Et landsmøte åpnes alltid av en tale fra partilederen, Erna Solberg, som også er statsminister. Hun tok opp mange viktige saker, både nasjonale og internasjonale, både politikk som er gjennomført av regjeringen og utfordringer vi må gå løs på fremover. Det er viktig når vi kan vise til konkrete resultater, men det er enda viktigere å bli enige om hva som er viktigst å løse fremover.
Blant disse utfordringene er det at noen av ulike grunner ikke henger med i skolen, ikke får den kunnskapsmessige verktøykassen som kreves og som derfor ofte faller fra i videregående skole eller i høyere utdanning. Erna Solberg brukte mye tid på denne utfordringen og lovet landsmøtet at den neste store satsingen i norsk skole ikke handler om leksefri skolefritid eller skolemat. Den må handle om tidlig innsats for å at færre blir hengende etter og etter hvert risikerer å faller fra. Å finne bedre svar på denne utfordringen er så viktig at jeg like gjerne siterer hele den delen av talen der statsministeren snakket om den neste store satsingen i norsk skole:
"De første årene i skolen er spesielt viktige. Barna skal lære seg alfabetet, knekke lesekoden, lære seg tall og regning. De skal lære seg gode arbeidsvaner og få et godt forhold til skolen og til læring. De som lykkes med det, har mye å se frem til. Men de elevene som allerede her blir hengende etter, risikerer å aldri ta igjen det tapte. For mange faller fra i videregående skole. For mange ender opp utenfor arbeidslivet. For mange får ikke ta del i de mulighetene vårt samfunn kan by på.
Vi hører ulike partier snakke om at den neste store skolereformen skal være skolemat. Eller skolefritid. Eller leksefri skole. Her står det viktigste veivalget i skolepolitikken i årene som kommer. På Høyres vegne kan jeg si: Vår neste satsing i skolen skal være tidlig innsats på småskoletrinnet slik at færre blir hengende etter. La meg forklare nærmere hvorfor.
Høyre har gjennomført de to store endringene i skolen de siste årene: Kunnskapsløftet og Lærerløftet. Kunnskapsløftet var et brudd med rekken av reformer som svekket kunnskapsfokuset i skolen. I Kunnskapsløftet la vi vekt på at elevene skulle lære mer. På de grunnleggende ferdighetene, og på å forberede elevene på det kommende kunnskapssamfunnet. Kommunene og fylkeskommunene fikk et større ansvar som skoleeiere.
Lærerløftet er vi midt inne i. Vi har startet en massiv videreutdanning av lærere. Satsingen er nær tredoblet etter at vi kom i regjering. Og lærerne er ivrige. I år søkte hele 10 627 lærere, noe som var ny rekord igjen. 6 635 av dem fikk ja fra sin kommune. Vi stiller krav om at alle lærere fra 1. klasse har fordypning i fagene de underviser i. Vi legger om lærerutdanningen til en 5-årig masterutdanning og vi skjerper opptakskravene. Vi innfører nye karriereveier og går løs på unødvendig byråkrati og rapporteringskrav. Målet er å heve læreryrkets status, og gjøre det enda mer spennende og attraktivt å bli lærer. Enda bedre lærere er nøkkelen til at alle elever skal få med seg de verktøyene de trenger for å klare seg i livet. Mange har snakket om at læreren er viktigst. Nå har vi en regjering som også gjør noe med det.
Med Kunnskapsløftet og Lærerløftet legges to viktig grunnstener på plass. Dette er viktige reformer, men ikke tilstrekkelig for å oppnå en skole som skaper muligheter for alle. Den siste PISA-undersøkelsen viser at rundt 1 av 5 elever går ut av grunnskolen med så svake ferdigheter at de kan få problemer med videre skolegang eller arbeid. For et konservativt parti som vårt, som tar sitt sosiale ansvar på alvor, er det noe vi er forpliktet til å ta tak i. Det å få alle med i de første, viktige skoleårene må derfor være den neste nasjonale satsingen vi gjennomfører. Hvis vi lykkes, kan vi oppnå både mindre frafall og mindre utenforskap. Det vil være et tungt bidrag for å bekjempe økende sosiale forskjeller i samfunnet. Vi må unngå at de som møtte til første skoledag like forventningsfulle og spente som alle andre, ender opp frustrerte og uoppmerksomme ved skolepulten i andre og tredjeklasse. Vi må unngå at skolen for dem betyr nederlag på nederlag. Vi må, kjære landsmøte, skape en skole hvor flere opplever seire og mestring.
Mulighetslandet Norge starter med å gi alle barn et godt utgangspunkt - en mulighet til å bruke sine evner og talenter. Finland trekkes ofte frem som et land vi bør la oss inspirere av i skolepolitikken. Finland setter inn den ekstra innsatsen de første årene. De forebygger der vi forsøker å reparere. Høyre vil derfor innføre en plikt for skolene til særskilt oppfølging av elever som blir hengende etter. Ikke fordi barna har fått en diagnose. Tvert imot må dette være basert på lærerens faglige skjønn om hvem i klasserommet det er som trenger litt ekstra hjelp for å henge med resten av klassen. Det kan for eksempel skje ved at elevene det gjelder får særskilt undervisning i små grupper i en avgrenset periode. Forskning viser at dette er svært effektivt for elever som begynner å få problemer med å henge med.
Kjære landsmøte, i skolepolitikken står vi overfor viktige veivalg om hvor vi skal bruke de store pengene. Da kan ikke svaret være skolefritid, skolemat eller leksefri, svaret må være å løfte elevene som tidlig blir hengende etter.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar