes all"-tilstand. Det er ikke er så lett for små utfordrere å ta opp kampen mot nettverkssystemer som allerede har mange brukere. Alle vil jo være med i det nettverket der man treffer mange andre, ikke der man bare treffer noen få. I dagens sammenkoblede verden, med store globale kommunikasjonsplattformer som både kobler brukere sammen, og fungerer som markedsplass for en rekke tredjepartsaktører som selger varer og tjenester via plattformene, er det naturligvis også slik at ulike konkurransemyndigheter interesserer seg for for hvordan man kan sikre mer konkurranse mellom ulike nettverk.

Robert Melcalfe selv er en virkelig digital nettverkspionér i den forstand at han var med på å legge grunnlaget for høyhastighetsnettverkene som kobler datamaskinene sammen. Han var med på å utvikle nettverksteknologien Ethernet, som ble introdusert i 1980 og sørger for kablet datakommunikasjon og han grunnla selskapet 3com.

Da Metcalfes lov ble formulert var det først og fremst kommunikasjon mellom fysiske enheter han tenkte på, for eksempel nettverk av telefoner, telefakser og datamaskiner. Med fremveksten av internett og alle de nye tjenestene der, som sosiale medier, ble det tydelig at Mecalfes lov har blitt enda mer aktuell nå når den beskriver hvordan ulike kommunikasjonsplattformer og samhandlingsverktøy øker i verdi fordi når nettverket av brukere øker og følger en eksponentiell vekstkurve.

Reaksjonen mot 1968

Man kan ikke akkurat beskylde Torbjørn Røe Isaksen for å være veldig markedsorientert når han velger å skrive noen av sine beste kommentarer om samfunn, verdier og ideologi i Morgenbladet. Det er en slags internavis for folk på venstresiden som ser på seg selv som en kulturell og intellektuell elite, og der de kan ha sine interne feider i fred.

Overlappet mellom den personkretsen som leser Morgenbladet regelmessig og den som leser pressemeldinger fra Næringsdepartementet om bedre rammevilkår for norske bedrifter er nok svært liten. Så når Torbjørn fortsetter å skrive sin faste spalte antar jeg at det kan handle om to ting:

For det første er det viktig at noen tar et oppgjør med den intellektuelle latskapen som så ofte preger venstresidens analyser når den skal forholde seg til omstilling og reformer - og ikke gidder å bry seg om hva saken faktisk handler om. Da er det bra at noen bidrar med kunnskap og folkeopplysning. Dessuten er det viktig at noen påpeker at de som kritiserer ofte står helt uten egne alternative modeller. Det er jo mye lettere å si nei til forandringer, og sette en negativ merkelapp på politiske motstandere, enn å prøve å beskrive hva man bør gjøre for å løse et problem. Et godt eksempel på dette perspektivet er Torbjørns spalte om "Ingen vil privatisere universitetene", et kommentar til svulstige opprop fra et venstreorientert akademia mot forslag og argumenter ingen har kommet med.

Men det er andre noen ganger slik at de temaene Morgenbladet skriver om faktisk er viktige og interessante, og som burde bli diskutere av langt flere, gjerne også de som er opptatt av rammebetingelser for næringsliv og verdiskaping. Et eksempel på dette, og det som fikk meg til å begynne å skrive denne bloggposten, er denne ukens kommentarartikkel fra Torbjørn i Morgenbladet om motreaksjonen mot 1968. Den er riktig god, og fortjener å bli lest av langt flere enn de som pleier å lese Morgenbladet. Og i motsetning til en venstreside som pleier å karakterisere andre som "markedsliberalister" eller "velferdsprofitører", så er Torbjørn veldig balansert når han også minner om at det positive som ligger i "arven fra 1968". Problemet er "venstresidens arvesynd", skriver Torbjørn:

"Ingen av dem som sto på barrikadene i 1968, ønsket seg ansvarsløs individualisme, verditomrom relativisme, seksualisering eller materialisme. Snarere tvert imot. I rettferdighetens navn må det også sies at de sosiale bevegelsene ga oss umåtelig verdifulle ting. Vi kan takke 1968 for reell kvinnefrigjøring, for større frihet til å være seg selv og til å elske hvem man vil. 

Svakheten til 1968 var den klassiske radikale arvesynden: Alternativet til det etablerte var slagord og utopier. Det etablerte skulle nedkjempes, men alternativet eksisterte bare som en vakker drøm. 1968 er krampemoderne i den forstand at selve ideen om det store fremskrittet overskygget enhver erkjennelse av at vi kanskje også hadde noe som var verdt å ta vare på."

Regionale forskjeller i ølforbruk i USA

På en fredag kan jo denne statistikken være en grei avveksling fra analyser av norsk økonomi, digitalisering og kommunereform. Det handler om øl.

Jeg har blogget om både globale ølpreferanser og om fremveksten av mikrobryggerier før, men her handler det om regionale forskjeller i amerikanernes forbruk av øl. Det er fortsatt slik at øl er den mest populære alkoholholdige drikkevaren i USA, med 43 prosent av forbruket, men populariteten er ikke helt jevnt fordelt.

Statistikken toppes av New Hampshire, med et årlig forbruk på litt over 40 gallons (1 gallon er 3,8 liter) øl pr innbygger pr år. Men i følge nettstedet The Visual Capitalist som har denne statistikken, handler dette mye om grensehandelsproblematikk. De skriver:

"The state has no sales tax, a fact that beer drinkers in Vermont, Massachusetts, and Maine are well aware of. It’s estimated that over 50% of the states alcohol sales are to out-of-state visitors. NH’s tax-free booze is such a big draw, that bootlegging has become a problem for states like New York."

De andre statene som er høyt opp på denne statistikken er noen statene som ligger i innlandet lengst nord, Montana, North Dakota, South Dakota og Wisconsin. I helt motsatt ende av skalaen finner vi delstaten Utah, der forbruket av øl bare er 18,7 gallons pr innbygger pr år. Det har også sine årsaker i følge The Visual Capitalist:

"First, the state has a high population of Mormons (~60%), who mostly abstain from drinking alcohol. Secondly, Salt Lake City has unusual liquor lawsthat restrict the percentage of alcohol in beer to 4.0% ABV."

