Samordning av innsigelser blir fast ordning

Det har siden 2013 blitt gjennomført forsøk med å samordne statlige etaters innsigelser mot kommunale planvedtak ved mange av fylkesmannsembetene. Denne samordningen blir nå en varig ordning og vil gjelde hele landet når 18 fylkesmannsembeter blir 10.

Når kommunene lager sine arealplaner etter plan- og bygningsloven er det slik at 21 statlige instanser har såkalt innsigelsesmyndighet og kan protestere på vedtaket. Ordningen med innsigelse skal sikre at nasjonale interesser blir ivaretatt i kommunale planer. Eksempler på slike begrunnelser er miljøinteresser,  hensyn til vei, jernbane, jordvern eller sikkerhet og beredskap.

Hvis det ikke blir enighet mellom kommunene og myndigheten som fremmer innsigelsen blir saken endelig avgjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette er en viktig mekanisme som sikrer at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt, men hvis statlige sektormyndigheter er overivrige risikerer vi at svært mange saker løftes til departementet. Det bidrar til å svekke lokaldemokratiet. Dessuten er det slik at mange slike saker bidrar til mer byråkrati og fører til at det tar lengre tid å gjøre viktige beslutninger. 

Et av flere tiltak som er gjennomført for å sikre at innsigelsesprosesser er så raske og effektive som mulig, og ikke brukes unødig og tar for lang tid, er forsøk med samordning av statlige innsigelser som har vært gjennomført siden 2013. Fylkesmennene har hatt som oppgave å samordnet innsigelser innenfor eget ansvarsområde og fra statlige etater som Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Forsvarsbygg og NVE. 

Fylkesmennene har også fått myndighet til å avskjære innsigelser som ikke er tilstrekkelig begrunnet. Målet med samordningsforsøket har også vært å få til et bedre samarbeid mellom kommunene og statlige myndigheter. Evalueringer viser at forsøket har bidratt til dette.

Regjeringen innfører nå dette som en fast ordning fra 2018. Ordningen gjelder i første omgang de 11 fylkesmennene som har deltatt i samordningsforsøket. Dette er fylkesmannen i Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. I tillegg omfattes Nord-Trøndelag og dermed det nye sammenslåtte Trøndelag av den faste ordningen fra 2018. 

Fylkesmennene i Hedmark, Oslo og Akershus, Østfold, Sogn og Fjordane og Finnmark vil bli omfattet av ordningen fra 2019 når den nye strukturen for fylkesmannsembetene er på plass og 18 fylkesmenn blir til 10.