Vi fornyer, forenkler og forbedrer

Heftet i PDF-versjon her 

At regjeringen er i gang med å gjennomføre ganske store endringer i offentlig sektor tror jeg de fleste har fått med seg. Det jobbes både med store strukturreformer, som kommunesammenslåinger, politireform, nytt veiutbyggingsselskap, ny organisering av jernbanesektoren og sammenslåinger av universiteter og høyskoler, og med reformer som gir brukerne økt valgfrihet og en enklere hverdag, som forenklinger i Plan- og bygningsloven, frie brukervalg  i helsesektoren og brukerstyrte personlige assistenter for funksjonshemmede. For å nevne noe.

Dessuten jobbes det med å forenkle regelverk, fange unødvendige tidstyver, skrive offentlige brev og dokumenter på et klart språk og digitalisere offentlige tjenester. Det pågår rett og slett et omfattende arbeid i offentlig sektor for å fornye, forenkle og forbedre, slik at den mer krevende økonomiske hverdagen Norge nå går inn i, med lavere olje- og gassinntekter og færre personer i arbeid for hver pensjonist, også følges opp av en omstillingdyktig offentlig sektor. Vi kan få til mye med en innovativ og omstillingsdyktig privat sektor og ved å legge til rette for flere gründere, men uten en offentlig sektor som tar sin del av ansvaret for å jobbe smartere og holde det samlede utgiftsnivået nede, blir det ikke mulig å lykkes.

Det som noen ganger kan være vanskelig er å holde oversikten over sammenhengen mellom alle de enkelte reformene og tiltakene regjeringen har igangsatt og vite langt vi har kommet på de ulike områdene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor laget et nytt hefte, "Offentlig sektor fornyes, forenkles og forbedres" (her i PDF-versjon på regjeringen.no), som gir en oversikt over hva som er igangsatt og hva som er gjennomført. Når det gjelder de store strukturreformene er det i tillegg lurt å lese om dem de meldingene og proposisjonene som er lagt frem for og behandlet i Stortinget for å få med seg dybden og detaljene, mens dette heftet er ment å gi en oversikt over sammenhengen i omstillingsarbeidet.

Heftet starter med et forord av Jan Tore Sanner der han skriver overordnet om hvorfor vi forenkler og fornyer offentlig sektor, og hvorfor dette først og fremst handler om å skape en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv. Han bruker et helt konkret enkelteksempel som illustrerer hva det handler om i stort:

"Et av forbedringsprosjektene som har gjort størst inntrykk på meg heter «Hvis pasienten fikk bestemme». Det ble gjennomført av Oslo Universitetssykehus. Prosjektet så på hvordan pasientene opplevde prosessen fra mistanke om brystkreft og til utredning. Ventetiden ble redusert med inntil 90 prosent. I mange tilfeller fra 12 uker til mindre enn en uke. Slik slipper mange mennesker å vente i ukesvis i uro. Samtidig sparer sykehusene ressurser."

Neste del av heftet tar for seg hvorfor vi må fornye, forenkle og forbedre. Det handler blant annet om lavere oljeinntekter i fremtiden, færre yrkesaktive for hver pensjonist, fallende produktivitet og om at befolkningen, selv om vi generelt er ganske tilfredse med stat og kommune, mener at offentlig forvaltning bør kommuniserer bedre og bli langt mer brukervennlig enn i dag.

Så beskrives de ulike tiltakene for å fornye, forenkle og forbedre, område for område. Det skrives om arbeidet med å fjerne tidstyver (oppdatert oversikt over status på nettet her), Program for bedre styring og ledelse i staten (som har en egen blogg her), ny statlig arbeidsgiverpolitikk (ny arbeidsgiverstrategi her) og bedre samordning av statens innkjøp gjennom sentrale innkjøpsavtaler.

Deretter følger en gjennomgang av noen av de viktigste tiltakene som er gjort for digitalisere offentlige tjenester. Mens de som vil ha hele oversikten naturligvis leser den nye stortingsmeldingen om Digital agenda.for Norge på 250 sider i tillegg. Denne delen av heftet avsluttes med en beskrivelse av de viktige strukturendringer i statsforvaltningen så langt i denne stortingsperioden og en oversikt over statlige arbeidsplasser som er flyttet ut av Oslo, i alt over 300 til nå. Et godt eksempel på at effektivisering og lokalisering utenfor Oslo kan kombineres på en god måte er når de tidligere klageorganene i helsesektoren er samlet i en felles virksomhet lokalisert til Bergen.

Fra side 25 og utover blir det veldig konkret, med en eksempelsamling der flere av de viktigste forenklingene som har effekt for næringslivet, innbyggerne og innad i forvaltningen selv er beskrevet. Hvis det fortsatt er noen som lurer på om det kommer noe konkret ut av arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre er det mange svært gode eksempler på hvilken effekt det har på disse sidene. 

Heftet avsluttes med en oversikt over hvordan antall ansatte i statsforvaltningen har utviklet seg over tid. De siste to årene har veksten vært på 6170 personer, eller 4,4 prosent. Den største veksten, på over 2100 årsverk, har vært innenfor Justisdepartementets ansvarsområde, noe som betyr flere ansatte i politiet og i kriminalomsorgen, og innenfor høyere utdanning og forskning.der det er blitt over 2800 flere årsverk. Veksten kommer med andre ord der det er politisk prioritert at det skal vokse, slik jeg ogås har blogget om før. (Men fordi innrapporteringen i fjor skjedde på en annen måte enn tidligere år, gjennom den nye A-ordningen, har det tatt litt tid å få frem sammenlignbare tall. Det vi nå ser er at veksten har vært en del mindre enn de første oversiktene - og avisoverskriftene - ga inntrykk av. Blant annet fordi verken forvaret eller NAV har vokst slik de første tallene først ga inntrykk av).

Heftet vårt om hvorfor og hvordan offentlig sektor fornyes, forenkles og forbedres kan anbefales som lesestoff til alle som har behov for en samlet oversikt over det som nå gjøres på ulike områder. Noe av arbeidet handler om å forenkle lov- og regelverk eller å digitalisere tjenester på en slik måte at tiltaket kan utkvitteres når jobben er gjort.  Andre tiltak handler om et mer langsiktig arbeid med å bygge en kultur for kontinuerlig forbedring - i form av å hele tiden finne nye gevinstmuligheter, identifisere flere tidstyver som kan fjernes, jobbe med å skrive på et språk som folk forstår, løfte frem områder som kan løses bedre med mer samordning mellom sektorene og peke på oppgaver som kan løses bedre av andre enn politikere og offentlige ansatte.

Det å bygge organisasjonskulturer som liker omstilling og aktivt leter etter bedre løsninger blir enda viktigere fremover. Det gjør lederrollen enda viktigere enn før og mye av det som omtales i heftet handler om å detaljstyre mindre og sette ledere bedre i stand til å lede dette viktige arbeidet. For som jeg blogget om for noen dager siden da jeg skrev om våre forventninger til toppledere i staten så må vi forvente at ledere i offentlig sektor tar ansvar for å bruke handlingsrommet de har til å lede omstilling. Det femte av punktene Jan Tore Sanner la vekt på der var:

"Vis gjennomføringskraft når beslutninger skal iverksettes. Utnytt det handlingsrommet som er der for at ledere skal lede. Sørg for gode beslutningsprosesser som involverer. Ta initiativ til samarbeid på tvers av sektorer når det er nødvendig for at resultatene skal bli bedre og si fra når andre går i veien for et godt resultat. Men ikke skyld på andre når dere har ansvaret og virkemidlene."