Nettstedet trekker også frem en tredje region som utmerker seg, i dette tilfellet ved å ha en særlig høy andel mikrobryggerier. Det gjelder "The Pacific Northwest", og da særlig Oregon:

"America’s West Coast – Oregon in particular – has been at the forefront of the craft beer revolution sweeping the country. Portland alone has over 100 craft brewers, and nearly double-digit growth in the past five years. In states like Oregon and Washington, demand shows no sign of slowing down."

Enighet i lønnsoppgjøret i staten

Når et lønnsoppgjør går til mekling hos Riksmeklingsmannen er det slik at det settes en tidsfrist for å finne en løsning og unngå konflikt, men det er samtidig slik at når fristen er i ferd med gå ut, og partene tror de kan bli enige hvis de bruker litt mer tid, så kan de bli enige om å forlenge fristen.

Og slik var det torsdag ettermiddag da lønnsoppgjøret mellom staten og de fire hovedsammenslutningene fant sin løsning, 15 timer etter at fristen var gått ut ved midnatt. Først da var det tid for selfier, kommentarer til media og feiring av resultatet. I KMDs pressemelding fra torsdag ettermiddag sier vi dette om resultatet som ble oppnådd:

"Enighet i lønnsoppgjøret i staten

– Jeg er glad for at vi har oppnådd enighet med alle de fire hovedsammenslutningene i lønnsoppgjøret i staten, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat kom torsdag ettermiddag til enighet om lønnsoppgjøret i staten etter bistand fra riksmekleren.

– I avtalen med Akademikerne har vi fått en historisk modernisering av lønnssystemet og vi er i enige om at hele lønnspotten skal forhandles om lokalt. Vi har tillit til at lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte lokalt kan finne gode løsninger for å fordele lønnspotten slik at de kan rekruttere og beholde gode medarbeidere, sier Mæland.

– I avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat har vi kommet til enighet om at halvparten av de disponible midlene skal gå til lokal fordeling. I tillegg har partene forpliktet seg til å jobbe videre med å modernisere lønnssystemet i staten i neste periode. Dette resultatet er vi samlet sett veldig godt fornøyd med, sier Mæland.

– Dette har vært svært krevende forhandlinger, og alle parter har bidratt. Jeg vil takke riksmekler og partene for en god og konstruktiv tone gjennom hele meklingen, sier Mæland.

Et arbeidsmarked i omstilling blant annet på grunn av den teknologiske utviklingen, vil bety behov for å videreutvikle og omstille kompetansen i staten. På bakgrunn av dette er staten og de fire hovedsammenslutningene enige om å starte et arbeid med å avdekke behov for tiltak knyttet til utfordringene staten og de ansatte vil møte.

– Regjeringen ser frem til et godt samarbeid med organisasjonene om dette. Det er svært viktig for å sikre statlige virksomheters mulighet til å rekruttere og utvikle medarbeidere, sier kommunal- og moderniseringsministeren."

Ny kommune (3): Indre Østfold

I dag var jeg innleder på en konferanse om digitalisering i Spydeberg, hos de fem kommunene som sammen skal bygge nye Indre Østfold kommune. Indre Østfold har laget en ny hjemmeside om alt de er i gang med for at det som trengs for å være en ny kommune kommer på plass. Og på hjemmesiden står det i dag at det bare er 587 dager igjen.

Indre Østfold kommune er spennende av mange grunner. Målt i antall kommuner som slår seg sammen er dette den største kommunesammenslåingen i Norge, en førsteplass de deler med nye Ålesund kommune som også er en ny kommune som består av fem tidligere kommuner. La meg nevne tre andre grunner til at dette er en spennende sammenslåing å følge med på:

Indre Østfold bruker sammenslåingen som en anledning til å gjøre et stort digitaliseringsløft, som var temaet på konferansen jeg deltok på i dag. De har valgt en ekstern driftsleverandør for dagens og fremtidige digitale tjenester, Ikomm, som i dag er et AS, men som tidlig på 2000-tallet startet som et interkommunalt samarbeid om IKT mellom tre kommuner i Lillehammer-regionen, et helt annet sted i landet. Men de tenkte at kommuner i Norge ikke er mer forskjellige enn at det burde være mulig å være leverandør av kommunal digitalisering flere sted enn bare der man kommer fra. Og i Indre Østfold har de funnet folk som er enige i dette. De fem kommunene som snart blir Indre Østfold kommune har såvidt jeg skjønner også gått inn på eiersiden i Ikomm. Det blir spennende å følge med på hva de får til fremover.

For det andre er dette en region som er langt mer sentralt plassert enn mange, ikke minst i Oslo, er klar over. Reisen til Oslo sentrum er ikke uoverkommelig lang, samtidig som innbyggerne er velsignet med veldig mye lavere boligpriser. enn i Oslo og nabokommunene, og plass til mer vekst. Slår man opp i togruten for Østfoldbanens østre linje ser man at toget som går fra Askim 7:04 på morgenen er på Oslo S kl 8:05 og på Skøyen kl 8:11. Med ny Follobane i tunnel i 2021, som forkorter reisetiden mellom Ski og Oslo fra 22 minutter til 11 minutter, blir denne regionen enda litt bedre tilkoblet kommunikasjonsmessig til Follo og Oslo-regionen.

Og for det tredje er det jo ikke slik at alle skal jobbe i Oslo, men tvert imot slik at målet må være å skape vekst i både arbeidsplasser og befolkning i egen region. Dette har de lykkes bra med de siste årene og en viktig ambisjon med sammenslåingen er naturligvis å blir enda flinkere til å trekke til seg arbeidsplasser og nye innbyggere. I dag har Askim like under 15 900 innbyggere, Eidsberg har 11 300, Spydeberg 5 900, Hobøl 5 600 og Trøgstad 5 300. Tilsammen blir det omkring 44 000 innbyggere. Men i følge mellomalternativet i SSBs befolkningsfremskrivning vil folketallet i 2040 ha vokst til omkring 55 000 innbyggere. Dette blir med andre ord en ganske stor kommune i norsk sammenheng, og en kommune vi helt sikkert vil høre mer om fremover.

