Et næringslivsvennlig Norge

Doing Business 2015

Svartmaling er en populær aktivitet, ikke minst i disse statsbudsjettider der mange, også i næringslivet, mener at de er oversett eller nedprioritert. Det er færre som reiser seg og sier at det er mye som er veldig bra her i Norge. Jeg ble derfor glad da jeg så at Innovasjon Norges nye direktør Anita Krohn Traaseth brukte et av sine første blogginnlegg i sin nye rolle til å slå fast nettopp det i et innlegg om "Snikoptimisme og fremtidstro".

Der skriver hun at EUs innovasjonsindeks plasserer Norge langt nede på sin liste, men stiller spørsmålstegn ved om det kan være riktig. Og hun bruker blant annet en bloggpost jeg skrev i 2010, "Bedre måter å måle innovasjon", der jeg etterlyste en modernisert indeks som i større grad tar høyde for den næringsstrukturen vi faktisk har, ved å måle innovasjon i tjenester, design og forretningsmodeller, og ikke bare nye produkter. Når jeg blir minnet om gamle innlegg her på bloggen er jeg dessuten veldig fornøyd med at at jeg i min gamle jobb ikke drev så mye med svartmaling, men var mer opptatt av hva vi må satse på for å mestre omstilling og bli enda bedre.

Anita Krohn Traaseth understreker i sin blogg to viktige grunner til at vi har gode forutsetninger for å lykkes med næringsliv her i Norge, på tross av et høyt kostnadsnivå. Den ene er at vi har en av verdens ledende kunnskapsbaserte økonomier som blant annet har transformert tradisjonelle råvarebaserte næringer som olje-, gass. og sjømatproduksjon til verdensledende kunnskapsnæringer. Vi har også et økende mangfold av innovative og kunnskapsintensive bedrifter i andre bransjer som bidrar til at Norge har en av de mest produktive økonomiene i verden.

Den andre grunnen til at vi har et godt utgangspunkt er at vi har et samfunn bygget på tillit. I bloggen beskriver hun dette slik:

"Norske arbeidstakere har en fantastisk evne til å ta initiativ og løse problemer på egen hånd, ofte uten å spørre sjefen om lov. Slikt kan virke urovekkende for dem som trives best med forutsigbarhet og kontroll, men gjør underverker når bedrifter møter en verden i kontinuerlig forandring. Tillit og frihet under ansvar er kjernen i endring, ikke klassisk kontrolltiltak og flere tellekanter."

Skal et næringsliv gjøre det bra må det også ha noen rammebetingelser fra det offentlige som gjør det mulig å lykkes. At dette fungerer ganske bra i Norge blir nå bekreftet i Verdensbankens nye rapport "Doing Business 2015 - Going beyond efficiency" der 189 land blir rangert etter hvor enkelt det er å drive en bedrift. Her er Norge på en svært sterk 6. plass, bak Singapore, New Zeeland, Hong Kong, Danmark og Sør Korea, men rett foran USA, UK, Finland, Australia og Sverige.

Hva er det som måles i denne rangeringen til Verdensbanken? Det er ganske mange forskjellige ting som alle er grunnleggende for det å drive næringsvirksomhet. Mye handler om i hvor stor grad myndighetene har et tillitsbasert forhold til bedriftene i landet i stedet for å drukne dem i byråkrati og tilsyn.

Indikatorene er delt inn i ti hovedkategorier. Den første handler om hvor raskt det går og hva det koster å etablere en ny bedrift. Norge gjør bra her og bedre enn i forrige undersøkelse. I Norge tar det fem dager, halvparten av OECD-gjennomsnittet. Andre kategori måler hva de koster og tiden det tar å få ulike offentlige tillatelser for arealbruk, bygg, utslipp, vann, avløp, helse osv. hvis man skal sette opp et lagerbygg. Flere ting kan forenkles i Norge, men også her går det rimelig bra med en 22. plass. Tredje kategori er tiden det tar å få tilkoblet elektrisitet til bedriften, som i følge undersøkelsen tar 66 dager i Norge.

Fjerde kategori er kostnaden og tiden det tar å tinglyse en eiendom. Her gjør Norge det meget bra, med bare en prosedyre og tre dagers behandling, mot 24 dager i gjennomsnitt i OECD. Femte kategori handler om rettigheter og tilgang til informasjon når det gjelder gjeld, kredittopplysninger osv, Sjette kategori gjelder beskyttelse av minoritetsaksjonærer i bedrifter og er et stort batteri av ulike indikatorer der Norge gjennomgående scorer høyt. Syvende kategori gjelder skatt, både hvor høy den er og hvor mye arbeid som må gjøres for å betale den. Selv om vi ikke har et lavt skattenivå er det i hvert fall enklere å betale skatt i Norge enn i mange andre land.

Åttende kategori ser på antall prosedyrer og kostnader knyttet til import og eksport av varer. Her gjør Norge det omtrent som OECD ellers. Niende område ser på hva som kreves av tid og penger når to parter havner i en konflikt om betaling i et kontraktsforhold. Mens det å finne en løsning i eksemplet som er valgt tar 280 dager og kostet 9,9 prosent av kontraktssummen i Norge, tar det 539 dager og koster 21,4 prosent av kontraktssummen i gjennomsnitts-OECD. Det tiende området gjelder kostnader og tid som kreves i konkursbehandlinger. Også her kommer Norge godt ut av sammenligningen.

Nå skal vi naturligvis ikke falle for fristelsen til å slå oss til ro med at alt er bra Mange andre land jobber hardt med å forenkle regelverk, fjerne unødvendig byråkrati, digitalisere arbeidsprosesser og legge til rette for at bedrifter skal følge seg velkomne. Det må også Norge gjøre, Det er fortsatt mye som kan bli bedre, blant annet jobber Kommunal- og Moderniseringsdepartementet med .forenklinger i plan- og bygningsloven og med å fjerne unødvendige tidstyver på andre områder som vil forenkle hverdagen ytterligere for næringslivet.