Dagsrevyen hadde tirsdag kveld en svært instruktiv reportasje om hvordan staten nå betaler for operasjoner på et privat sykehus i Danmark fordi den er imot å la et privat sykehus i Norge som står klar til å ta imot pasienter ta ansvaret.
Det saken gjelder er hjerteflimmer, noe 65 000 mennesker i Norge har. 2500 av disse trenger en såkalt ablasjonsbehandling, et inngrep i hjertet som stiller en del krav til både kompetanse og utstyr ved sykehuset som skal gjøre jobben. Den årlige tilveksten er på 600-800 nye personer. Men det er bare kapasitet til å behandle 280 pasienter i året ved norske sykehus, og derfor ventetiden i dag på 2-3 år. Helsedirektoratet har sett på saken og anbefaler at en bygger opp ny behandlingskapasitet slik at en kan behandle 1000 pasienter (1400 prosedyrer) pr år. Det virker jo lurt.
Men så begynner det å bli interessant. For den private Feiringklinikken sier at de kan dekke dette behovet hvis de får lov av staten. Og de kan komme i gang i løpet av noen måneder. Noe av bakgrunnen for dette er at medisinsk teknologi gjør fremskritt og tradisjonell hjertekirurgi slik Feiringklinikken har drevet med tidligere er på vei ned. Men de har kompetansen og fasilitetene som skal til. Men det vil ikke regjeringen. Den vil heller bygge ut kapasiteten på de statlige sykehusene. Det tar flere år og i mellomtiden bruker staten 150 000 kroner pr pasient på å kjøpe behandlingstilbud på det private HjerteCenter Varde i Danmark. Helt sikkert et bra sykehus, men hvorfor er den rødgrønne regjeringen i Norge for å bruke private tilbud i Danmark, men mot at samme tjeneste kan kjøpes hos private tilbydere her i Norge?
Nå er det vanskelig å hevede at Feiringklinikken er spesielt kommersiell, den er drevet at LHL, en frivillig organisasjon for hjerte- og lungesyke. Den er dessuten svært populær blant pasienter og pårørende, noe som gjør at politikere fra alle partier alltid lover å støtte Feiringklinikken hver gang det er valgkamp. De tør vel ikke annet. Men ellers i året er det betydelig mindre å hente, selv om det virker helt innlysende at det nettopp på dette området ville være riktig å bruke en privat aktør. Men i stedet for å gi et privat norsk kompetansemiljø mulighet til å bygge opp et behandlingstilbud i Norge som samfunnet har stort behov for, velger regjeringen å kjøpe private sykehustjenester i Danmark. Det er vanskelig å forstå.
Paul Chaffey har mye bedre innsikt i den politiske hverdagen enn meg, slik at analysen av sammenheng - eller mangel på sammenheng - mellom valgkampløfter og handling er noe jeg ikke kommenterer.
SvarSlettDa Feiringklinikken informerte om sine planer for ablasjonspasientene i 2009 førte dette til massiv mobilisering i Norsk Cardiologisk Selskap og fagmiljøene ved alle universitetssykehusene. Aksjonen kulminerte i et sterkt advarende brev til daværende statsråd Bjarne Håkon Hanssen. Det er utfordrende for ansvarlige politikere å orientere seg når fagmiljøene er så bastante. Både hans og nåværende statsråds holdninger (i hvert fall svarene) til spørsmålet bærer preg av denne advarselen. De regionale helseforetakene, med Helse Sør - Øst som "saksordfører" har fulgt opp med, i relativt skarpe ordelag, å gjøre det helt klart at et tilbud til disse pasientene fra Feiringklinikken ikke er ønskelig.
Jeg anbefaler alle som forsøker å gjøre seg opp en mening å gå tilbake i tid, og studere prosessen i forkant av Feiringklinikkens oppstart i 1989. De advarslene og argumentene som blir brukt mot oppstart av ablasjon nå, er nøyaktig de samme som ble brukt mot oppstart av kirurgi i 1989. Utarming av skjøre fagmiljøer, få spesialister, dårligere offentlig tilbud, komplekse problemstillinger som bare skal gjøres i universitetsmiljøer osv, osv.
Historien har vist at advarslene ikke slo til. Etableringen ble en udiskutabel suksess, og Feiringklinikken alene har operert nesten 19 000 pasienter med svært gode resultater, siden 1989. Men det som er mest relevant i forhold til advarslene er at det offentlige tilbudet ble ikke dårligere. Det ble mye bedre! Selv hardbarkede veteraner blant Feiringklinikkens medisinske kritikere innrømmer at konkurransen skjerpet dem.
All erfaring tyder på at det offentlige tilbudet til hjerteflimmerpasienter vil bli bedre dersom det blir supplert fra Feiringklinikken. Det som er helt sikkert er at det totale tilbudet til pasientene vil bli bedre, fortere.
Faktapåstandene i innlegget kan dokumenteres, mens spekulasjonene helt og holdent er undertegnedes personlige.
Stein Hytland