Sterk vekst i google-søk om personvern

En erfaringsmessig ganske god indikator på om vi er mer eller mindre opptatt av et tema enn før er om gi søker etter informasjon om det på internett - eller "googler" det. The Economist har en interessant sak på nettsiden sin om hvordan søk etter informasjon som har med personvern å gjøre har falt jevnt i flere år, før det plutselig har blitt enormt mye mer interesse nå i 2018. De skriver:

"The share of people around the world asking Google about faulty passwords, email spam and computer viruses has plummeted since 2004, when the first data are available. For instance, searches for “privacy”, or the equivalent in other languages, have declined by about 50%.."

Dette har endret seg dramatisk de siste to månedene. Noe av forklaringen er i følge The Economist at vi raskt nærmer oss fristen for innføringen av EUs nye personvernregelverk, også kalt GDPR, og både forbrukere og virksomheter interesserer seg for hva dette vil bety i praksis. Men hovedæren for den kraftig økningen i søk om personvern generelt har i følge The Economist avsløringen av hvordan Cambridge Analytica hentet ut informasjon om flere millioner brukere av Facebook:

But worries rose even higher in mid-March when news broke that Cambridge Analytica, a campaign consultancy, extracted information for at least 87m Facebook users in 2014. Unlike previous scandals, this latest one seems to have had a lasting impact.

Høyeste antall ledige jobber siden 2012

Det går bra i norsk økonomi og i norsk næringsliv for tiden. Veksten har tatt seg kraftig opp og mange indikatorer bekrefter dette, noe finansministeren også var opptatt av da hun la frem nye og oppdaterte prognoser i forbindelse med det reviderte statsbudsjettet som kom i forrige uke.

En av indikatorene som viser at det går langt bedre i norsk økonomi er antall ledige stillinger, som også kom i forrige uke. Statistisk Sentralbyrå skriver dette i sin nyhetssak om de siste kvartalstallene:

"I 1. kvartal 2018 var det totalt 68 400 ledige stillingar, som er det største talet for dette kvartalet sidan 2012. Samanlikna med 1. kvartal 2017 utgjorde dette ein auke på 10 200 ledige stillingar. Utviklinga det siste året vitnar om ein positiv trend i etterspørselen etter arbeidskraft i Noreg. Figur 1 viser at både trendtalet og det sesongjusterte talet på ledige stillingar har hatt ei positiv utvikling i heile perioden frå 4. kvartal 2016. Den sesongjusterte prosentdelen av ledige stillingar var på 2,3 prosent i 1. kvartal 2018. Talet har ikkje vore større sidan 3. kvartal 2013."

En viktig årsak til nedgangen i norsk økonomi var fallet i oljeprisen i 2014 og 2015 og ned til et bunnivå på under 30 dollar for et fat olje tidlig i 2016. Olje- og gassnæringen har gjennomført en stor snuoperasjon for å kutte kostnader i alle ledd og øke effektiviteten. Når også oljeprisen øker er det en ny optimisme i næringen. SSB skriver:

"Ei svært viktig næringsgrein i Noreg er olje- og gassutvinning samt tenester tilknytte utvinninga. Det var 1 400 ledige stillingar innanfor bergverksdrift og utvinning (dominert av olje- og gassverksemd) i 1. kvartal 2018, som utgjer ein auke på 1 100 frå det same kvartalet året før. Den sterke auken vitnar om eit skifte i denne næringa. Prosentdelen av ledige stillingar var i 1. kvartal 2018 på 2,6 prosent, det høgaste nivået på fire år."

Nå er olje- og gassnaæringen en svært kapitalintensiv næring, med høy omsetning pr. ansatt i oljeselskapene. Men det er også en næring som har stor betydning for andre deler av næringslivet, både industrien som leverer teknologi direkte til utvikling og drift innenfor olje- og gass, men også en mange andre i næringslivet får drahjelp når det er vekst innenfor olje. SSB skriver:

"I tillegg til at olje- og gassnæringa er viktig i seg sjølv, påverkar ho også andre næringar. Deler av industrinæringa er petroleumsretta, og dermed påverka av utviklinga i olje- og gassnæringa. Prosentdelen ledige stillingar i norsk industri var på 1,6 prosent i 1. kvartal 2018, det høgaste på fire år. Talet på ledige stillingar var på 3 400, som inneber ein auke på 700 frå same kvartalet året før. I tillegg til næringsmiddelindustrien kom mykje av auken i industrien siste år frå næringar som leverer varer og tenester til oljenæringa, til dømes metallvareindustrien og bygging av skip og plattformer."

Bortgjemte musikalske perler (87)

Filmen "Sid and Nancy" fra 1986, som handlet om den tragiske historien om Sid Vicious fra Sex Pistols og hans kjæreste Nancy Spungen, hadde et veldig interessant soundtrack. Det var for eksempel ikke noe musikk fremført av Sex Pistols eller Sid Vicious der. Blant de som bidro var derimot the Pogues med to  sanger, der "Haunted" var den ene av disse.

