Blir utviklingsland ledende på innovasjon?

The Economist stiller i sist nummer spørsmål ved om utviklingsland ikke bare har tatt ledelsen i forhold til lave kostnader, men at de også er i ferd med å bli ledende i forhold til kreativitet og innovasjon. I en lederartikkel skriver de:

"Over the past five years China’s annual growth rate has been more than 10%, and India’s more than 8%. Yet even these figures understate the change that is taking place. Emerging countries are no longer content to be sources of cheap hands and low-cost brains. Instead they too are becoming hotbeds of innovation, producing breakthroughs in everything from telecoms to carmaking to health care. They are redesigning products to reduce costs not just by 10%, but by up to 90%. They are redesigning entire business processes to do things better and faster than their rivals in the West. Forget about flat—the world of business is turning upside down."

Disriptiv innovasjon er viktig i denne analysen, ikke minst disruptiv innovasjon som tar sikte på å etablere eller redefinere forretningsmodeller. Mens noen bedrifter er flinke til å lage nye og flotte produkter, har forretningsmodellinnovasjon som mål å redefinere spillereglene i en bransje, legge ned bransjer og skape den første bedriften i helt nye bransjer:

"Just as Henry Ford and Toyota both helped change other industries, entrepreneurs in the developing world are applying the classic principles of division of labour and economies of scale to surprising areas such as heart operations and cataract surgery, reducing costs without sacrificing quality. They are using new technologies such as mobile phones to bring sophisticated services, in everything from health care to banking, to rural communities. And they are combining technological and business-model innovation to produce entirely new categories of services: Kenya leads the world in money-transfer by mobile phone, for example."

I et langt spesialbilag med flere artikler går The Economist dypere inn i dette temaet og trekker frem flere spennende eksempler på hva som skjer nå i flere utviklingsland. Her skriver de om en innovasjon når det gjelder virksomhetsmodellen for sykehus som driver med hjerteoperasjoner, og om utvikling av nye vannfiltre i India. Å beherske forskningsbasert og kunnskapsbasert verdiskaping krever naturligvis at man har rikelig tilgang på kloke hoder. Man må eksempelvis utdanne nok ingeniører, kjemikere, biologer og it-folk. Men satsningen på å få flere til å velge disse utdanningene ser ut vil å være vel så vellykket i India og Kina som i vesten. The Economist skriver:

"Emerging countries in general, and China and India in particular, boast a huge number of relatively cheap brainworkers. Between them these two countries produce twice as many people with advanced degrees in engineering or computer sciences as the United States every year (more if you allow for the fact that 50% of American engineering degrees are awarded to foreigners, most of them Indians or Chinese). This is one of the main reasons why Western companies have started to move their R&D activities to the emerging world—and why companies such as Infosys and Huawei are challenging the Western giants."

Jeg tror dette er viktige analyser. Vi må gradvis vende oss til at land som Kina, India og Brasil ikke bare tilbyr lavere kostnader. De tilbyr også høyt utdannet arbeidskraft og de tilbyr i stadig større grad et innovativt klima der man kan etablere en avdeling for forskning og utvikling. Og som Fredrik Hären som besøkte NHOs årskonferanse i januar understreket så godt, så kan de unge kunnskapsarbeiderne i disse utviklingslandene mye om to kulturer, både sin egen og den vestlige. De vet derfor langt mer om oss enn vi vet om dem. The Economist viser også hvordan det blir stadig vanligere at bedrifter i utviklingland kjøper opp bedrifter i vesten. Ikke for å kutte kostnader slik det er når bedrifter i vesten kjøper bedrifter i utviklingsland, men for å skaffe seg kompetanse de ikke har:

"What is much more important to them is to acquire the skills, brands and distribution channels that will enable them to join the club of world-class companies. In many ways this is “reverse M&A” to complement reverse innovation: instead of Western companies buying cheap manufacturing in the developing world, emerging-market companies are buying sophisticated corporate machinery in the West."

Lederartikkelen og spesialbilaget (som jeg er litt usikker på om man kan lese i fullstendig versjon uten et abonnement) kan som sagt anbefales.