torsdag 1. mars 2018

Stadig færre kommuner i ROBEK

I september i fjor blogget jeg gledestrålende, under overskriften "Gledelig nyhet for kommuneøkonmien", om at antall kommuner i ROBEK-listen var redusert fra 47 til 27 kommuner. Men nå skriver Kommunal Rapport at de anslår at kommuner som vil være igjen i ROBEK i 2018 vil gå ned til 12, og at flere av disse også vil være ute om kort tid.

Men hva er ROBEK, og hvorfor er det en interessant indikator på hvor godt det står til i kommuneøkonomien? ROBEK er et register over kommuner som har en økonomi som ikke er i balanse, og som man litt forenklet kan si at er "satt under administrasjon". Utgiftene man har tatt på seg står ikke i et rimelig forhold til pengene som kommer inn. Det får noen konsekvenser for kommunenes handlefrihet når det gjelder økonomiske beslutninger. Hva det konkret innebærer er beskrevet på KMDs nettsider:

"ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler, samt at lovligheten av budsjettvedtakene skal kontrolleres."

Registeret ble opprettet i 2001. I alt har 218 kommuner, omkring halvparten av kommunene i Norge vært i denne situasjonen på et eller annet tidspunkt. På det meste var det 118 kommuner samtidig i ROBEK, mens antallet siden 2008 har ligget omkring 50, med noen kommuner ut av listen og noen nye som har kommet inn hvert år. De to siste årene har dette endret seg merkbart. I 2017 gikk antallet fra 47 og ned til 27. Og nå er anslaget at det kan bli så lavt som 12 i 2018.

Færre kommuner i ROBEK handler om at det er færre kommuner som har en ubalanse i forholdet mellom inntekter og utgifter i kommunebudsjettet. Det skyldes gjerne at driftresultatene har blitt bedre, noe som ikke bare skjer i disse kommunene, men også i veldig mange andre kommuner. Og i følge Kommunal Rapports tall er det også slik at i flere av disse 12 kommunene er utsiktene blitt merkbart bedre. Om Halden kommune, en kommune som har vært gjennom en svært krevende økonomisk snuoperasjon de siste årene, skriver Kommunal Rapport at:

"Resultat 2017: 6,2 %. Halden hadde for få år siden et udekket underskudd på nær 300 millioner kroner, det største i Norge den gang. De to siste årene har driftsresultatene vært meget gode, og kommunen kommer ut av Robek i 2019 om det ikke skjer noe spesielt i år – fire år før den opprinnelige tidsplanen."

Om Stranda kommune i Møre og Romsdal skriver de:

"Resultat 2017: 5,2 %. Havnet i Robek etter at satsing på alpinanlegg og kai slo feil. Om kommunestyret ønsker, kan kommunen komme ut av Robek allerede i år, fordi driftsoverskuddet er stort nok. Planen er imidlertid å gå ut av svartelista neste år – ett år før oppsatt plan og tre år tidligere enn opprinnelig antatt."

Og om Torsken kommune på Senja i Troms, den eneste kommunen som har vært i ROBEK kontinuerlig fra registeret ble opprettet, skriver de:

"Resultat 2017: 3,3 %. Kommunen har vært i Robek siden registeret ble opprettet for over 17 år siden. I mange år leverte den ikke regnskap i det hele tatt. Nå er regnskapsføringen ajour og driftsresultatet godt etter avsetninger til bundne fond. Oppsamlet underskudd er redusert fra 13 til 3 millioner kroner. Kommer ut i 2019 om utviklingen fortsetter."

Det er med andre ord mye å glede seg over når det gjelder  utviklingen i kommunenes økonomiske situasjon. Samtidig er det også greit å minne om at det likevel ikke er så lurt å løpe ut og lete etter nye måter å bruke opp driftsoverskuddet. Det vil bli trangere i årene som kommer, først og fremst fordi befokningssammensetningen er i endring og kommunene vil få større utgifter til helse og eldreomsorg i årene som kommer. Det er derfor lurt å bruke det nye handlingsrommet til å betale gjeld og balansere forholdet mellom inntekter og utgifter.