EUs eGovernment-rapport

Som en del at arbeidet med å øke Europas digitale konkurranseevne og realisere et digitalt indre marked i EU, er de opptatt av å måle, sammenligne og beskrive hvor godt landene i Europa gjør det. For kort tid siden kom rapporten "eGovernment Benchmark 2017 - Taking stock of user-centric design and delivery of digital public services in Europe". EU-kommisjonens nettsider sier dette om den digitale tilstanden som kommer frem i rapporten:

"The latest eGovernment benchmark report shows significant improvement on cross-border availability of digital public services and accessibility of public websites from mobile devices in EU Member states. The study also indicates a need for improvement in transparency of public services delivery and use of supporting technology like eIDs or eDocuments."

Rapporten omhandler de 28 EU-landene, men også Norge, Island, Sveits, Montenegro, Serbia og Tyrkia, i alt 34 land. Ikke-EU-landene får ikke være med i alle oversiktene, men rapporten konkluderer innledningsvis slik når det gjelder landene som gjør det best:

"The eGovernment benchmark 2017 report reveals that the top 5 overall performers are Malta, Denmark, Sweden, Estonia and Norway. These countries lead the way forward to fulfil Europe’s ambition of creating a Digital Single Market."

Måten EU-kommisjonen har kommet frem til de ulike analysene og rangeringene i rapporten er å vurdere hvor langt landene har kommet når det gjelder fire ulike hovedområder: Den første er "user centricity", som har med i hvor stor grad offentlige tjenester er brukervennlige. Det vil si om de finnes digitalt i det hele tatt, om de er brukervennlige i utformingen og om de er lett å bruke på mobiltelefon. 

Det andre hovedområdet er "transparency", det vil si at det finnes åpen informasjon om de offentlige virksomhetenes ansvar og virkemåte og informasjon om selve saksprosesssene, for eksempel hvor lang tid det tar å behandle en sak. Her er det også en egen indikator om hvordan myndighetene behandler personopplysninger. Det tredje hovedområdet er "cross border service delivery", som handler om hvor lett det er å bruke offentlige digitale tjenester i et annet land, for eksempel når det gjelder pålogging på nettsteder med eID eller overføring av dokumenter digitalt.

Og det fjerne og siste hovedområdet har de kalt "Key technological enablers", som rett og slett handler om nødvendige teknologiske forutsetninger som eID, e-dokumenter og felles digitale registre er på plass. Her er det interessant at EU har introdusert en ny indikator for om land har på plass en løsning for sikker digital post.

Det er også verdt å merke seg at den utvidede versjonen av hovedrapporten inkluderer omtale i rammetekster av 77 eksempler på "good practice" på det digitale området i offentlig sektor. Fire av disse omtalene i rapporten handler om digitale tjenester i norsk offentlige sektor: Vitnemålsregister for å lette godkjenning av utdanning på tvers av land, digital sykemelding og sykefraværsoppfølging, e-signaturtjeneste for å kunne signere digitalt og samtykkebasert tilgang til data i AltInn, for eksempel ved søknader om boliglån.

En interessant side ved denne undersøkelsen er at resultatene ikke bygger på omtale i offisielle dokumenter eller spørreskjemaer utfylt av myndighetene, men av bruker, såkalte "mystery shoppers" som tester ut de digitale tjenestene anonymt:

"In order to assess all indicators, the current benchmark uses Mystery Shoppers who are trained and briefed to observe, experience, and measure a (public service) process. Mystery Shoppers act as prospective users and follow a detailed, objective evaluation checklist. Mystery Shopping was the method of choice for the assessment of all top level benchmarks under review this year. After the Mystery Shopping exercise, results are validated by Member States. This is an intense collaborative process with participating countries representatives. Member States are included at the start and at the end of the evaluation: at the start in order to validate the sample and to identify key characteristics of the services under assessment; at the end to validate the research results in collaboration with the responsible organisations in a country and possibly correct obvious erroneous findings."

Min lille oppsummering er naturligvis ikke nok for de som virkelig vil grave dypere i dette materialet og studere hvilke land som har kommet langt på de ulike områdene. Derfor noen lenker til mer utfyllende informasjon:

EU-kommisjonens nettside som omtaler undersøkelsen og har lenker til rapportene finnes her. Hovedrapporten på litt over 40 sider i PDF-format er her. En utvidet versjon av rapporten med masse figurer, tabeller og good-practice-eksempler er her. Og en gjennomgang med faktaark for alle landresultatene er her.