tirsdag 20. april 2010

Absurd motstand mot private helsetilbud

At den sittende regjeringen ikke er spesielt begeistret for private innslag innen helse- og omsorgstjenester er ingen nyhet. Men noen ganger blir denne motstanden mot private innslag så irrasjonell og så skadelig for tilbudet til pasientene at det fremstår som temmelig absurd.

Dagsrevyen hadde tirsdag kveld en svært instruktiv reportasje om hvordan staten nå betaler for operasjoner på et privat sykehus i Danmark fordi den er imot å la et privat sykehus i Norge som står klar til å ta imot pasienter ta ansvaret.

Det saken gjelder er hjerteflimmer, noe 65 000 mennesker i Norge har. 2500 av disse trenger en såkalt ablasjonsbehandling, et inngrep i hjertet som stiller en del krav til både kompetanse og utstyr ved sykehuset som skal gjøre jobben. Den årlige tilveksten er på 600-800 nye personer. Men det er bare kapasitet til å behandle 280 pasienter i året ved norske sykehus, og derfor ventetiden i dag på  2-3 år. Helsedirektoratet har sett på saken og anbefaler at en bygger opp ny behandlingskapasitet slik at en kan behandle 1000 pasienter (1400 prosedyrer) pr år. Det virker jo lurt.

Men så begynner det å bli interessant. For den private Feiringklinikken sier at de kan dekke dette behovet hvis de får lov av staten. Og de kan komme i gang i løpet av noen måneder. Noe av bakgrunnen for dette er at medisinsk teknologi gjør fremskritt og tradisjonell hjertekirurgi slik Feiringklinikken har drevet med tidligere er på vei ned. Men de har kompetansen og fasilitetene som skal til. Men det vil ikke regjeringen. Den vil heller bygge ut kapasiteten på de statlige sykehusene. Det tar flere år og i mellomtiden bruker staten 150 000 kroner pr pasient på å kjøpe behandlingstilbud på det private HjerteCenter Varde i Danmark. Helt sikkert et bra sykehus, men hvorfor er den rødgrønne regjeringen i Norge for å bruke private tilbud i Danmark, men mot at samme tjeneste kan kjøpes hos private tilbydere her i Norge?

Nå er det vanskelig å hevede at Feiringklinikken er spesielt kommersiell, den er drevet at LHL, en frivillig organisasjon for hjerte- og lungesyke. Den er dessuten svært populær blant pasienter og pårørende, noe som gjør at politikere fra alle partier alltid lover å støtte Feiringklinikken hver gang det er valgkamp. De tør vel ikke annet. Men ellers i året er det betydelig mindre å hente, selv om det virker helt innlysende at det nettopp på dette området ville være riktig å bruke en privat aktør.  Men i stedet for å gi et privat norsk  kompetansemiljø mulighet til å bygge opp et behandlingstilbud i Norge som samfunnet har stort behov for, velger regjeringen å kjøpe private sykehustjenester i Danmark. Det er vanskelig å forstå.