La det bli lys

"Let there be light" heter første kapittel i helgens The Economist gjennomgang av hvordan bedre energiteknologier og tjenesteinnovasjon fører til energimarkeder som er i kraftig endring. Energi er et tema jeg har blogget om ganske ofte de siste årene (her er listen med innlegg på bloggen som er tagget med "energi"), ganske enkelt fordi energibransjen de siste årene har gått fra å være nokså statiske saker til å være blant de mest innovative bransjene. Noe som også har fått store markedsmessige og politiske konsekvenser.

I sin meget leseverdige ny "special report" om energi går The Economist gjennom noen konkrete teknologiskift og markedsinnovasjoner i energibransjen og knytter dette direkte til oljeprisfallet vi har sett den siste tiden (noe The Economist også spådde i artikkelen "Yesterday's Fuel" sommeren 2013). Disse innovasjonene ville vært viktige hver for seg, men summen av dem gjør dette ekstra kraftfullt:

For det første handler det om konkurransedyktig fornybar energi, og da særlig solenergi som mange steder i veden er i ferd med å bli konkurransedyktig uten subsidier. The Economist skriver blant annet:

"Along with worries about pollution from other fuels, the biggest boost to solar—both in the rich and the emerging world—is its plummeting cost. In a recent report on solar electricity the IEA noted that the cost of solar panels had come down by a factor of five in the past six years and the cost of full PV systems, which include other electronics and wiring, by three. The “levelised cost” (the total cost of installing a renewable-energy system divided by its expected energy output over its lifetime) of electricity from decentralised (small-scale) solar PV systems in some markets is “approaching or falling below the variable portion of retail electricity prices”, says the report. The IEA expects the cost of solar panels to halve in the next 20 years. By 2050, it predicts, solar will provide 16% of the world’s electric power, well up from the 11% it forecast in 2010."

Det andre området som opplever en rivende teknologisk utvikling er batteriteknologi. Den mest opplagte gevinsten er at elektriske biler blir stadig mer konkurransedyktige, også uten store avgiftsfordeler eller andre politiske vedtatte særordninger. Men en annen og minst like viktig gevinst er at bedre batterier gjør det mulig å løse et av de store problemene med sol- og vindkraft, at de bare produserer når solen skinne og vinden blåser og ikke nødvendigvis på de tidspunktene man trenger energien. Med bedre batterier kan overskuddsproduksjon lagres og benyttes når man trenger den. The Economist skriver:

"The storage business is booming. Navigant, a consultancy, reckons that in 2014 alone projects amounting to 363MW were announced. BNEF estimates that by 2020 some 11.3GW will be installed, 80% of it in America (chiefly California), Germany, Japan and South Korea, and that investment in storage by then will be running at $5 billion a year. The biggest advantage of storage is that it dispenses with the most inefficient part of the power industry: the generating capacity that is held in reserve to meet peaks of demand. In the state of New York, for example, one-fifth of the generating capacity runs for less than 250 hours a year. By some counts, a megawatt of storage replaces roughly ten megawatts of such generating capacity—an irresistible saving."

Et tredje innovasjonsområde The Economist skriver om er kombinasjonen av "smart grids" som bruker informasjonsteknologi til å koble tilbud og etterspørsel på bedre måter, sammen med nye og innovative forretningsmodeller, som for eksempel lar strømkunder være produsenter som kan selge overskuddsenergi fra solpanelene sine på taket til nettselskapet. Det gamle strømnettet var laget for å transportere høyspent energi over lange avstander fra store kraftverk og inn til byene der kundene bor. Morgendagens nettverk blir langt mer avanserte:

"As a result, the power grid is becoming far more complicated. It increasingly involves sending power at low voltages over short distances, using flexible arrangements: the opposite of the traditional model. In some ways the change is akin to what has happened in computing. A 2010 report for BCG, a consultancy, drew a parallel with the switch from mainframes and terminals to cloud storage and the internet. Traditional power stations and grids still play a role in this world, but not a dominant one. They have to compete with new entrants, and with existing participants doing new things."

Et fjerde viktig innovasjonsområde, som er hovedtema i siste kapittel i denne gjennomgangen, er energieffektivisering. Den aller billigste og reneste energien er den vi ikke bruker i det hele tatt fordi vi kan klare oss uten. Også her er det slik at teknologiutviklingen gir oss nye og bedre måter å spare energi, men det er først nå når det kommer bedrifter som tilbyr kundene nye og smartere måter å hente ut disse gevinstene at det virkelig begynner å skje noe.