Haunted finnes i to ganske ulike versjoner, en fra 1986 og en fra 1995, som begge kom på singel-listen i UK. Og begge er vel verdt å høre. I den første versjonen, som ble brukt i filmen, er det den daværende bassisten i The Pogues Cait O'Riordan som er vokalist. I den andre versjonen om ble gitt ut på singel i 1996 er det derimot Sinéad O'Connor og Shane MacGowan som synger:

Bortgjemte musikalske perler (86)

Her er en spesiell musikalsk godbit. Som også er med på å bekrefte at også dagens største artister er opptatt av å vedkjenne, løfte frem og covre sine musikalske inspirasjonskilder - for eksempel fra 80-tallet. I noen tilfeller kan koblinger som dette, der Adele covrer the Cure, umiddelbart virke nokså overraskende, men det er jo egentlig ikke det og Adele forklarer det god selv. Her er Adele med "Lovesong" fra en konsert i 2011:

Ny kommune (2): Midt-Telemark

Det første du ser når du går av toget på Bø stasjon på Sørlandsbanen, som ble åpnet av Kong Haakon i 1924, er en rundkjøring med en statue av spillemannen Torkjell Haugerud. Og spillemannstradisjonen er også tydelig i kommunevåpenet til nye Midt-Telemark kommune som blir etablert fra 1. januar 2020, en av 47 nye norske kommuner.

Jeg varslet her på bloggen for en tid tilbake at jeg skal blogge mer om de nye kommunene som er et resultat av kommunereformen, og skrev først om nye Bjørnafjorden kommune i Hordaland da jeg deltok på en samling der. Denne gangen var anledningen et møte med alle kommunene i Telemark i regi av KS og fylkesmannen der jeg var med på å presentere Kommuneproposisjonen 2019 og det reviderte budsjettet RNB. Og som tilsvarende møter jeg vært med på i Telemark tidligere foregikk det på Bø Hotell.

Midt-Telemark kommune er en sammenslåing av Bø kommune, som i dag har 6460 innbyggere og Sauherad kommune som har 4359 innbyggere. Det blir til sammen litt under 11 000 innbyggere etter sammenslåingen. Men dette er et område i vekst. Bø kommune har lenge skilt seg ut i Telemarks-sammenheng ved å være den eneste som er har en befolkningsvekst på over 1,4 prosent og som derfor mottar veksttilskudd  I følge befokningsprognosene på nettstedet nykommune.no vil befolkningen i 2040 være på over 12 500 innbyggere.

Mye av forklaringen på den positive utviklingen i Bø har med rollen som utdanningssenter å gjøre. Telemark distriktshøgskole ble etablert i Bø i 1970. I 1994 ble den en del av Høyskolen i Telemark, som var en sammenslåing av alle høyskolene i fylket. Så ble den for noen år siden en del av Høgskulen i Sør-Øst Norge sammen med høyskolene i Vestfold og Buskerud. Og fra 4. mai 2018 er Campus Bø, med nesten 3000 studenter og 50 studier, en del av Norges aller nyeste universitet, Universitetet i Sørøst-Norge. På nettsiden om Campus Bø skriver de:

"Bø er både by og bygd og kan friste med et variert tilbud innen musikk, idrett og kultur. Bø er kåret til landets beste kulturkommune og studentkroa er kåret til beste konsertscene. I Bø kryr det av muligheter – og er det du noe du savner så finner du fort noen å starte det sammen med. Du kan velge mellom nær 50 studier innen økonomi og ledelse, IT, natur og miljø, frilufts - liv, idrett, kulturledelse, språk, ex.phil, historie og forfatterstudium."

Nordisk samarbeid om digitalisering

I april i fjor arrangerte Norge den nordisk-baltiske ministerkonferansen Digital North. Vi ledet samtidig et ministermøte som slo fast at de nordiske og baltiske landene i samarbeid bør ta en lederrolle på noen digitale områder der vi gjennom vårt gode utgangspunkt og langvarige samarbeid har gode forutsetninger for å gå foran. Jeg blogget om det her.

Men hvordan har det så gått med det nordiske og baltiske samarbeidet om digitalisering det siste året? Er det bare noen fine formuleringer i dokumenter, eller har det slått ut mer håndfaste og konkrete samarbeidsprosjekter? Denne uken har det vært ministermøter i regi av det svenske formannskapet i Nordisk Ministerråd og vi kan konstatere at det er bra driv i samarbeidet, med flere viktige felles prosjekter.

De nordiske næringsministrene lanserte på sitt møte denne uken prosjektet Nordic Smart Government 3.0. (mer om det på Nordisk Ministerråds nettsider). Prosjektet er toårig, og hensikten er å samarbeid slik at små og mellomstore bedrifter kan utveksle økonomiske data i sanntid på en sikker måte. Det gjelder både datautveksling mellom bedrifter og mellom bedrifter og myndigheter. På Nærings- og fiskeridepartementets hjemmesider skriver de i en nyhetssak at:

"Projektet er toårig og vil skape en digital og transparent nordisk region der små og mellomstore nordiske bedrifter kan utveksle regnskapsdata på en sikker måte. Dette gjelder utveksling mellom bedrifter, og mellom bedrifter og myndigheter. Datautvekslingen skal skje på tvers av de nordiske landene. følge nye beregninger fra Ernst&Young kan den potensielle verdien av å dele data på denne måten, bli opp mot 250 milliarder norske kroner årlig fra 2027 for hele Norden. Nordic Innovation, en institusjon i Oslo under Nordisk ministerråd, bidrar med 28,5 millioner kroner til Nordic Smart Government 3.0. Prosjektet pågår ut april 2020 og skal implementeres etter det."

Også de nordiske og baltiske digitaliseringsministrene hadde møte i Stockholm denne uken, med et veldig bra faglig program, og et ministermøte som både gjorde opp status for samarbeidet og tok noen nye initiativer. Fordi Monica Mæland la frem kommuneproposisjonen i Oslo, var det jeg som hadde gleden av å representere Norge denne gangen. På bildet over har jeg nettopp signert en felles erklæring om nordisk-baltisk samarbeid om bruk av kunstig intelligens (AI). Det blir Sverige som skal lede denne delen av arbeidet.

