torsdag 23. november 2017

NTNU på topp i næringslivsforskning

Forskningsrådet og NIFUs store statistikk- og indikatorrapport feirer 20 år i år. Det er her man finner svarene på alt det man lurte på om norsk forskning. Antall forskere, finansiering, publisering og siteringer, fordelt på fagområder og institusjoner. Om internasjonalt samarbeid og næringslivssamarbeid. Og rapporten finnes fortsatt i en tykk trykt papirutgave, men den er selvsagt også lett å finne på nettet.

Noen ganger blir det debatt om innholdet i rapporten og om den gir et riktig bilde av tilstanden. Som en kanskje kunne forvente er ikke rektoratet ved Universitetet i Oslo fornøyd med hvordan de kommer ut på indikatorene som måler hvor godt de samarbeider med andre, og de kritiserer utvalget av indikatorer i et innlegg i Morgenbladet. Og i et meget fornøyelig svarinnlegg i Khrono svarer Sveinung Skule og noen av hans kolleger ved NIFU, som står bak rapporten, at det UiO kritiserer rapporten for å telle faktisk ikke er med, Og det de etterlyser tall på er allerede med. Også rektorer bør lese det de kritiserer før de kritiserer, er det gode rådet som gis.

Indikatorrapporten 2017 er som sagt full av tabeller, grafer og analyser med mye viktig informasjon og kunnskap. Og det er helt sikkert rom for utvikling og forbedringer i fremtidige utgaver. Jeg skal nøye meg med å trekke frem noen interessante statistikker som forteller om universitetenes næringslivsrelevans, som man finner i rapportens kapittel tre om "Kunnskapsdeling og samarbeid".

Her er det med to indikatorer som måler hvor relevante universitetene er for næringslivet. I den ene blir institusjonene bedt å å skjønnsmessig anslå hvor stor andel av virksomhetens FoU-innsats som har næringsrelevans. Med næringsrelevans menes "FoU-virksomhet der resultatene forventes å ha en umiddelbar bruksverdi for næringslivet". Her er NMBU på Ås på topp, der de svarer at 50 prosent av forskningen er næringslivsrelevant. Deretter følger Universitetet Nord og Universitetet i Stavanger. Men som indikatorrapporten peker på er det litt paradoksalt at den oppgitte næringslivsrelevansen er aller høyest der finansieringen fra næringslivet er svært lav

"I den andre enden av skalaen finner vi NMBU, der under 2 prosent av forskningen er finansiert av næringslivet, mens institusjonen selv oppgir at halvparten av forskningen er næringsrelevant."

Jeg har nok mer sans for den andre indikatoren som brukes for å måle dette og som ikke handler om hva man selv tror er relevant for næringslivet, men måler hvor mye penger næringslivet bruker på forskning ved institusjonen.  Når næringslivet er villig til å betale for forskningen kan vi være helt sikre på at næringslivet også er interessert i den, på kort eller lang sikt. Her ser listen litt annerledes ut:

"De siste tallene for 2015 viser at NTNU og Universitetet i Stavanger (UiS) skiller seg ut med en merkbart høyere andel næringslivsfinansiering enn de andre universitetene, dette til tross for at andelen finansiering fra næringslivet har gått noe ned de siste årene. Det reflekterer at både UiS og NTNU har nære relasjoner til forskningskompetente næringer innenfor blant annet industri og olje og gass."

Ved disse to universitetene er over 5 prosent av forskningen finansiert av næringslivet, mens det ved de andre er en lavere andel. Og så må vi også huske på at en medvirkende årsak til at samarbeidet med universitetene om forskning ikke er enda mer omfattende er at vi har en sterk anvendt forskningssektor i Norge som samarbeider tett med kunder både i privat og offentlig sektor. Instituttsektoren har mye lavere offentlig basisfinansiering enn universitetene og høyskolene har, og må derfor skaffe seg kunder som betaler for forskningen. Det ser ut vil å være ganske vellykket. Forskningsinstituttene både oppgir en høy andel næringslivsrelevant forskning og har i følge den nye indikatorrapporten også langt høyere finansiering fra næringslivet:

"Ikke overraskende er andelen næringsrelevant forskning klart størst blant forskningsinstituttene. Her anses nærmere 60 prosent av forskningen som næringsrelevant i 2015. En hovedforklaring er at de teknisk-industrielle instituttene står for mye av forskningen i sektoren, og deres hovedoppgave er å betjene norsk næringsliv med anvendt forskning. Blant instituttene er også næringslivsfinansieringen vesentlig høyere, rundt 20 prosent totalt og hele 37 prosent for de teknisk-industrielle."