Innovasjonsløft i offentlig sektor (2)

I en spalte jeg skriver i Computerworld med jevne mellomrom, og som sist kom på trykk i slutten av forrige uke, samme uke som KMD lanserte arbeidet med en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor, var valget av tema opplagt. Den er også lagt ut på regjeringen.no. Her er teksten:

Innovasjonsløft i offentlig sektor

Det er to viktige grunner til at vi må innovere mer i offentlig sektor: Den ene er at vi må. Den andre er at vi vil.

Innovasjon er å ta i bruk nye tjenester, nye produkter, nye kommunikasjonsformer eller nye måter å organisere arbeidet på. Innovasjon kan være noe helt nytt eller det kan være noe som er nytt for arbeidsplassen. Og det er ikke nok å utrede eller utprøve. Det er ikke en innovasjon før det har skapt verdi, i form av økt effektivitet eller kvalitet, enten for innbyggere, medarbeidere eller næringsliv.

Kommunenes organisasjon, KS, har nylig lansert et innovasjonsbarometer for kommunal sektor. Resultatene viser at det skjer mye innovasjon i kommunene, og at det er medarbeiderne og lederne som er de viktigste driverne. Digitalisering er en selvfølgelig viktig del av mye innovasjon, men innovasjon handler først og fremst om mennesker.

Offentlig sektor må omstille seg fordi:

- Oljeinntektene går ned samtidig som vi får flere pensjonister per yrkesaktiv. For å ha like gode skoler og et like godt helsevesen også i fremtiden, må vi løse oppgavene mer effektivt. Ikke ved at de ansatte skal løpe raskere, men gjennom smartere måter å løse oppgavene på - gjerne ved hjelp av teknologi.

- Innbyggernes forventninger til det offentlige øker, også som følge av at de har mer kunnskap om teknologiske muligheter. Vi forventer bedre tjenester og vi er lei av å fylle ut uforståelige skjemaer. Vi ønsker valgfrihet og vi forventer å bli tatt med på råd underveis.

- Noen komplekse problemer krever nye løsninger på tvers av sektorer og grenser. Det gjelder for eksempel klima, miljø og innvandring. I Oppegård kommune har de stilt spørsmål ved hvordan deres tjenester oppleves av flyktningene. Resultatet er at flyktningene nå har én dør inn for å få hjelp, mens de før ble de sendt fra dør til dør.

Vi må også skape en kultur for innovasjon fordi vi vil gjøre offentlig sektor bedre. Tre forhold er spesielt viktige:

1. Vi vil ha en forvaltning som bedre møter innbyggernes, næringslivets og samfunnets behov. Ny teknologi gjør det mulig å møte brukerne på nye og bedre måter. Du skal ikke trenge å vite hvem som gjør hva. Innbyggere og næringsliv skal enkelt finne det de trenger, så er det offentlig sektor som må sørge for å koordinere seg.

2. Vi vil ha mer ut av pengene. Sammenliknet med en del andre land har vi et høyt offentlig forbruk per innbygger, for eksempel til utdanning og helse, men på noen områder får vi mindre ut av hver krone Et spørsmål kan da være: Hvordan kan vi bruke roboter og kunstig intelligens til å frigi tid sånn at ansatte i stat og kommune kan bruke mer tid på det de er gode på.

3. Vi vil beholde et velfungerende samfunn, med høy tillit mellom innbyggere og viktige institusjoner i samfunnet. Ellers i Europa er ikke det noen selvfølge. Også i Norge vil tilliten bli satt under press, hvis ikke offentlig sektor klarer å levere de tjeneste som forventes og bli mer effektive.

Vi må derfor legge bedre til rette for en endringskultur og økt innovasjon i offentlig sektor. Derfor har kommunal- og morderniseringsminister Monica Mæland invitert til oppstart av et arbeid med en stortingsmelding om temaet. Budskapet på oppstartseminaret på Doga var at vi ønsker felles innsats og et innovasjonsløft i offentlig sektor. Her fikk vi veldig mange spennende innspill. Vi gleder oss til å ta fatt på arbeidet.

For mer informasjon om arbeidet, se http://nettsteder.regjeringen.no/innovasjonioffentligsektor/