Bakgrunnen for at det er smart å samarbeide mer om kunstig intelligens i Norden er dels at dette er et område der andre land investerer veldig mye i teknologiutvikling for tiden, og der vi bør samarbeide mer og utnytte hverandres ressurser for å ikke henge etter. Men minst like viktig er det at vi i Norden har noen felles holdninger og verdier og samfunn med et høyt tilitsnivå, noe som gjør oss godt posisjonert for å ta fatt på noen krevende utfordringer og avveininger, ikke minst av etisk og verdimessig karakter, når nye teknologier tas i bruk

På ministermøtets faglige del fikk vi en god gjennomgang av OECD om digitaliseringsstatus det nordiske og baltiske området, med vekt både på hvor godt vi er posisjonert, men også med synspunkter på hva vi risikerer å tape om vi ikke holder et høyt tempo i omstillingen og ikke evner å samarbeide godt om å løse praktiske samarbeidsproblemer og fjerne flaskehalser. I denne sammenhengen har Norge tatt lederrollen i et prosjekt som har som mål at innbyggerne skal kunne bruke sine elektroniske IDer til å logge på offentlige tjenester på nett, på tvers av grensene i Norden.

 Historisk har noe av det aller viktigste i det nordiske samarbeidet vært at vi har fjernet praktiske problemer for innbyggere og næringsliv. Norden har hatt en passunion og et felles arbeidsmarked lenge før EU gjorde det samme. Vi har en lang historie med utveksling av elever og studenter. Mobilitet over grensene er en stor verdi både for arbeidslivet og for den enkelte. Da må vi sørge for at digitaliseringen ikke skaper nye hindre, men at det gir oss enda flere muligheter for samarbeid på tvers. Klarer vi dette vil Norden vise vei også for resten av Europa.

Hvor mye skjer på et minutt på internett?

Internett er vanvittig stort. Men hvor stort? Er det for eksempel mulig å si noe fornuftig om hvor mye verdens befolkning bruker ulike tjenester og verktøy på internett i løpet av en bestemt tidsperiode.

Akkurat den sammeligningen er det Lori Lewis i Cumulus Media gjør i infografikken over som de har laget hvert år de siste årene. Tidsperioden de har valgt er et minutt. I løpet at et minutt på internett skjer blant annet dette:

• 3,7 millioner søk på Google
• 4,3 millioner videoer vises på YouTube
• 187 milloner eposter blir sendt
• 375 000 apper lastes ned fra App Store og Google Play
• 18 milloner sms sendes
• 481 000 tweets
• 973 000 personer logger på Facebook
• 266 000 timer film som strømmes på Netflix

Bare for å nevne noe av av det som skjer hvert minutt på internett. Jeg tror at grunnen til at de har valgt en så kort tidsperiode er at noen av disse tallene blir så vanvittig store når man går opp til en uke eller en dag, eller til og med en time. Det er litt lettere å sammenligne store tall hvis de ikke er alt for store.

Tallene viser at de fleste tjenester mange veldig bruker fortsetter å vokse jevnt og ganske raskt fra år til år. 3,5 milloner søk på Google i 2017 har blitt 3,7 millioner i 2018. 4,1 milllioner viste videoer på YouTube er blitt 4,3 millioner. 156 millioner epost er blitt 187 millioner.  En vekstkurve skiller seg imidlertid ut. I 2017 så verdens befolkning 70 000 timer med filmer og serier på Netflix hvert minutt. Det har vokst til 266 000 timer i 2018. 

Vi bruker elektrisitet stadig mer effektivt

I en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) med den litt omstendelige tittelen: "Tilgang og anvendelse av elektrisitet i perioden 1993-2017" er det mye viktig og nyttig kunnskap om Norge som fornybar energinasjon. Den dekker både produksjon, forbruk og handel med elektrisitet mellom Norge og utlandet. På alle disse områdene har det skjedd viktige endringer siden 1990-tallet.

Det totale strømforbruket i Norge har økt med omkring 21 TWh fra 1993 til 2017. I denne perioden har det både vært både befolkningsvekst og en ganske kraftig velstandsøkning, så det er ikke spesielt overraskende. Det som er mer interessant å se hvordan strømforbruket pr husholdning har utviklet seg, hvordan strømforbruket mer produsert enhet i næringslivet har utviklet seg og om vi importerer mer eller eksporterer mer elektrisitet enn før.

For å at det i tur og orden: Strømforbruket pr husholdning har gått ned siden 1990-tallet, til tross for velstandsøkningen. Fra en topp på rundt 18 000 kWh på 1990-tallet ligger forbruket i gjennomsnitt på rundt 16 000 kWh. SSB skriver:

"Ifølge rapporten lå strømforbruket i de første årene av perioden per husholdning rundt 18 000 kWh med en topp i 1996 på om lag 18 600 kWh. Deretter var det en nedadgående tendens i strømforbruket per husholdning og var i 2003 kommet ned på rundt 15 500 kWh. Siden 2003 har forbruket per husholdning svingt innenfor intervallet 15 500 – 17 500 kWh og var om lag 16 000 kWh i 2016."

Kraftkrevende industri bruker 36 TWh elektrisitet i året, litt lavere nå enn før finanskrisen. Også her brukes energien mer effektivt i dag enn på 1990-tallet, i følge SSB. Det de måler er hvor mye elektrisitet som brukes relativt til den økonomiske verdien av de varene som produseres. Det har svingt litt underveis, men mens kraftintensiteten var om lag 360 MWh pr mill.kr i produksjonsverdi i 1993, ble det brukt 300 MWh pr mill kroner i 2015.

Hva så med tjenestesektoren, som er den delen av næringslivet som vokser mest? Her brukes strøm stort sett til oppvarming og belysning, og ikke varierer med produksjonen, så det er ikke naturlig å se på produksjonsverdien, men heller måle hvor mye elektrisitet som brukes pr ansatt i næringslivet. Og her viser rapporten at det fra omkring år 2000 har vært en jevnt nedgang i strømforbruk pr ansatt.

