Mulig å effektivisere i departementene

Aftenposten har slått opp at kostnadene til kaffe kunne vært 40 prosent lavere i departementene dersom de hadde en felles innkjøpsavtale. Det er jo interessant i seg selv, men hovedpoenget i en ny rapport fra Capgemini med tittelen "Utredning om effektivisering mv at de administrative funksjonene i departementsfellesskapet" er at ganske mye mer enn kaffekjøp kunne vært løst mer effektivt og billigere, for eksempel ved å løse flere like oppgaver felles, og ved å lære av og kopiere de departementene som i dag løser sine administrative oppgavene mest effektivt.

De årlige kostnadene for de ulike administrative funksjonene i departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) er om lag 1922 millioner kroner. Rapporten er bestilt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og går igjennom hvordan ressursbruken er fordelt på de ulike departementene. Det er første gang det på denne måten er blitt utredet hvordan de administrative funksjonene i departementene kan effektiviseres. I KMDs pressemelding om rapporten som ble lagt ut på nettsidene i dag står det:

"I rapporten vurderes de ulike tjenestene, de som gjøres felles og de departementene gjør hver for seg. Ressursbruken i hvert departement måles. Rapporten viser at dersom alle departementer var like effektive som det mest effektive departementet, på det enkelte tjenesteområde, kan det oppnås en besparelse på om lag 210 millioner kroner i året. Dersom en holder personalfunksjonen utenfor, kan det oppnås en besparelse på om lag 180 millioner kroner i året. Dersom departementene som i dag har en høyere ressursbruk enn gjennomsnittet for departementene blir like effektive som gjennomsnittet, vil det kunne oppnås en besparelse på om lag 65 millioner kroner i året. Dette er et potensial som utrederne mener er et absolutt minimum som kan realiseres de nærmeste årene."

En slik rapport om ulikheter i ressursbruk for å løse administrative oppgave er naturligvis også litt ubehagelig i den forstand at det retter søkelyset mot at det er ganske store forskjeller og at noen klarer seg med betydelig færre ressurser enn andre for å løse samme oppgave. I noen tilfeller har dette kanskje en naturlig forklaring, mens det i andre tilfeller er slik at det er mulig å å hente ut store effektiviseringsgevinster. Åpenhet om kostnader og ressursbruk bidrar til at vi kan løse oppgavene på smartere måter enn i dag og frigjøre ressurser som både kan redusere offentlige utgifter og kan brukes på oppgaver som det skal satses mer på.