Mario Vargas Llosas siste roman "The Dream of the Celt" er en biografisk roman om menneskerettighetsforkjemperen og den irske frigjøringshelten Roger Casement. En god bok om en spennende, men også motsetningsfylt og sammensatt person som ble dømt til døden for forræderi og hengt i Pentonville Prison i 1916.
Rent fortellerteknisk er romanen bygget opp slik at annenhvert kapittel er lagt til Pentonville der Casement venter på en avklaring av om han skal henrettes og tenker igjennom viktige ting i livet sitt. Og annenhvert kapittel består av tilbakeblikk, i kronologisk rekkefølge, på det begivenhetsrike livet han levde, i Irland, Kongo, Brasil, Peru og Irland igjen.
Deler av "The Dream of the Celt" minner meg om Jens Bjørneboes "Kruttårnet", med noen lignende ubehagelige dypdykk i bestialiteten historie. Casement blir konfrontert med denne grenseløse ondskapen når han som ung mann deltar i noen av ekspedisjonene til Henry Morton Stanley, som gjorde flere oppdrag i Kongo på oppdrag fra kong Leopold II av Belgia. På et av disse oppdragene møtte Casement polakken Konrad Korzeniowski, en elvebåtkaptein på Kongo-elven, som senere kalte seg Joseph Konrad og ble verdenskjent for romanen Heart of Darkness om sine grufulle opplevelser i Kongo.
Etter dette blir Roger Casement britisk diplomat og leder blant annet tre ekspedisjoner som på vegne av det britiske utenriksdepartementet kartlegger menneskerettighetsbrudd. Først til Fristaten Kongo i 1903 for å finne ut hva kong Leopolds folk egentlig holdt på med, og deretter to reiser til gummiprodusentene dypt inne i peruviansk Amazonas i 1910 og 1911 for å avdekke overgrep mot indianerne. Disse reisene resulterte i rapporter som fikk enorm medieoppmerksomhet internasjonalt og Casement ble en slags menneskerettighetskjendis. Han ble også slått til ridder av den engelske kongen, en utmerkelse som senere ble inndratt.
Roger Casement, som selv vokste opp som protestant Nord-Irland, kom etter hvert til at han så en parallell mellom Irland og den undertrykkelsen han hadde sett i Kongo og Amazonas. Han blir en stadig mer radikal irsk nasjonalist, som gikk så langt som å flytte til Tyskland under første verdenskrig for å rekruttere og delta i opplæringen av irske tropper som skulle åpne en ny front mot britene med tysk støtte, et tvers igjennom mislykket prosjekt. Det er i forbindelse med dette, når han blir satt i land av en tysk u-båt på Banna Strand ved Tralee i forkant av det irske påskeopprøret i 1916, han blir arrestert og dømt til døden for forræderi mot landet som tidligere hadde feiret han som en stor diplomat og menneskerettighetsforkjemper.
Og det er som irsk frigjøringshelt Roger Casement blir husket, men jeg synes ikke Mario Vargas Llosa klarer å skive like levende om Irland som han skriver om Amazonas og Kongo. Men aller mest sentralt i boken er Casements sammensatte person, hans tro og tvil om ulike veivalg og hans homoseksualitet som ble kjent via noen dagbøker, og som ikke er spesielt kompatibel med streng irsk katolisisme. Det er denne flerdimensjonale og motsetningsfylte personligheten som gjør dette til interessant materiale for en roman. Ingen kan vite nøyaktig hva som rørte seg i hodet til Roger Casement, men Mario Vargas Llosa gir oss en troverdig og interessant versjon.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar