Hvor mye penger utgjør opparbeidede pensjonsrettigheter?

Er et tall stort eller lite? Ofte vil svaret på det være litt avhengig av hva vi sammenligner det med. Når det gjelder størrelsen på fremtidige pensjoner er imidlertid summene store nesten uansett hva vi sammenligner med.

Akkurat det har Statistisk sentralbyrå (SSB) gjort. De har tatt utgangspunkt i nåverdien av alle pensjonsrettigheter som er opparbeidet i norske husholdninger, det vil si hva folketrygden skylder oss og hvilke rettigheter vi har gjennom offentlige og private tjenestepensjoner. Summen av disse opparbeidede pensjonsrettighetene var i følge SSBs beregninger på hele 9 300 milliarder kroner ved utgangen av 2015

Men hvor mye er egentlig 9 300 milliarder kroner? På grafen over ser man hvor stort beløp det er snakk om sammenlignet med en del andre beløp. Den minste søylen er statsbudsjettets utgiftsside. Statens utgifter i 2015 var på 1 2000 milliarder kroner, som er summen alt som brukes over offentlige budsjetter på helse, eldreomsorg, utdanning, politi, forsvar, veier, jernbane, kultur, kommuner og alt det andre. De opparbeidede pensjonsrettighetene tilsvarer nesten åtte statsbudsjetter. Men hva hvis vi sammenligner med Norges BNP eller med den norske finansformuen som ligger i Statens pensjonsfond utland (oljefondet)? SSB skriver:

"For å gi et inntrykk av størrelsesorden på denne verdien er pensjonsrettighetene sammenlignet med Statens pensjonsfond utland (SPU), bruttonasjonalproduktet (BNP) og statens totale utgifter. SPU var på samme tidspunkt verdsatt til 7 500 milliarder kroner, mens BNP, dvs. den merverdien som skapes gjennom norsk produksjonsvirksomhet, er beregnet til 3 100 milliarder kroner i 2015. Dette tilsvarte om lag en tredjedel av samlede opptjente pensjonsrettigheter ved utgangen av året. Statens totale utgifter var i 2015 på 1 200 milliarder kroner. Pensjonsrettighetene utgjør altså nesten åtte statsbudsjetter."

SSB skriver på nettsiden at noe av bakgrunnen for å få frem disse oversiktene over fremtidige forpliktelser er et europeiske samarbeid der målet er å synliggjøre verdien av slike forpliktelser i alle europeiske land. Og fordi pensjonsforpliktelser behandles litt ulikt i nasjonalregnskapene i forskjellige land er målet å øke sammenlignbarheten av tallene mellom land og regioner i EU/EØS-området. I Norge tar SSB sikte på at det lages oversikter over disse tallene som en del at nasjonalregnskapet hvert år:

"For Norge er det foreløpig beregnet tall for 2015, og det tas framover sikte på årlig publisering av opparbeidede pensjonsrettigheter i en egen tilleggstabell til nasjonalregnskapet. Verdien av opptjente pensjonsrettigheter skal i henhold til internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap vises som del av husholdningenes finansielle formue."

Jeg tenker at dette også er nyttig kunnskap å ha i den politiske debatten om offentlige inntekter og utgifter. Det er forhåpentligvis litt vanskeligere å foreslå nye offentlige utgifter som skal finansieres ved å ta penger fra Statens pensjonsfond utland når man vet at mer enn hele beløpet i Statens Pensjonsfond skal brukes på fremtidige pensjoner.