søndag 26. august 2012

Er forelesninger de nye papiravisene?

Er forelesninger de nye papiravisene? Det er det spenstige spørsmålet rektor Tom Colbjørnsen på Handelshøyskolen BI stiller i bloggen sin. Papiraviser sliter som kjent ganske kraftig i møte med digitaliseringen. Colbjørnsens poeng er at høyere utdanning nå står overfor en ganske lik digitaliseringsutfordring, men at det foreløpig nesten ikke er debatt om konsekvensene av dette:

"Sammenlignet med den debatten som går om konsekvensene av digitalisering i andre bransjer, for eksempel mediebransjen, er det påfallende lite diskusjon om de mer langsiktige konsekvensene som digitalisering har for måten vi driver høyere utdanning på. Ikke slik å forstå at vi neglisjerer digitalisering i akademia. Vi jobber mye med å ta IKT og internett i bruk i vår operative virksomhet. Det er de mer langsiktige konsekvensene av digitalisering det er lite debatt om."

Tom Colbjørnsen viser i bloggen til en artikkel av Christopher Caldwell i Financial Times om "Ivory towers will be toppled by an online ‘tsunami’. Der setter Caldwell det hele på spissen og skriver at:

"The internet is about to bring to university professors what it has brought to secretaries, journalists and music executives: unemployment. (...) Last month, the start-up consortium Coursera, which began with a few courses from Princeton, Stanford, the University of Pennsylvania and Michigan, got a dozen more schools to participate, including Virginia and the California Institute of Technology. Harvard, MIT and Berkeley collaborate on EdX, which, for now, is limited to a few courses in the quantitative sciences."

Nå er det ikke helt nytt at forelesningene fra universiteter tilbys online. Både iTunes U og YouTube EDU har vært på banen i noen år, så hva er det som gjør at det plutselig er snakk om en "tsunami" nå? I følge Caldwell handler endringen om at de har begynt med en rangering av studentene, i stedet for å bare tilby at du kan gjennomføre et kurs ved å følge noen forelesninger online. Det å bli rangert sammen med hundrevis av andre som tar de samme kurset tilfører en helt ny verdi.

Da Stanford-professorene Sebastian Thrun og Peter Norvig tilbød sitt program Computer Science 221, om kunstig intelligens, som et onlinekurs, var det 160 000 studenter som meldte seg på etter at de sa de ville la alle ifå vite hvilken rangering de hadde i forhold til de andre i klassen. Så kan man jo lure på om en arbeidsgiver nødvendigvis vil foretrekke en fra den priviligerte minoriteten som tar kurset på den tradisjonelle måten? Eller om en i toppsjiktet av de 160 000 studentene som nå har tatt kurset online er vel så attraktiv.

Jeg tror ikke det blir slutt på verken forelesninger eller universiteter med campus (det blir heller ikke slutt på trykksaker på papir), men det er sannsynlig at de mindre gode universitetene og høyskolene vil få noen store utfordringer med denne nye konkurransen. Dessuten fører et økt behov for å oppgradere kompetansen blant de som er i arbeidslivet til at ulike varianter av online læring vil utfordre mange av de tradisjonelle aktørene og arbeidsformene i høyere utdanning. Så det er helt rett å si at både forelesninger og papiraviser blir utfordret av nye virksomhetsmodeller, som muliggjøres av digitale teknologier

Alle som er opptatt av utviklingen på dette området, og om det virkelig blir like utfordrende å holde forelesninger som å gi ut papiraviser, oppfordres til å delta på konferansen Disruptive Education 2012 i november. Det blir en konferanse som nettopp vil adressere hvordan utdanningen vil se ut når utdanningssystemet utsettes for full digitalisering.