tirsdag 12. april 2016

Velferdsteknologi virker

Det er en veldig interessant sak på nettsidene til tidsskriftet Dagens Medisin om velferdsteknologiprosjektet Velferdsteknologi i sentrum (ViS) som er gjennomført i fire bydeler i Oslo. I forbindelse med et besøk Bent Høie gjennomførte sammen med Trine Skei Grande for noen dager siden mottok han en rapport om resultatene av prosjektet. Dagens Medisin skriver:

"Teknologien som har inngått i prosjektet er trygghetsalarm, medisindispenser og et system som registrerer blodsukker, blodtrykk, kroppstemperatur, lungefunksjon og lignende. Dersom unormale verdier blir registrert, går alarmen i en responssentral der det sitter helsepersonell klare til å kontakte eller rykke ut til pasienten. 

Rapporten konkluderer med at pasientenes bruk av sykehustjenester gått ned etter at de fikk ta i bruk slik velferdsteknologi: Antall polikliniske konsultasjoner har gått ned med 34 prosent, antall innleggelser er redusert med 19 prosent, mens antall liggedøgn har sunket med 33 prosent. Tallene er basert på et utvalg bestående av 95 pasienter. Teknologien har også ført til mindre bruk av hjemmesykepleie: Antall besøk var redusert med 34 prosent, mens tiden pleierne har brukt hos pasientene hadde sunket med 59 prosent seks måneder etter at teknologien ble tatt i bruk. Tallene er basert på et utvalg bestående av 172 pasienter. De økonomiske konsekvensene av denne teknologibruken er ifølge rapporten at bydelene, sykehusene og brukerne selv sparer i gjennomsnitt 73.000 kroner årlig per pasient."

Dette er et en velferdsreform som er ganske unik fordi den ikke medfører høyere kostnader for det offentlige. Tvert imot er det slik at bruk av velferdsteknologi i de fleste tilfeller både gir et bedre tilbud til mennesker som ønsker å bo lengre hjemme ved å ta i bruk teknologi og tjenester som skaper en tryggere hverdag og samtidig sparer samfunnet for penger ved at det koster mindre enn alternativet, som i mange tilfeller vil være institusjonsplass.

Derfor har også Produktivitetskommisjonen interessert seg for velferdsteknologi som strategi for å møte det at befolkningen blir eldre og at flere vil trenge ulike omsorgstjenester. De viser både gjennom en tabell på side 225 i papirutgaven og i teksten i sin andre rapport at de også tror at gevinstene kan bli svært store om vi lykkes. Produktivitetskommisjonen skriver:

"En norsk gjennomsnittskommune har i dag om lag 12 000 innbyggere, tilbyr rundt 100 sykehjemsplasser og har om lag 460 mottakere av hjemmehjelp. En beregning som Ny Analyse har gjort viser at dersom kommunene klarer å tilby tilfredsstillende tjenester hjemme til brukere med et begrenset til moderat behov for bistand, vil gjennomsnittskommunen kunne frigjøre driftskostnader på rundt 25 mill. kroner årlig i 2030 og 55 mill. kroner i 2040 sammenlignet med om den skulle fortsette som i dag. På landsbasis betyr dette årlige besparelser på 23 mrd. kroner i 2040, og at 19 000 flere kan bli boende hjemme i stedet for på institusjon. Tabell 7.3 illustrerer potensielle besparelser med ulike forutsetninger om effekt av velferdsteknologi. Smart bruk av teknologi, kombinert med en tilpasning av arbeidsrutiner, vil bidra til modernisering av tjenestene."

Fremskrivninger av kostnader knyttet til eldreomsorg er ofte litt deprimerende lesning. Men disse eksemplene viser at vi også her har lov til å være teknologioptimister og tenke at det finnes løsninger som er bedre enn dagens løsninger, både for den enkelte og for statsbudsjettet.