Kommune-Kari og Digifrid

Jeg har en teknologispalte på Etterbørs-sidene i Dagens Næringsliv omkring hver åttende fredag. Sist fredag var temaet mitt automatisering, roboter og kunstig intelligens. Og om dette er i ferd med å ta jobbene våre. Her er det jeg skrev:

Våre nye digitale medarbeidere

Tidligere i år begynte Digifrid å jobbe som saksbehandler i Bergen kommune. Litt senere begynte Kari å svare på spørsmål fra innbyggerne i Sandefjord om kommunens tjenester. Det spesielle med disse to nye medarbeiderne er at de ikke er mennesker, men programvarebaserte roboter.

Kari og Digifrid er begynnelsen på en teknologisk utvikling som vil gi store muligheter for bedre informasjon, bedre tjenester og mer effektivisering. Sandefjord kommunes kommune-Kari treffer man øverst på kommunens nettside. Hun svarer på tekstbaserte spørsmål. Da jeg spurte: "Hva slags spørsmål kan du svare på?", svarte hun umiddelbart: "Du kan spørre meg om det meste, men jeg svarer best på spørsmål om kommunale tjenester". I praksis vil hun hjelpe deg med å finne frem til faktiske opplysninger, men vise deg hvor du finner rett nettsted, avdeling eller søknadsskjema. Det vil spare mye tid for både innbyggere og ansatte.

Dette er del av en større trend der roboter overtar og effektiviserer arbeidsoppgaver. I vareproduksjon kan programmerbare industriroboter og 3D-printere utføre stadig mer avanserte oppgaver. Det nye er at kontorroboter gjøre stadig mer komplekse ting innenfor informasjonssortering og saksbehandling.

Er dette noe å være redd for? Før man blir alt for urolig er det lurt å huske på at det ikke er nytt at vi stoler mer på datamaskiner enn på mennesker når viktige ting skal fastsettes. Maskiner holder orden på pengene våre i banken, hva vi skal betale i skatt og hvor mye vi skal ha i pensjon. Vi ville vært mye mer urolige om noen satt på et kontor og regnet på dette manuelt.

Det nye nå er at programvarebaserte roboter er flinkere enn før til å finne mønstre og sette sammen data fra ulike kilder. Mye taler for at maskinene er minst like overlegne her. Mennesker glemmer ting og sliter når det kommer for mye informasjon på en gang, mens datamaskinene har en helt annen evne til å huske alt de har lært, gjengi det raskt og presist og presentere resultater på en pedagogisk måte, for eksempel gjennom fine visualiseringer.

Er dette kunstig intelligens? I følge den ferske boken til Andrew McAfee og Eric Brynjolfsson, "Machine Platform Crowd", er svaret både ja og nei. Datamaskiner er egentlig stokk dumme. Det er to måter å lære dem opp. Den ene er å programmere inn all kunnskapen slik at de ved å bruke enorme datamengder og algoritmer kan sette sammen det som er lagt inn, men de vil ikke kunne noe mer enn de har lært. Det er slik Digifrid, Kari og de fleste av dagens roboter virker. Raskt, presist og imponerende, men med noen klare begrensninger.

Den andre måten å få kunnskap inn i en datamaskin er at den lærer opp seg selv, ved å prøve ut nye ting og finne ut hva som virker. Sjakk-datamaskinen AlfaZero, en slektning av Googles DeepMind brukte fire timer på å lære å spille sjakk, og slo nettopp den regjerende verdensmesteren Stockfish 8 over 100 partier. Den gamle mesteren hadde mest regnekraft og var proppfull av historiske sjakkdata. Den nye mesteren har mer menneskelige egenskaper, i den forstand at den lærer av sine feil. Men den lærer mye raskere enn mennesker. Og på mange områder, som sjakk og andre komplekse regelbaserte spill, er den helt overlegen når det gjelder hvor raskt den kan lære og hvor god den kan bli. Derfor vil denne teknologien både true arbeidsplasser og gi oss noen store etiske utfordringer.

Jeg er likevel optimist. Nettopp i behovet for nye typer samspill mellom mennesker og maskiner ligger det muligheter. Maskinene trenger mennesker minst like mye som mennesker trenger maskinene. De må håndtere etikk, samfunnsansvar og prioriteringer. De er håpløse når det gjelder kroppsspråk, ironi og budskap som er skrevet mellom linjene. De kan håndtere stor kompleksitet, men ikke den type kompleksitet en menneskehjerne behersker best.

Vi gjør derfor lurt i å bruke maskinene til det de gjør bedre enn oss. Da må vi også utvikle kompetansen til våre menneskelige medarbeidere slik at vi blir gode lærere og samarbeidspartnere for Digifrid, Kari og de andre digitale hjelperne våre.