Som nevnt innledningsvis har det totale strømforbruket økt med 21 TWh i året fra 1993 frem til i dag. Men det har også vært en vekst i norsk fornybar energiproduksjon, både vannkraft og andre fornybare energikilder. Hvordan er det så den norske kraftbalansen er ut i sum. Svaret er et vi går mer et større overskudd enn før og eksporterer langt mer enn vi importerer. SSB skriver:

"I perioden 1993-2017 har Norge hatt nettoeksport i 17 år og nettoimport i 8 år, og samlet nettoeksport var 130 TWh. Det har vært en utvikling mot mer nettoeksport av kraft i løpet av perioden. Fra 1993 til 2004 hadde Norge nettoeksport i halvparten av årene og samlet nettoeksport var 6 TWh, mens fra 2005 til 2016 var netto eksport i ti av tolv år og samlet nettoeksport på 109 TWh. I 2017 hadde Norge en nettoeksport av elektrisitet på hele 15,2 TWh." 

Bortgjemte musikalske perler (85)

Noe av det fine med YouTube er at man stadig kan oppdage ting man ikke visste fantes, ikke minst innen musikk. Et slikt videoklipp jeg tilfeldigvis fant ganske nylig er denne musikalske perlen der Joe Strummer  plutselig dukker opp som pubsanger i Aki Kaurismäkis film "I Hired a Contract Killer" fra 1990. Sangen heter "Burning Lights":



Om Aki Kaurismäki er det blant annet det å si at han er en finsk filmregissør og alt-mulig-mann,  om har laget en rekke filmer, men aller mest kjent internasjonalt ble han for braksuksessen "Leningrad Cowboys go to America".

Statsminister i 4 år, 6 måneder og 26 dager

I dag har Erna vært statsminister i 4 år, 6 måneder og 26 dager. Med det har hun slått en historisk rekord. Hun er den statsministeren fra Høyre som har sittet lengst, ikke bare i etterkrigstiden, men fra parlamentarismen ble innført i Norge og Høyre ble etablert i 1884.

Det er bare å gratulere. Noe også den gamle rekordholderen Kåre Willoch gjør på Høyres facebook-sider i dag, der han blant annet ønsker seg dette:

"Så ønsker jeg at du må slå tidligere rekorder riktig grundig, for det vil være til det beste for fedrelandet."

Men hvilke andre statsministere er det som har sittet lenger og som det er mulig å slå ved å sitte enda lenger? Hvis vi holder oss til etterkrigstiden, fra Einar Gerhardsen og fremover, er det slik at Erna har passert Thorbjørn Jagland, Lars Korvald og Jan P. Syse på listen, som alle satt omkring et år. Oscar Torp og Trygve Bratteli var norske statsministere i litt over tre år. Og Kåre Willoch var som nevnt statsminister i 4 år, 6 måneder og 25 dager.

Litt lenger opp på listen, men helt klart innenfor rekkevidde med det mandatet Erna fikk fra velgerne ved forrige valg, er Oddvar Nordli, som var statsminister i 5 år og Per Borten, som var statsminister i litt over fem år og 20 dager, og Per Borten, den lengstsittende statsministeren fra Senterpartiet som satt i 5 år, 5 måneder og 5 dager. Deretter kommer Kjell Magne Bondevik, den lengstsittende statsministeren fra KrF, med 6 år, 4 måneder og 28 dager.

Hva så med Venstre? Siden 1935 har det ikke vært noen statsminister fra Venstre, men før det var det flere, og noen av dem satt også ganske lenge. Johan Sverdrup som ble statsministrer i 1884 satt i 5 år og 17 dager. Johannes Steen som første gang ble statsminister i 1891, satt i 6 år, 3 måneder og 30 dager, Johan Ludwig Mowinkel var statsminister i 6 år, 10 måneder og 21 dager. Venstre-rekorden har imidlertid Gunnar Knudsen som satt i 9 år 3 måneder og 4 dager. Det siste er naturligvis også en rekord Erna kan slå, men det vil kreve en valgseier til i 2021.

Det blir også nødvendig med flere valgseire for å slå de tre statsministrene i etterkrigstiden som har sittet aller lengst, Jens Stoltenberg med 9 år, 7 måneder og 2 dager, Gro Harlem Brundtland med 10 år, 3 måneder og 5 dager og ikke minst Einar Gerhardsen, som har den norske rekorden og som var statsminister i 17 år og 17 dager. Akkurat den siste blir en krevende rekord å slå.

Her er en oversikt på regjeringens nettsider over de statsministrene som har sittet lengst i etterkrigstiden. Og Wikipedia har en god oversikt over hele perioden fra parlamentarismen og partisystemet ble innført i Norge i 1884.

Digitale nerdelover (3): Moores lov

En av de digitale nerdelovene er mer kjent og også litt viktigere de andre. Både fordi den har vært et forbilde for flere av de andre og blitt en slags mal for andre lignende nerdelover. Men mest fordi deler av den utviklingen vi ser, og som beskrives i andre digitale nerdelover, ikke ville vært mulig hvis det ikke hadde vært for de underliggende forbedringene Moores lov beskriver.

Moores lov ble formulert i 1965 av Gordon Moore, en av gründerne bak IT-selskapet Intel som produserer mikroprosessorer til datamaskiner. Den slår fast at antall transistorer på et gitt areal fordobles minst annenhvert år, Wikipedia beskriver det slik i sin artikkel om Moores lov:

"Moore's law is the observation that the number of transistors in a dense integrated circuit doubles about every two years. The observation is named after Gordon Moore, the co-founder of Fairchild Semiconductor and Intel, whose 1965 paper described a doubling every year in the number of components per integrated circuit, and projected this rate of growth would continue for at least another decade. In 1975, looking forward to the next decade, he revised the forecast to doubling every two years."

Dette innebærer at prosessorer i datamaskiner, på samme størrelse og til samme pris, klarer å behandle dobbelt så mye data annenhvert år. De blir dobbelt så raske. Fra denne nedskaleringen begynte på slutten av 50-tallet har det skjedd et tredvetalls slike fordoblinger av ytelsen, noe som betyr at datamaskiner og andre ting som bruker mikroprosessorer er blitt omkring fire milliarder ganger raskere i dag enn den gang. Annenhvert år kommer det en ny fordobling. Og det betyr at i løpet av de neste 15 årene øker datakraften i en mobiltelefon eller en datamaskin 1000 ganger, dersom denne utviklingen fortsetter.

