lørdag 23. april 2016

40 år siden Ramones første album

Rolling Stone skriver om The Ramones
I dag, 23 april, er det nøyaktig 40 år siden The Ramones ga ut sitt første album, som rett og slett het "Ramones". De så ut som langhårede hippier, men det var tregrepspunken som ble født. Allerede året etter, i 1977 kom det to album til, og ytterligere et i 1978. Det var et oppgjør med en rockemusikk som hadde blitt stadig lengre, kjedeligere og mer intetsigende.

Selv kan jeg ikke skryte på meg å ha hørt så mye på Ramones dengang,  Jeg var 10 år våren 1976, og helt uvitende om Ramones, som ikke kom på noen hitliste, Og da jeg 2-3 år senere lette andre steder og oppdaget punken, var det den mer politiserte britiske utgaven jeg likte best, for selv om The Clash, The Jam, The Stranglers, Siouxsie og alle andre sa at spilte musikk nettopp fordi de var inspirert av The Ramones, virket det allerede som toget hadde gått. The Ramones var blitt litt som en karikatur av seg selv, et band som startet det hele, men ikke klarte å fornye seg og heller ikke klarte å knekke den kommersielle koden, selv om de gjorde flere forsøk. Ja, de inviterte til og med Phil Spector til å produsere sitt femte album. Det som virket farlig i 1976 virket litt slitent i 1980.

I dag hører jeg mer på Ramones enn på nesten noe annet fra samme periode. Henter man frem (eller streamer heter det vel nå for tiden) disse gamle albumene med tregrepspunk fra den gang tror ikke det er noe som har holdt seg like bra. Mye sint musikk fra sent 70-tall var rett og slett ikke særlig bra. Men the Ramones spesielle poplåter, inspirert av blant annet Beach Boys og Bay City Rollers, men med dobbelt så raskt tempo og med Joey Ramones såre vokal, er blitt klassikere.

Egon Holstad og Helge Skog i iTromsø, som skriver landets for tiden beste musikkspalte, hadde også et annet viktig poeng da de markerte Ramones 40-årsjubileum for noen dager siden med spalten: "20 Ramones-låter du ikke er lei av". Der har de plukket ut 10 favorittlåter hver fra Ramones katalog, men bevisst latt være å ta noen fra det første albumet, for å vise at det er ganske mange andre låter enn de helt opplagte det er verdt å grave frem fra glemselen. De skryter veldig av den nedvurderte Phil Spector-produserte "End of the Century", og har dessuten funnet plass til flere låter fra de siste albumene fra 90-tallet. Selv om de er ujevne har også disse så mange bra låter at det er krevende å velge hva som bør være med på en topp 20-liste. Og det er dessuten en veldig god påminnelse om at det er mange glemte godbiter her for oss som er interessert i å lete.

Rolling Stone Magazine har derimot konsentrert seg om tilblivelsen av det første albumet i artikkelen "Ramones debut LP - 10 things you did't know" der de blant annet skriver om hvor dårlig råd Ramones hadde og var nødt til å holde produksjonskostnadene nede på et minimum for å spare penger:

"Sire Records shelled out $6,400 on the Ramones's debut. It was a hilariously small figure even for 1976, when spending half a million dollars on an album was not uncommon. Recording was completed in just seven days. Punk aesthetics aside, there was a more practical reason for speed: The band was paying for the studio time out of their advance, so every minute counted. "We were rushing through it because I was conscious that whatever money we wanted was ours and that we just had to pay all this money back," Johnny wrote in his autobiography. "So whenever the engineer would ask me how I felt about a take, I'd say, 'Oh, that's the best I ever played it. I don't think I'll ever play it that well again.' And we'd move on."

Jeg har vært inne på at Ramones fikk langt større betydning som inspirasjon for andre enn som kommersiell suksess selv. Derfor har The Guardian funnet frem til noen av alle dem som var lot seg inspirerer for 40 år siden i artikkelen "Forty years of the Ramones: ‘They were the smartest dumb band you ever heard". Blant mange ganske morsomme betraktninger om dette litt underlige og litt vanskelig kategoriserbare fenomenet, sier Ramones produsent Craig Leon at det kanskje er lurt å ikke prøve å lage for bastante kategorier:

They were a return to streamlined, minimal rock with a strong pop element – they liked Herman’s Hermits and the Bay City Rollers as much as the Stooges. They were also very influenced by comic books and pop culture. Remember Superman and the Bizarro World – where everyone was the antithesis of their Earth-like counterparts? The Ramones were the Bizarro World Beatles. They had an independent, devil-may-care attitude, but they weren’t anarchists like the Sex Pistols. They weren’t interested in revolution. If anything, they were politically conservative, more anti-hippie."