En ny og moderne kommunelov

En regjering behandler mange store saker hele tiden. Men noen ganger legger vi frem saker som, også i helt bokstavelig forstand, er tyngre enn andre. Sist fredag fremmet regjeringen en slik tung stortingsproposisjon, Prop. 46 L (2017-18) om en helt ny kommunelov. Selve lovproposisjonen er stor, på over 460 sider. Men så er det også en veldig viktig lov Stortinget skal vedta. På KMDs nettsider skriver vi:

"Kommuneloven er grunnmuren i lokaldemokratiet vårt. Den nye kommuneloven legger grunnlaget for at kommunene også i fremtiden skal kunne levere gode tjenester til innbyggerne sine, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. Det er 26 år siden forrige gang det ble lagt frem forslag til en ny kommunelov. Samfunnet, kommunene og teknologien har endret seg mye på disse årene. – Vi legger fram en moderne kommunelov. Kommuneloven skal leses og forstås av folkevalgte, ansatte og innbyggere. Det er derfor svært viktig at loven er moderne og tilgjengelig, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland."

Den nye loven bygger på og viderefører mye bra i dagens kommunelov. Det er ingen grunn til å kaste det som fungerer godt over bord. Men etter 26 år er det naturligvis slik at dagens lov gradvis har fått litt preg av å være et lappeteppe. Dessuten har mye endret seg de siste 26 årene, vi har blant annet fått internett, hjemmesider, apper og andre digitale verktøy og kommunikasjonsformer. Et annet problem med dagens lov er at den ikke sier noe sted at det kommunale selvstyret er lovfestet. Alt dette gjør det riktig og nødvendig med en ny og mer moderne kommunelov. 

På KMDs nettsider finner man en fin oversikt som oppsummerer de viktigste forslagene i den nye kommuneloven. Det handler blant annet om dette:

Kommunalt selvstyre. Vi foreslår å lovfeste det kommunale selvstyret og enkelte prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til kommunene.

Folkevalgte organer. Reglene blir tydeligere og forenklet. Kommunene kan bare opprette folkevalgte organer som er omtalt i loven. Alle folkevalgte organer, med unntak av kommunerådet, skal følge hovedregelen om åpne møter. Folkevalgte organer får en utvidet innsynsrett i kommunale saksdokumenter.

Administrasjonen. Lederen for administrasjonen kalles kommunedirektør i loven. Tydeliggjøring av ansvaret og myndigheten som kommunedirektøren har.

Kommunal parlamentarisme. Regjeringen foreslår at det skal kreves 2/3-flertall for å kunne innføre kommunal parlamentarisme som styringsform. Kommunerådet skal rapportere til kommunestyret om prinsipielle vedtak som rådet treffer. Foreslår også en rett for kommunestyremedlemmene til å fremme private forslag.

Suspensjon og fratakelse av verv. Vi foreslår å gi kommunestyret adgang til å suspendere en ordfører som er tiltalt for forhold som kan straffes med fengsel i 3 år eller mer. Krav om 2/3-flertall i kommunestyret. Foreslår også en snever adgang for kommunestyret til å frata ordføreren dette vervet dersom hun eller han er uskikket. Krav om 90 %-flertall i kommunestyret. Vedtakene kan påklages til departementet. Klageretten er en rettssikkerhetsgaranti.

Velferdsgoder. Regjeringen foreslår en plikt for kommunene til å sørge for regler som sikrer folkevalgte ulike typer permisjon, for eksempel foreldrepermisjon. De skal også sørge for at de folkevalgte får samme rett til sykepenger og ytelser ved yrkesskade som ansatte i kommunen. Rettighetene gjelder folkevalgte med vervet som hovedbeskjeftigelse.

Interkommunale samarbeid. Forslag om å oppheve den såkalte § 27-modellen. I stedet innføres kommunale oppgavefellesskap og interkommunale politiske råd som nye interkommunale samarbeidsmodeller.

Økonomiforvaltning. Kommunenes ansvar for å ivareta egen økonomi og handlingsrom på lang sikt tydeliggjøres i loven. Forslag om å gi kommunestyret plikt til å fastsette finansielle måltall (lokale handlingsregler). Kravet til minimumsavdrag på lån økes. Lovfesting av regler for beregning av selvkost.

Styring og kontroll. Forslag om at kommunestyrene må vedta en eierskapsmelding. Eierskapsmeldingen skal gi oversikt over de kommunale selskapene kommunen selv eier, kommunens prinsipper for eierstyring og kommunens formål med eierskapet. Utvidet innsyns- og undersøkelsesrett for kontrollutvalget og revisjonen i private virksomheter som utfører oppgaver for kommunen. Innsynsretten skal kunne brukes til å kontrollere at kontrakten med den private virksomheten blir oppfylt.

Statlig tilsyn. Forslag om at kommunene får partsrettigheter i alle faser av et tilsyn. Fylkesmannen får en tydeligere rolle i å følge opp og ha dialog med kommunene. Det legges også opp til en sterkere samordning mellom det statlige tilsynet og kommunenes egenkontroll.