Moores lov beskriver er en helt sentral forutsetning for den eksplosive digitale teknologiske utviklingen vi har sett de siste tiårene. Men den er naturligvis ingen naturlov som gjelder uansett, så det melder seg naturligvis et spørmålet om den en dag når en fysisk grense. Det har jeg blogget om et par ganger før, blant annet i 2010 da jeg skrev om "Nytt håp for Moores lov" og ikke minst i 2016 da jeg blogget om "Etter Moores lov" med utgangspunkt i noen refleksjoner the Economist gjorde om hvor grunnlaget for fremtidige forbedringer kan være dersom hastigheten og kraften i prosessorene ikke øker like raskt som før.

Kansjke nærmer vi oss en fysisk grense som gjør at vi ikke lenger får samme effekten av at transistorer blir enda mindre og pakkes tettere sammen, fordi det er en nedre grense for hvor små de kan bli. Men det er noen andre innovasjoner som gjør at vi likevel kan ha et håp om at datamaskinene fortsetter å bli raskere og bedre enn før. Disse fremtidige forbedringene som kan komme i stedet for, eller kanskje i tillegg til raskere prosessorer, handler om tre ting: 

Det første er bedre programvare, og ikke minst programvare for maskinlæring. Det andre er "nettskyen", det at vi bruker nettverk av servere i datasentere og nettverk av datasentere. Denne sammenkoblede datakraften gjør at ytelsen kan bli mye høyere uten at hver enkelt maskin blir kraftigere. Det tredje som endrer seg er arkitekturen i datamaskinene. I stedet for å ha en type datamaskin som løser alle slags oppgaver vil vi se en utvikling i retning av hardware som er spesialdesignet for å løse ulike typer oppgaver. Det er med andre ord fortsatt grunnlag for en ikke ubetydelig teknologioptimisme.

Hvor mye penger utgjør opparbeidede pensjonsrettigheter?

Er et tall stort eller lite? Ofte vil svaret på det være litt avhengig av hva vi sammenligner det med. Når det gjelder størrelsen på fremtidige pensjoner er imidlertid summene store nesten uansett hva vi sammenligner med.

Akkurat det har Statistisk sentralbyrå (SSB) gjort. De har tatt utgangspunkt i nåverdien av alle pensjonsrettigheter som er opparbeidet i norske husholdninger, det vil si hva folketrygden skylder oss og hvilke rettigheter vi har gjennom offentlige og private tjenestepensjoner. Summen av disse opparbeidede pensjonsrettighetene var i følge SSBs beregninger på hele 9 300 milliarder kroner ved utgangen av 2015

Men hvor mye er egentlig 9 300 milliarder kroner? På grafen over ser man hvor stort beløp det er snakk om sammenlignet med en del andre beløp. Den minste søylen er statsbudsjettets utgiftsside. Statens utgifter i 2015 var på 1 2000 milliarder kroner, som er summen alt som brukes over offentlige budsjetter på helse, eldreomsorg, utdanning, politi, forsvar, veier, jernbane, kultur, kommuner og alt det andre. De opparbeidede pensjonsrettighetene tilsvarer nesten åtte statsbudsjetter. Men hva hvis vi sammenligner med Norges BNP eller med den norske finansformuen som ligger i Statens pensjonsfond utland (oljefondet)? SSB skriver:

"For å gi et inntrykk av størrelsesorden på denne verdien er pensjonsrettighetene sammenlignet med Statens pensjonsfond utland (SPU), bruttonasjonalproduktet (BNP) og statens totale utgifter. SPU var på samme tidspunkt verdsatt til 7 500 milliarder kroner, mens BNP, dvs. den merverdien som skapes gjennom norsk produksjonsvirksomhet, er beregnet til 3 100 milliarder kroner i 2015. Dette tilsvarte om lag en tredjedel av samlede opptjente pensjonsrettigheter ved utgangen av året. Statens totale utgifter var i 2015 på 1 200 milliarder kroner. Pensjonsrettighetene utgjør altså nesten åtte statsbudsjetter."

SSB skriver på nettsiden at noe av bakgrunnen for å få frem disse oversiktene over fremtidige forpliktelser er et europeiske samarbeid der målet er å synliggjøre verdien av slike forpliktelser i alle europeiske land. Og fordi pensjonsforpliktelser behandles litt ulikt i nasjonalregnskapene i forskjellige land er målet å øke sammenlignbarheten av tallene mellom land og regioner i EU/EØS-området. I Norge tar SSB sikte på at det lages oversikter over disse tallene som en del at nasjonalregnskapet hvert år:

"For Norge er det foreløpig beregnet tall for 2015, og det tas framover sikte på årlig publisering av opparbeidede pensjonsrettigheter i en egen tilleggstabell til nasjonalregnskapet. Verdien av opptjente pensjonsrettigheter skal i henhold til internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap vises som del av husholdningenes finansielle formue."

Jeg tenker at dette også er nyttig kunnskap å ha i den politiske debatten om offentlige inntekter og utgifter. Det er forhåpentligvis litt vanskeligere å foreslå nye offentlige utgifter som skal finansieres ved å ta penger fra Statens pensjonsfond utland når man vet at mer enn hele beløpet i Statens Pensjonsfond skal brukes på fremtidige pensjoner.

Motorcycle Emptiness

Hvis noen en dag skal lage en liste over rare, men kule sangtitler, mener jeg at "Motorcycle Emptiness" med Manic Street Preachers fortjener en plass høyt på den listen. En svært bra sang er det også, Den kom ut som singel med tilhørende musikkvideo i 1992 og er hentet fra the Manics første album "Generation Terrosists".

