tirsdag 13. januar 2015

Lønnsomme og ulønnsomme oljeprosjekter

E24s oversikt over lønnsom og ulønnsom oljeproduksjon
De første nettavisene var stort sett papiraviser på skjerm. Praktisk for leseren fordi journalistene publiserte ferske nyheter døgnet rundt og lett å bli oppdatert, men ikke revolusjonerende på innholdssiden. Dette har gradvis endret seg og i dag bruker gode nettaviser video og infografikk på måter som gjør dem til helt andre og mer interaktive medieprodukter enn de tradisjonelle plattformene. De kan hjelper oss grave frem kunnskap selv ved å tilby gode verktøy.

Et eksempel på dette er infografikken E24 har i dag om lønnsomheten i alle olje- og gassfeltene som skal bygges ut på norsk sokkel de neste årene. Arealet på rutene representerer den anslåtte produksjonen, mens tallet forteller hvor lønnsomt eller ulønnsomt det er å produsere et fat olje fra hvert felt gitt dagens oljepris. Tallet oppdateres fortløpende i sanntid når oljeprisen svinger. Klikker man på de enkelte rutene får man opplysninger om hvem som er operatør for feltet, hvor mange fat som skal utvinnes, når plan for utbygging og drift ble vedtatt eller er planlagt fremmet, hvilket år produksjonen skal starte og hvilken oljepris som kreves for at feltet skal være lønnsomt.

Bare ved å kaste et raskt blikk på bildet ser man at det er noen utfordringer her. Det er noen store prosjekter som fortsatt har positive tall, som Johan Sverdrup, Åsgard LP og Valemon. Men det er også flere store felt som trenger en betydelig høyere oljepris. For eksempel forteller grafikken at Johan Castberg-utbyggingen trenger en oljepris på 71 USD pr fat for å være lønnsom, Goliat må ha en oljerpris på 57 USD, mens Snorre Late Life må ha en oljepris på 75 USD. Mest problematisk, i følge denne oversikten, er Statoils King Lear, som riktignok ikke skal vedtas før i 2019, men som vil kreve en oljepris på 99,6 dollar, over det dobbelte av dagens pris.

Så selv om infografikken er flott så er budskapet rimelig utfordrende for både oljeselskaper, leverandører og for den norske statskassen. Men det er kanskje en liten god nyhet i dette, midt oppe i alt det dystre. Det er at et krevende marked som vi har nå vil favorisere de som er omstillingsdyktige og innovative. I gode tider løftes alle. Virkelig vanskelige tider skiller de dyktigste fra de mindre dyktige og premierer de som har evne til å omstille. Det er en situasjon norske teknologimiljøer har vist at de behersker. De kommer opp med nye konsepter og teknologier som tåler nye rammebetingelser.

Kriser kan være innovasjonsfremmende for næringslivet dersom de brukes på riktig måte. Det samme gjelder også i offentlig sektor. Hvis det er slik at oljeaktivitet og norske oljeinntekter skal gå nedover kan vi ikke fortsette som før. Da må vi gå løs på omstilling og reformer, både i kommune og stat slik vi er i gang med, som gjør oss bedre rustet til å møte en fremtid der Norge skal være langt mindre oljeavhengig enn i dag.