Kjørelengde etter drivstofftype

Norge utmerker seg internasjonalt ved at en veldig høy andel av nybilsalget består av el-biler og hybridbiler. Men hvor stor andel av selve kjøringen skjer med el-bil eller hybridbil? Det er tar jo tid å bygge ut en bilpark med mer miljøvennlige alternativer. Dessuten kan det jo være slik at de elektriske bilene kjører færre kilometer.

Heldigvis har Statistisk Sentralbyrå (SSB) statistikk som kan hjelpe oss med noen svar på dette. I den siste statistikken over kjørelengder, med overskriften "Sterk vekst i kjøringen med elbiler og hybrider" er det mye interessant informasjon om hvor stor andel av kjøringen de ulike typene kjøretøy står for.

I alt tilbakela norske kjøretøyer 45,2 milliarder kilometer på norske og utenlandske veier i 2017. Det er en økning på 0,9 prosent i den samlede kjøringen med norske personbiler, lastebiler og busser fra året før. Personbilene stod for 35,3 milliarder kilometer, eller litt under 80 prosent. Statistisk sentralbyrå skriver at omkring 10 prosent av kjøringen med personbil nå skjer med elektriske biler og hybridbiler, en andel som er i kraftig vekst:

"De samlede kjørelengdene for norske elbiler og hybridbiler økte med mer enn 40 prosent fra 2016 til 2017 og sto til sammen for rundt 10 prosent av all kjøring med norske personbiler i fjor. Kjøringen med elbiler økte med 41 prosent fra 2016 til 2017 og utgjorde rundt 5 prosent av den samlede kjøringen med personbiler i fjor. Personbiler i kategorien «andre drivstoff» (i hovedsak bensin- og dieselhybrider) økte kjøringen med 49 prosent i samme periode, noe som også utgjorde rundt 5 prosent av kjøringen med personbiler i alt. Dette tilsvarer omtrent andelene av personbilbestanden som er registrert i disse drivstoffkategoriene."

Det er også interessant å se på hvor mye folk kjører med de ulike biltypene, og om det er for eksempel er slik at man i praksis bruker el-biler mindre enn dieselbiler. Tallene tyder på at det ikke er noen merkbar forskjell. Tallene viser at en dieselbil i gjennomsnitt kjørte litt lenger i 2017, men det kan også ha en sammenheng med at det er så mange nye elbiler på veiene at mange ikke var i bruk gjennom hele året. Dessuten kjører elektrisk biler lenger enn bensinbiler, viser SSBs tall:

"Blant personbilene i alt er det fortsatt dieselbilene som jobber hardest på veien med en gjennomsnittlig årlig kjørelengde på rundt 15 100 kilometer i 2017. Bestanden av bensindrevne personbiler har en høyere snittalder enn dieselbilene og en lavere gjennomsnittlig kjørelengde på noe over 9 100 kilometer i året. De beregnede gjennomsnittlige kjørelengdene for personbiler drevet av elektrisitet og av andre drivstoff var henholdsvis 11 800 kilometer og 12 900 kilometer i 2017. For disse personbiltypene er imidlertid gjennomsnittstallene påvirket av den sterke veksten i bestanden av elbiler og hybridbiler i 2017 som medførte at en stor andel av bilene ikke var i bruk gjennom hele året."

Her kan det jo også nevnes at en drosje i gjennomsnitt kjører 57 000 kilometer i året, en buss 34 000 kilometer, en stor lastebil 31 000 kilometer og en liten varebil 14 000 kilometer.

Digitale nerdelover (2): Haitz lov

Ikke alt var bedre før. Når vi tenker 10-15 år tilbake i tid hadde verden allerede beveget seg fra billedrørs-TV til flatskjermer og fra fasttelefoni til mobiltelefoni, men flatskjermene var ikke veldig tynne og mobiltelefonene før iPhone var ikke akkurat flate smarttelefoner. Sette med dagens øyne var det brede kanter og ganske små skjermer.

Hvorfor er det slik at at TV-skjermene blir stadig større og tynnere, at de gamle lyspærene i huset er erstattet med LED-pærer som bruker mye mindre strøm, mens mobiltelefonen i løpet av få år har gått fra å ha en knøttliten skjerm til å fylle hele overflaten på telefonen?  Hva er det som gjør det mulig å lage stadig større og billigere skjermer? Og hvor fort går denne utviklingen?

Her handler det om LED-teknologi, eller lysdioder, en teknologi som gjør det mulig å produsere mye lys på liten plass og med liten bruk av energi. Også når det gjelder LED-teknologi finnes det en digital nerdelov som er til hjelp. Det handler om Haitz lov, oppkalt etter Roland Haitz (det er en egen minnenettside her). Han var forsker i Hewlett Packard og i Agilent Technologies som ble skilt ut av HP i 1999.  Roland Haitz forsket på LED-teknologi og så at det var en eksponentiell teknologisk forbedring i hvor mye energi som kreves for å produsere en gitt mengde lys.

Han mente at LED-teknologien over tid ville bli helt overlegen tradisjonelle lyspærer og andre konvensjonelle belysningssystemer, selv om det ikke akkurat virket slik for 20 år siden. Inspirert av Moores lov om veksten i prosessorkraft i datamaskiner, en nerdelov jeg kommer tilbake til senere, formulerte han derfor i år 2000 Haitz lov om forbedringstakten i LED-belysning. Den lyder slik:

"Every decade, for a given wavelength of light, the cost per lumen falls by a factor of 10 and the amount of light generated per LED package increases by a factor of 20."

Her er det to viktige ting som har betydning for hverdagen vår. For det første er det slik at kostnaden pr enhet lys faller med en faktor på ti per tiår.  Noe som betyr at kostnaden i 2010 for en gitt mengde lys bare var ti prosent av kostnaden i 2000. Og i 2020 er kostnaden ti prosent av dette igjen, I tillegg sier Haitz lov at mengden lys en LED-pakke produserer 20-dobles hvert tiår. Det blir 400-gangeren på 20 år. Det kan jo være greit å ha dette med i planene når man planlegger fremtiden.